I dag er det 86 år siden novemberpogromen – den såkalte Krystallnatten – som fant sted natten mellom 9. og 10. november 1938. Det var en bevisst del av den eskalerende antisemittismen som blomstret i Tyskland etter at nazistene kom til makten – en natt da jødiske butikker, synagoger og hjem ble satt i brann. Tusenvis av jøder ble slått, hundrevis ble myrdet, og titusenvis av jøder ble ført til konsentrasjonsleirer.
Nå ser vi igjen hvordan antisemittisme forgifter Europa. Men i dag er det islamister og venstreekstremister som står i spissen.
Natt til fredag ble hundrevis av israelske fotballsupportere angrepet i Amsterdam av grupper som ropte antisemittiske slagord. Overgrepene skjedde i forbindelse med at det israelske fotballaget Maccabi Tel Aviv møtte nederlandske Ajax i Amsterdam. Over 30 israelere ble skadet, hvorav flere måtte til sykehus. Landets myndigheter har nå fordømt gårsdagens angrep som antisemittisk.
Du kan selvsagt ikke sammenligne angrepene i Amsterdam med novemberpogromen i 1938. Men den virulente antisemittismen er den samme – i Nederland så vel som i andre europeiske land, ikke minst her i Sverige.
Her har antisemittismen eskalert til nivåer som jeg selv i hvert fall ikke har sett før i mitt liv. Støveltrampingen gir et taktfast ekko mens antisemittene marsjerer gjennom gater og torg og tar seg til rette i stadig mer av det offentlige rom.
Det vil ikke få noen konsekvenser, til tross for utallige vitnesbyrd om antisemittiske slagord, trusler og vold. Antisemitter i palestinaskjerf tolereres på en helt annen måte enn antisemitter i nazistiske uniformer. De kritiserer jo tross alt bare staten Israel … Og hvis noen tilfeldigvis roper noe på arabisk, betraktes det som rasistisk å stille spørsmål ved det.
Hva skjer når de ikke lenger nøyer seg med å rope slagord? De har allerede valgt seg ut journalister som var modige nok til å dekke dem – hvor lenge er det til de begynner å jakte på og slå jøder?
Jeg tror dessverre ikke det er så veldig langt unna. Spørsmålet er: Når setter Sverige ned foten? Før det skjer – eller etter at det er skjedd?
Teksten ble opprinnelig publisert i Det Goda Samhället og er publisert på nytt her med skribentens tillatelse.