Sammen med eliten har mediene gjort Trump til en stråmann, en figur basert på løgner som de «brenner» hver eneste dag, i hver eneste sending. Mediene er ikke på rallyene for å rapportere, de er der kun for å se om det er noe de kan vri til et angrep på Trump. De er sannelig blitt nettopp det Trump har kalt dem: folkets fiender.

New York Times er også i innspurten, og benytter siste sjanse til å svine til Trump i to artikler.

Trump innledet sitt møte utendørs på en flyplass i Pennsylvania, der han med senkede skuldre og dempet stemme kastet ut sine forberedte kommentarer for å fortelle tilhengerne at han «ikke burde ha forlatt» Det hvite hus etter tapet mot president Biden i 2020.

Selvfølgelig må de ha med at Trump truet med å skyte journalister. Ingressen: To løgner på én linje.

Donald J. Trump, som forsøkte å snu det tapte valget i 2020, antydet også at han ikke hadde noe imot at journalister ble skutt.

Det spiller ingen rolle hva Trump sier, for alt kan vendes til våpen mot ham, og New York Times bygger løgn på løgn. Denne uttalelsen er så tynn at selv New York Times har problemer med å sannsynliggjøre ingressen:

På et tidspunkt diskuterte Trump beskyttelsesglasset som har omsluttet ham på utendørs valgmøter siden han overlevde et attentatforsøk i Butler, Pennsylvania, 13. juli.
«For å nå fram til meg, må noen skyte gjennom falske nyheter, og det har jeg ikke så mye imot – nei, dét har jeg ikke noe imot», sa han, mens noen i publikum lo og hylte.
Senere pekte han bort mot presseområdet, mens han erkjente at det var et hull i beskyttelsesglasset. «De er mitt glass», sa han, og henviste til sitt publikum. «Disse menneskene er mitt beskyttelsesglass.»

Journalistene har fulgt Trump på hundrevis av rallyer; de vet at han har sin egen retoriske stil, men dét affiserer dem ikke, de sitter bare og venter på ett ord de kan spinne på til et angrep. Dét er hva liberale medier har forfalt til: simple. vulgære propagandaorgan. Derfor er de bare en skygge av seg selv.

Det samme gjelder norske medier, også her går samtlige i takt.

I morgensendingen kl. 06.30 forteller NRKs Jon Branæs oss at Trump vil utvide presidentens rettigheter og ta USA ut av Nato. Løgnene er blitt etablerte sannheter.

Han intervjuer en Hans D. Høeg, som har skrevet bok om Trump og befinner seg i USA. Høegh har bena bedre plassert i virkeligheten enn studio på Marienlyst. Han sier at Trump ikke vil komme noen vei, fordi det militærindustrielle kompleks er stort og mektig. Wow! Det militærindustrielle kompleks! Det er et begrep du sjelden eller aldri hører i NRK lenger. Hvorfor ikke? Svaret er enkelt: NRK er selv blitt en del av det militærindustrielle kompleks.

Fra New York Times, Washington Post, Los Angeles Times, ABC, NBC, CNN, MSNBC til the Atlantic, Semafor, Axios – de synger alle fra samme partitur. I dette inngår det at ubehagelige sannheter utelates. De eksisterer ikke: Nå har Biden og Harris sluppet inn 21 millioner illegale, og mange av dem vil komme til å stemme. De bor på statens regning og får fordeler fattige amerikanere bare kan drømme om. Men hverken kriminaliteten eller valgfusket er noe mediene vil skrive om. For de som vil se det, er eksemplene mange, og kommentatorer som Jonathan Turley trekker dem frem i the Hill.

Et av de grelleste eksemplene er at justisdepartementet anla sak mot guvernør Glenn Youngkin i Virginia, for å ha fjernet 1500 velgere som selv hadde innrømmet at de ikke hadde statsborgerskap. Det er forbudt ved lov for ikke-borgere å stemme, men justisdepartementet krever dem gjeninntatt i manntallet. Den institusjonen som skal vokte loven, er blitt dens fiende. Dét er i essens hva Biden-regimet har vært.

Høyesterett har allerede grepet inn for å stanse et forsøk fra Biden-Harris-administrasjonen på å tvinge Virginia til å gjeninnføre personer i stemmeregisteret som hadde identifisert seg som ikke-borgere. Det er en forbrytelse for ikke-borgere å stemme. Selv om Virginia tillater at feilaktige opplysninger kan korrigeres (og også tillater at utfordrede velgere kan levere inn midlertidige stemmesedler), beordret lavere rettsinstanser Virginia til å la personer stemme trass i at de hadde oppgitt at de ikke var statsborgere.

Kritikerne mener at saken er en fortsettelse av administrasjonens iherdige angrep på lover om velgeridentifikasjon og statsborgerskapsbevis, selv om 84 prosent av amerikanerne støtter slike lover. I California har guvernør Gavin Newsom og demokratiske lovgivere faktisk gjort det straffbart for valgmedarbeidere å be velgerne om legitimasjon.

Tove Bjørgaas og Anders Tvegård forteller aldri at Demokratene går inn for at ikke-borgere skal få stemme, noe som er kjennetegnet på et autoritært regime, lovløst regime. Hvorfor må vi ikke få vite det?

Biden har gjennompolitisert staten, og det har særlig skadet rettsstaten. Folk stoler ikke lenger på institusjonene, særlig ikke på domstolene og føderale myndigheter generelt. I Norge hører vi bare om at Trump ikke ville anerkjenne resultatet i 2020. Når man leser om hvor store gruppene er som sannsynligvis ikke hadde rett til å stemme, forstår man hvorfor. Det er selvsagt derfor norske medier ikke rapporterer slike fakta, for det ville bety at Trump gikk fra å være skurk til å bli en helt.

Noen av utfordringene kan potensielt omfatte et stort antall stemmer i vippestater. I North Carolina saksøker for eksempel Den republikanske nasjonale komiteen North Carolina State Board of Elections for at 225.000 personer kan ha blitt feilregistrert fordi delstaten ikke krevde førerkort eller delvis personnummer.

I Arizona måtte en dommer beordre Arizonas demokratiske statssekretær Adrian Fontes til å offentliggjøre navnene på rundt 218.000 velgere som kan ha fått lov til å registrere seg uten det beviset på statsborgerskap som kreves ifølge delstatens lovgivning.

Norske medier appellerer til de laveste instinkter hos Ola Dunk: Trump er sprøyte gal. Men hvordan har han fått en hel nasjon til å gå fra vettet? Norske statsvitere forsøker å forklare hvordan folk lar seg lure.

Det handler ikke bare om USA, det handler også om Norge:

Også norske velgere kan støtte en autoritær leder
Forskningen viser at autoritære politikere kan vinne frem i demokratiske valg selv om de truer demokratiet. Også i Norge er denne trusselen reell.

Av professor i statsvitenskap, Sirianne Dahlum, UiO, postdoktor i statsvitenskap Peter Langsæther, UiO, professor i statsvitenskap, UiO.

Hva slags studenter vil disse professorene produsere? I USA har radikaliseringen skjedd fra toppen og ned. Administrasjonen og lærerstillingene er overtatt av progressive som indoktrinerer studentene i en grad vi ikke har sett tidligere, selv ikke på 1960-tallet. Da var det en høylytt, men mindre gruppe. Nå er det institusjonen som snakker. Derfor kunne tre av rektorene ved Ivy League-universitetene Harvard, MIT, Penn sitte i Kongressen uten å ville svare på om de ville fordømme slagord som «from the river to the sea».

Norge er inne i den samme glidende utvikling: Antisemittismen er blitt en del av den offisielle ideologien, derfor reageres det ikke på den.

Kamala er kandidaten til Gaza-aktivistene som har sjekket studenter på campus for å finne ut om de er sionister. Hun har bare ikke kunnet slippe det helt løs. Men vi husker hva hun sa i 2020: Disse protestene må fortsette ut over presidentvalget. Kamala står til venstre for Bernie Sanders.

Politikk forutsetter et minstemål av redelighet. Når et stort statsbærende parti tillater seg å bryte alle regler for å beholde makten, gjør de politikk til et ultimatum.

De som stiller ultimatumet til velgerne, fremstiller seg som demokratiets redningsmenn. Det forvirrer selvsagt mange, men i USA har virkeligheten vært så brutal de siste fire årene at folk ikke kan glemme hvordan det var under Trump: Økende velstand. Men nå klarer de seg ikke. Den virkeligheten er det umulig å trylle bort.

Men mediene og Demokratene prøver.

Valget blir en test på om et stort propagandamaskineri kan selge varmluft og få folk til å tro at det er the real thing. Dét vil i så fall være en seier for en ny type diktatur som vi ser stige frem i Vesten, basert på massepsykologi.