Det er med en viss forundring vi har sett FrPs Sylvi Listhaug og Simen Velle ta til orde for støtte til den amerikanske visepresidenten Kamala Harris.

I en tid der partiet har bygget sin identitet på konservative verdier, nasjonalisme og en sterk kritikk av etablerte politiske systemer, fremstår denne støtten både overraskende og lite hensiktsmessig. Hva ligger bak en slik avgjørelse, og hvilke konsekvenser kan dette få for partiet og dets velgere?

FrP har tradisjonelt vært kjent for sin tilknytning til den amerikanske høyresiden, hvor Donald Trump har vært en dominerende figur. Trump har vært en felles referanse for mange av FrPs politikere, ikke bare når det gjelder innvandringspolitikk og økonomiske reformer, men også med hensyn til et klart og tydelig budskap om nasjonal suverenitet. At Listhaug og Velle heller velger å rette blikket mot Harris, som representerer en liberal og progressiv agenda, er intet mindre enn en paradoksal kursendring.

Kamala Harris har vært en sterk pådriver for en rekke politiske beslutninger som klart strider mot FrPs verdier. Hennes engasjement for omfattende innvandringsreformer, klimaendringstiltak og sosial rettferdighet står i skarp kontrast til FrPs politikk. Ved å støtte Harris signaliserer Listhaug og Velle en aksept av en politisk virkelighet som i stor grad er uforenlig med den plattform de selv har bygget. For mange av FrPs velgere kan dette oppfattes som et regelrett svik, der partiet setter politisk korrekthet over eget integritet.

FrP-leder Sylvi Listhaug og FpU-leder Simen Velle på valgvake til Den amerikanske ambassaden og AmCham på Trekanten i Oslo.
Foto: Heiko Junge / NTB

FrP har alltid vært opptatt av å bygge bruer mellom samarbeidspartnere internasjonalt, men en slik tilnærming kan i dette tilfellet virke mot sin hensikt. Valget om å støtte Harris kan tolkes som en avstandtaking fra partiets tradisjonelle allierte, mens det gir en hale av misnøye blant dem som fortsatt står ved Trump-fortellingen. I en tid der befolkningen i mange europeiske land også beveger seg mot en mer konservativ politikk, er denne støtteerklæringen uforståelig.

FrP må nå navigere i en kompleks politisk virkelighet. Med et tydelig skifte i retning av Kamala Harris kan partiet risikere å miste fotfeste blant sine mest dedikerte støttespillere. Det er essensielt for FrP å revurdere sin posisjonering og evaluere konsekvensene av en slik allianse. På den politiske arena er det lave toleransenivået for hykleri og inkonsistens noe partiet må ta til etterretning.

Det kan være klokt for FrP å ta et skritt tilbake og vurdere hvor de ønsker å plassere seg i det globale politiske landskapet. Å gi uttrykk for støtte til en politiker som representerer det motsatte av hva FrP står for, kan vise seg å være en feilvurdering både på kort og lang sikt.

Men det finnes en mulighet for at Listhaug har gjort et smart trekk her. Ved å distansere seg fra Donald Trump, og ikke minst nasjonalkonservative velgere i Norge, kan hun ha sikret partiet flere nye velgere fra Ap og Høyre. FrP har gjort det knallbra på alle målinger den siste tiden, så det er slett ikke umulig at det kan ligge et politisk mesterverk bak Listhaugs distansering overfor den konservative siden i Norge.

Vi vet at Listhaug fra før av også har tatt avstand fra Sverigedemokraterna og Jimmie Åkesson.

Hun vet at mange av de konservative velgerne etter all sannsynlighet vil stemme på FrP uansett, og dermed kan hun fiske stemmer fra nye fløyer som normalt sett ikke ville ha tatt i noe som har med FrP å gjøre ved å vise alle at hun er litt «woke».

Det man uansett kan trekke en slutning av her, er at FrP enten har beveget seg helt bort fra det politiske ståstedet det har vært tuftet på, eller så er dette kun et spill for galleriet.

Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her! Kjøp e-boken her.