Etter å ha produsert løfter for flere hundre millioner kroner til rikspolitikere og lokalpolitikene i Mo i Rana, fant ledelsen i FREYR ut at de ikke gadd å bygge batterifabrikk likevel, for det var enda mer subsidier å hente i USA. Men hvis du tror FREYR nøyer seg med å melke den kua alene, så tar du fattigslig feil. Nå har nemlig denne gjengen fått tildelt enda mer cash fra EUs innovasjonsfond i belønning for å produsere absolutt ingenting. Og de er ikke alene.
Ifølge Finansavisen har FREYR mottatt 122 millioner euro, tilsvarende over 1,4 milliarder kroner, til utvikling av katodematerialer i Vaasa, Finland. Det er forresten ikke første gang FREYR skal berike Finland med sine visjoner: I august 2021 sikret selskapet seg en gigantisk tomt på 90 hektar i Vaasa, og hva skulle det bygges der? Du gjettet det: En megastor batterifabrikk som det heller ikke ble noe av.
Offentlige penger renner over til private spekulanter
Også et datterselskap av Hydrogenselskapet Nel, samt Reach Subsea og HydrogenPro, har fått sin adel av gratis-kaken. Skål! Og det stopper ikke der: Florø-bedriften Evoy har også blitt tildelt 16 millioner euro i støtte fra EUs innovasjonsfond. Det skal bidra til nytt hovedkvarter og produksjonsanlegg i Florø, hvor man bygger elektriske motorsystemer for den kommende «elektrifiseringen» av både kommersielle båter og folks fritidsbåter.
Riktignok har ikke dette markedet tatt av ennå, for folk er litt skeptiske trass i all den grønne reklamen. Det er nemlig greit å gå tom for strøm langs landeveien fordi man ikke klarte å beregne motvind, motstand, kulde og last. Det blir noe helt annet på havet når det blåser opp og man ikke har noen jerrykanne med ekstra drivstoff under tofta. Elektrifisering av båter er derfor direkte livsfarlig. Dessverre bryr ikke departementet for samfunnssikkerhet seg om denslags, for klimakrisen er angivelig verre. Derfor er «det grønne skriftet» aldri risikovurdert.
Klima-finansboblen blir stadig større
Det er forresten ikke første gang at Tom Einar Jensen & co. i FREYR får gratis milliarder av EUs innovasjonsfond: I midten av juli 2023 fikk denne notoriske produsenten av fantasibatterier (som startet som konseksjonstradere på vindkraft til markedet surnet i 2019) 100 millioner euro i støtte til Giga Arctic-prosjektet, altså batterifabrikken i Mo i Rana.
Noen måneder senere annonserte ledelsen at de ville «minimere investeringene» i batterifabrikken. Og det kunne de gjøre helt skamløst og suverent, for det har seg nemlig sånn at det ikke følger noen sikkerhetsklausuler med klimastøtte. Aksjeselskapene trenger ikke betale pengene tilbake når «store visjoner og hårete mål» ikke blir noe av likevel. Ta penga og røm; dét er helt greit.
Da gjenstår det bare å tenke over hva som skjer når staten sprøyter penger inn i et verdiløst AS hvis hovedprodukt er påfunn og fremtidsløfter som angivelig skal kunne løse klimakrisen. Riktig, da får aksjene atter verdi, og kanskje ekte investorer kaster seg på og blåser opp aksjeverdien til store høyder? FREYR toppet seg rundt $15 pr aksje i 2023, men ligger nå litt under $1. Kanskje har investorer med ekte penger lært leksen sin?
Uansett har hysteriske klimapolitikerne altså skapt en kolossal tilkrafsingsindustri basert på andres skattepenger. Det er så mange bikkjer om dette subsidie-beinet at det har skapt historiens største og farligste økonomiske boble. Og enda verre: Det er i ferd med å passivisere og ruinere resten av næringslivet som enda ikke er på klimakjøret.
Norge går så det griner på overflaten, men egentlig er det til å grine av.