Batterier ble for et år siden omtalt som «den nye oljen» av FREYR-sjef Tom Einar Jensen. Men nå er det tydeligvis tomt for olje, og FREYR endrer kurs.
Nå skrotes batteriplanene. FREYR har inngått en avtale om kjøp av Trina Solars solpanelfabrikk i USA, til 3,8 milliarder kroner. Selskapet skal bli «et ledende integrert solteknologiselskap i USA, med en klar plan for videre vekst og verdiskapning».
Det snakkes om store overskudd og 1800 arbeidsplasser i Wilmer, Texas, hvor anlegget ligger. Samtidig er Jensen ferdig som toppsjef, ifølge Finansavisen. Daniel Barcelo tar over sjefsstolen.
Men Jensen kommer nok til å klare seg økonomisk, ettersom han flyttes inn i en konsulentrolle med en lønn på over 330.000 kroner måneden. Han vil dessuten motta en sluttpakke på 3,5 millioner kroner.
I tillegg står det i sluttavtalen at ved gjennomføring av transaksjonen vil en tredjedel av Jensens aksjeopsjoner bli utøvd, mens resten av opsjonene vil utøves ved henholdsvis år 1 og år 2 etter gjennomføringsdatoen.
FREYR forventer et driftsresultat før av- og nedskrivninger (ebitda) på 75–125 millioner dollar i 2025.
– Vi er fornøyde med denne transformative transaksjonen, som umiddelbart posisjonerer selskapet som et av de ledende innen produksjon av solteknologi i USA, sier Barcelo i en børsmelding.
FREYR har nå beveget seg gjennom sin tredje energikilde, ettersom de startet som konsesjonstradere på vindkraft til markedet surnet i 2019.
Finansavisen meldte også for noen dager siden at batteriselskapet Morrow er i store problemer, og nå sier sjefen Lars Christian Bacher at AS Norge må bidra med større midler. De sier de er avhengig av at staten bevilger et lån på 1,5 milliarder kroner.
Det var feststemning da Morrow Batteries åpnet Norges første batterifabrikk i august.
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), Erna Solberg (H) samt LO- og NHO-toppene Peggy Høssen Følsvik og Ole Erik Almlid satt pent og pyntelig på første rad da Morrow-sjef Lars Christian Bacher fra scenen erklærte øyeblikket som historisk.
Noen måneder etter åpningen ser det mørkt ut for storsatsningen, særlig siden japanske og sørkoreanske ansatte hos underleverandører ble nektet adgang til Norge.