Foto: Geelmuyden Kiese / LinkedIn / NTB.

Henny Lie Skarpholt (25), som jobber i Geelmuyden Kiese, står på Høyres stortings­­liste for Oslo og har tilbrakt ungdoms­­tiden på elite­skoler i Stor­britannia, synes unge, sytende norske menn som liker Donald Trump, fortjener et spark i balla.

25-åringen reagerer på meningsmålingen der 47 prosent av unge norske menn sier de ville ha stemt på Trump, og det er VG som gir henne spalte­plass til å lange ut mot «the deplorables» på denne måten.

Det er lett å forstå hvorfor avisen synes dette er bra stoff. Bråk om Trump selger. Men hvorfor Lie Skarpholt, som altså jobber i kommunikasjons­bransjen, finner det hensiktsmessig å gå så bråkjekt ut på banen, er litt pussigere.

For selv representerer hun – som datter av en kjent advokat – over­klassen i Norge. Ifølge Akersposten er hun oppvokst på Slemdal, bosatt på Uranien­borg og utdannet i Stor­britannia. Videre­gående skole ble unnagjort på United World Colleges (UWC) i Wales, en eliteskole med elever fra hele verden som samles i et miljø der man prediker inter­nasjonal toleranse. Her vokser fremtidens «globale ledere» opp.

Globalisme og flerkultur fungerer som kjent ingen andre steder enn der alle er rike, ressurs­sterke og høyt utdannede. Så hvorfor kan ikke alle bare være det?

Lie Skarpholt «kritiserer unge menn for å klage over tilværelsen i et velstående Norge», skriver VG, som gir henne ordet etter denne henvendelsen:

Jeg heter Henny og er drittlei politiske macho-gutter som syter. De fortjener et spark i balla.

Man tar seg i å lure på hvor mange vanlige, unge norske menn Henny har omgåttes. Etter UWC bar det først til City University of London, der hun tok en bachelor i inter­nasjonal politikk, deretter King’s College London for en master i inter­nasjonale relasjoner, og til slutt Cambridge for en master i polar­studier.

25-åringen ser ut til å mene at unge menns interesser blir ivaretatt av ungdoms­partienes ledere:

– Jeg synes det er for mye selvmedlidenhet blant disse unge mannfolkene. Og jeg synes at holdningen deres blir unnskyldt hele tiden. Alle ungdoms­partiene, bortsett fra Rød ungdom, har en mannlig leder. Og så påstår fortsatt guttene at saker som angår dem ikke blir satt nok på dagsorden. Det henger jo ikke på greip, sier Skarpholt til VG.

Akersposten kan opplyse at hun slet i matematikk. Logikken, som man godt kan kalle læren om hva som henger på greip eller ei – og har noe litt matematisk ved seg, er muligens ikke hennes sterkeste side? Den er jo ikke alltid viktigst i de inter­nasjonale relasjonene heller.

Ingen innfule bondeknøler uten annet enn grunnskolen fra Gokk står tilsynelatende i kø for å diskutere med en ung og pen over­klasse­jente fra Oslo vest som på hele Over-Norges vegne lar seg forskrekke av unge norske menn som liker Trump:

– Den målingen var ille nok. Men det verste var egentlig stillheten etterpå. Jeg har ikke sett noen unge menn som er tøffe nok til å gå ut og forsvare hvorfor de støtter Trump, sier Henny Lie Skarpholt til VG.

VG bruker også Henny til å resirkulere en av de mange løgnene om Trump:

– Veldig mange i generasjon Z sliter. Men det må ikke bli slik at unge menn får velte seg som ofre i et badekar av selv­medliden­het. Mange av dem har holdninger som egentlig bryter med feminismen.

– Nær halvparten av unge, norske menn hadde stemt på Trump: En kandidat som ønsker å fjerne retten til abort.

– Og det er ingen reaksjoner. Nå må dere skjerpe dere, gutter, sier Henny høyt til VG inne på en ellers stille kafé på Grünerløkka i Oslo.

Har Henny egentlig fått i oppdrag av utdriknings­laget sitt å fremstå mest mulig uspiselig, som en ekstrem kommunikasjons­faglig øvelse? Det at noen menn gjør det bra, blir for henne et slags påskudd til ikke å bry seg altfor mye om selv­mord­ene blant dem som ikke gjør det:

– Gutter har høyere selvmords­rate, -dropper oftere ut av skolen, -har mer spesial­under­visning og dårligere karakterer. Er ikke det greit å få frem, da?

– Jo, absolutt. Og det er fint at folk belyser dette i samfunns­debatten. Men vi kan ikke få det til å virke som at guttene taper fordi jentene vinner.

– Det er jo fortsatt slik at selv om mange flere gutter dropper ut av skolen, og flere kvinner tar høyere utdanning, så tjener mennene likevel vesentlig bedre og får leder­roller i nærings­livet, minner Skarpholt om.

Som motvekt til 25-åringen hanker VG inn Herman Tinius Lauenborg Winther (23), som leder Foreningen for alle konservative studenter (FAKS). Han forsøker å illustrere hva som er den store politiske skille­linjen i Vesten:

– Men det er en ideologisk konflikt i vestlige land som på den ene siden handler om det mange konservative vil kalle en «sunn fornuft»-politikk, og på den andre det man kan kalle en woke-idealisme som er opptatt av å bryte med tradisjonelle måter å se verden på.

Det er ikke bare velstand som avgjør om man har det bra, konkluderer han.

Men dette er også et klasseskille: De mest velstående er woke, innvandrings­liberale, klima­religiøse etc. De minst velstående er ikke det. Og en middel­klasse med litt for utbredte snobb­tendenser vil helst ligne på over­klassen. Folk har ikke forandret seg så mye siden Stendhals tid.

VG forsøker, kanskje litt halvhjertet, å anspore Henny til selv­ransakelse:

– Bidrar ikke du selv til en sånn kjønns­polarisering som du anklager gutta for?

– Dette har allerede blitt sterkt polarisert. Man kan se det ved at mange unge kvinner nesten ikke tør snakke om kvinne­rettig­heter. Eller utfordre guttene. Gjør du det så blir du lett et monster i den historien, svarer Henny Lie Skarpholt.

Hun trenger altså ikke gjøre noe selv for å bidra til et debattklima som allerede er ødelagt. Så hvorfor ikke bare ordlegge seg enda mer nedlatende enn Hillary Clinton?

– Du skrev at gutta fortjener et spark i balla. Bruker du ikke da en Trump-aktig vulgarisering av språket?

– Det er absolutt vulgarisert. Men jeg tror Trump og hans tilhengere, også unge menn, har fått sette premissene for samfunnsdebatten med et slikt språk.

Så da trenger man jo ikke å være noe godt eksempel selv. Mannen fra Nasaret lyktes ikke helt i å trenge igjennom der.

«Noblesse oblige», lyder et fransk omkved: Adelskapet forplikter. Den som har fått mye utdelt her i livet, har en forpliktelse til å ha omtanke for omgivelser som ikke er like heldige.

Dessverre er det ikke alltid like mye nobelt i hjertene hos de heldigste menneskene i Norge. Mange av dem er litt for fulle av seg selv, og ute av stand til å se både dét og hvorfor folk som de ser ned på, ikke lengter etter å diskutere med dem.

Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her! Kjøp e-boken her.

Usensurerte nyheter. Abonner på frie og uavhengige Document.