Venstre-leder Guri Melby frykter konsekvensene for Norge når Donald Trump innfører sin «America First»-tankegang. Derfor bør Norge søke om EU-medlemskap, mener hun. 

Trump er imot frihandel, skeptisk til allianser og snakker ned internasjonalt samarbeid. I den grad han er interessert i verden utenfor Amerikas grenser, er blikket hans rettet mot Kina og Taiwan. Det vil få dyptgående konsekvenser for verden, Europa og Norge.

Dette skriver Melby i et debattinnlegg i Aftenposten. Hun er slett ikke den eneste som har argumentert på denne måten etter at det ble klart at Trump vant valget.

Hun peker på at både utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) og Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har påpekt at med Trump som president, blir Europa viktigere for Norge.

Så hvorfor vil de ikke ta debatten om et norsk EU-medlemskap?

Melby ser akselererende samarbeid i EU, og mer forpliktende samarbeid om saker som handel, helse og beredskap. Mens USA nå vil vende seg innover.

Dermed risikerer Norge å sitte igjen på perrongen mens EU-toget tøffer videre. Det bør få selv den mest ihugede EU-motstander til å revurdere Norges forhold til Europa.

Men EU-motstandere er som regel ikke positivt innstilt til et forpliktende samarbeid med EU. Noen forpliktende samarbeid virker ikke, og koster enorme summer, som klima. Samarbeidet når det gjelder masseinnvandring, er en total fiasko.

EUs tidligere sentralbanksjef Mario Draghi kom fredag til EUs uformelle toppmøte i Budapest. Der topper økonomi og konkurransekraft menyen.

Draghi står bak rapporten om EUs økonomiske framtid, som ble lagt fram tidligere i høst.

Svak økonomisk vekst, høye energipriser og enorme nødvendige investeringer, blant annet innen grønn omstilling og forsvar, er blant problemene EU må takle.

Sveriges statsminister Ulf Kristersson mener også at økonomien i EU er under hardt press.

EU har blitt hengende etter i konkurransen med USA og Kina, mener Kristersson.

– Fortsetter vi med det, vil Europa bli et museum, frykter han, og maner til tøffe reformer.

Mario Draghis plan for EU: Vekst gjennom «avkarbonisering»

Melby er også opptatt av sikkerhet. Hun nevner også krigen i Ukraina, og har tidligere sagt klart at hun mener EU og Norge må øke støtten til Kiev hvis USA reduserer sin støtte.

Noen vil innvende at vi allerede har Nato. Og la det ikke være noen tvil: Nato er vår sikkerhetsgaranti. Men sikkerhet handler også om infrastruktur, beredskap og evnen til å respondere raskt på kriser.

Er virkelig EU raske til å respondere på kriser? Den selvpåførte energikrisen er fortsatt et stort problem, og massiv satsning på såkalt fornybar energi virker heller dårlig.

I de fleste europeiske land har man underinvestert i sine militære styrker. Det vil ta mange år å sørge for en slagkraftig felleseuropeisk forsvarskapasitet.

Dessuten: Hvor dyktige har egentlig EU vært når det gjelder å skape sikkerhet for sine egne borgere?

Trump kommer ikke til å melde USA ut av Nato så lenge alle partnere faktisk overholder avtalene de har skrevet under på.

EØS-avtalen er tross alt ikke tilstrekkelig. Et eksempel på det er EUs helsesamarbeid, hvor Norge ikke får bli med på det institusjonelle samarbeidet. Det gjør at vi er dårligere rustet for en ny pandemi.

Også her bommer Melby kraftig, vil nok mange mene. Stadig flere mener at EUs håndtering av covid-19 var panisk, overdrevet og enkelte steder tyrannisk.

Nedstengningene er ett eksempel. Men verst var det at de uprøvde vaksinene ikke var helt frivillig noe sted. Uten vaksine kunne man f.eks. ikke fly inn i EU-land. Østerrike innførte ren vaksinetvang for hele befolkningen over 18 år.

Barth Eide beskrev forskjellen på EØS-avtalen og fullverdig EU-medlemskap slik: «EU kjenner Norges ambisjoner godt, men har hele tiden antydet at Norges ambisjoner må være moderate. Om denne avtalen sier de nå offentlig at det må være forskjell på å være EU-medlem og ikke å være det.»

Med andre ord: EU er lei av gratispassasjerer. Vi kan nemlig ikke få alle fordelene ved å stå utenfor, uten å måtte gi noe tilbake.

Her vil mange si at Norge slett ikke står utenfor. Antallet lover og reguleringer Norge har innført etter krav fra Brussel, har vel passert 15.000.

Vi er heller ikke «gratispassasjerer». Norge må overføre store summer til EU hvert eneste år. Det koster blant annet enorme summer å lønne over 30.000 overbetalte byråkrater og representanter i Brussel.

Gro Harlem Brundtlands Ap-regjering og Stortinget ignorerte fullstendig at det norske folk i to folkeavstemninger hadde sagt nei til EU-medlemskap. EØS-avtalen var forhandlet frem allerede 2. mai 1992, over to og et halvt før før den siste EU-avstemningen, 28. november 1994.

Så det Norge burde gjøre, er ikke å melde seg inn i et EU i krise. Norge burde heller melde seg ut av EØS. For tross alt ligger det da en handelsavtale klar i skuffen, og det er ingen grunn til å tro at EU-landene vil slutte å kjøpe olje, gass og fisk med det første.

Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her! Kjøp e-boken her.

Ytringsfriheten er under angrep. Abonner på frie og uavhengige Document.