Aftenposten har vært blant de verste propagandamaskinene gjennom hele denne valgkampen. Det er på tide at pressefolkene i Akersgata tar en alvorlig selvransakelse – men i stedet går de til angrep på budbringeren.

Nylig ble en post jeg la ut på X repostet av Elon Musk, med kommentaren: «Norske medier har løyet til folket. De burde bli med på X for å lære sannheten.»

Aftenposten hjernevasker folk til å tro Trump er livsfarlig

Dette var en repost av mitt innlegg om den absurde nyheten om at krisetelefonen til Kirkens SOS glødet etter Donald Trumps valgseier på andre siden av Atlanteren. Aftenposten har hjernevasket folk til å tro at Trump er livsfarlig.

Det er mange naturlige vinkler norske medier kunne ha fulgt opp etter en slik nyhet. Hvordan har norske ungdommer blitt så sårbare? Er det lærere som formidler til unge at verden er på randen av kollaps? Hva har vi gjort for å gjøre folk så redde for et valgresultat i USA?

Aftenposten valgte å følge opp saken med overskriften: «Trump-seier har skapt uro. Elon Musk mener norske medier lyver for folket.» 

I tillegg til mitt meget korte sitat, har de hentet inn en professor som mener det er «voldsomt» å hevde mediene lyver, og en dame i redaktørforeningen som mener X er fylt med hatprat.

En av Norges største aviser gjentar det nøyaktig samme opplegget de fulgte i 2016. Den 10. november 2016, etter at Trump vant sitt første presidentvalg, prydet Aftenposten forsiden med en jordklode med Donald Trump inni, ledsaget av den engstelige teksten: «Vi er redde nå.»

Aftenposten 10. november 2016 la listen for reaksjonen på en valgseier for Donald Trump.

Dette forsideoppslaget alene viser hvor komiske Aftenposten og norske medier har blitt, men la oss spole frem til samtiden. I saken Aftenposten har skrevet, oppgir generalsekretær Lasse Heimdal i Kirkens SOS ble «litt stum» og påsto at det er en «nedsettende påstand om menneskene vi møter døgnet rundt» å si at de er hjernevasket. Men faktum er at norske medier driver med aktiv hjernevask. Det er ikke de som ringer Kirkens SOS sin skyld. Men kan noen forestille seg telefonstorm hos Kirkens SOS hvis Kamala Harris hadde vunnet? Neppe. Grunnen er enkel: Mediene har spunnet en massiv løgnkampanje mot en presidentkandidat – en kampanje så sterk at de begynte å tro på den selv.

Jeg har selv jobbet i lokalavis, regionavis og riksavis. Medienes fortellinger formes ofte av det de velger å utelate – de delene som ikke passer inn i det forhåndsbestemte narrativet.

Her er noen eksempler på hvordan Aftenposten har fôret norske lesere med vrangforestillinger og villedende informasjon, alt for å bygge en fortelling om at alt Trump sier, er løgn, og at han er farlig.

Da Donald Trump ble skutt i juli, innledet Aftenpostens USA-kommentator Christina Pletten med et Facebook-innlegg fra en amerikansk venn som spekulerte i at kulene var «uten krutt, falskt blod og skuespillere utkledd som Secret Service-agenter». Kan noen forestille seg en tilsvarende kommentar hvis Kamala Harris var nær ved å bli drept på direktesendt tv? Neppe.

Kjærlighetsbrev til USAs mest korrupte politiker

I en annen kommentar briljerer Pletten med å kalle Kamala Harris for «forbløffende smart». Senere snakker hun om The Dude fra The Big Lebowski som «USAs kuleste hvite mann» fordi han støtter Harris. Aftenposten hyllet også kuppet på Joe Biden, i det som nærmest fremsto som et kjærlighetsbrev til Nancy Pelosi – en 84-åring kjent som en av de mest korrupte politikerne i USA – for å ha kastet Biden til fordel for «historiske Kamala Harris». Ikke én gang reflekterte Pletten over om det kanskje var andre kvaliteter enn kjønn og hudfarge som veide tyngst for amerikanske velgere.

En personlig favoritt er Plettens analyse av presidentdebatten mellom Trump og Harris. I ingressen skriver hun: «Hvis USA velger Trump etter denne debatten, fortjener de ikke bedre.» Hun latterliggjorde påstander som at migranter spiser kjæledyr, til tross for at kilder og videoopptak viser at dette har skjedd. Hun latterliggjør også påstanden om at Harris ønsker å tilby gratis kjønnsoperasjoner for ulovlige innvandrere, noe hun selv har signert for i et dokument til ACLU i 2019 og bredt dekket av blant annet CNN, men som Pletten likevel avfeier som «latterlig».

I en sak om hvordan klima burde være førsteprioritet for amerikanske velgere, kaller Pletten Trump for «latterlig og livsfarlig» – noe som avslører en tung porsjon arroganse, når millioner sliter med å dekke grunnleggende behov som mat og drivstoff.

Når vi nærmer oss valgdagen, skrur Aftenposten propagandamaskinen opp til full styrke, med kommentarer som: «Europa forbereder seg på krig med USA dersom Trump vinner.» Er det en reell trussel? Nei, det handler om at Trump vil prioritere amerikansk industri. Etter Trumps valgseier utbrøt Harald Stanghelle: «Demokratiet er på vikende front.» Med andre ord, når demokratiet ikke gir «rett» resultat, er det en trussel mot demokratiet.

I tillegg kommer selvsagt alle mulige merkelige analyser av hvordan Trump fremsto sur og sliten dagen før han knuste Kamala Harris, og hun var sprudlende og glad. Det jeg ikke fikk plass til i resten av denne teksten, er selvsagt det utallet av referanser til hvordan Donald Trump er en «fascist», en merkelapp som burde reserveres for ekte fascister.

Hvis dere vil gjøre noe – gjør dette

Hvis dere i pressen ønsker å gjøre noe positivt, så start med en selvransakelse. Aksepter at andre mennesker har andre meninger, og at det er verdt å lytte også til dem. Inntil da vil folk fortsette å vende seg til alternative medier som Document og undersøke saker selv på X.

Dere har helhjertet forsøkt å innføre woke-ideologien i Norge, en ideologi som reduserer alle til hudfarge, kjønn og seksuelle preferanser. Det fører ingen steds hen og er latterliggjort i senk av seersuksesser som «What Is A Woman» og «Am I Racist», produsert av Matt Walsh og Daily Wire.

Hvis du ikke ser humoren i dem, er det deg det er noe galt med – for da er du bare ideologiens svar på en partikanin.

PS: Hvis dere er i tvil, sjekk Plettens kommentarer selv. De ligger der – en åpen dør til et alternativt univers.

Husk å følg Document på X. Støtt oss på Vipps 638941. 

Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her! Kjøp e-boken her.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.