I lang tid trodde vi at samene tradisjonelt levde sunt på store mengder rødt kjøtt, litt fugl, egg, fisk, urter og bær. Men helt uten verken frukt, grønnsaker eller grove kornprodukter, som nå er blitt selve basisen for god helse.

Samene utførte imponerende fysiske prestasjoner i et barsk klima, helt uten legehjelp og sykehus, i et par tusen år.

Har de klart alt dette helt uten helse?

TV 2 skrev her om dagen om nedslående resultater fra en matvaneundersøkelse i Norge som viser at vi spiser altfor mye mettet fett (samene spiste mye mer), for mye rødt kjøtt (samene spiste mye mer), for lite grove kornprodukter (samene spiste ikke grove kornprodukter), for lite frukt (samene spiste ikke frukt), og for lite grønnsaker (samene spiste ikke grønnsaker).

Anormal viljestyrke

I likhet med hos andre urfolk, var de feteste kjøttstykkene de høyest skattede. Man spiste nyretalget og de mest fettrike stykkene først, og kastet gjerne den magre biffen til hundene. Samene utnyttet hele reinen, og rein hadde man i store mengder.

Rødt kjøtt og dets fett ble ikke spart til de fikk gjester. Nei. Det var hverdagsmaten og hovedkilden til både makro- og mikronæringsstoffer.

Samene hadde ikke volum på avføringen, fordi de ikke fikk ufordøyelige fiber fra frukt, grønnsaker og grove kornprodukter. Dette må utvilsomt ha ført til forstoppelse hver eneste dag, tykk- og endetarmskreft, skal vi tro ernæringsforskerne.

Fett har dobbelt så mange kalorier som proteiner og karbohydrater. Mesteparten av samenes energi må ha kommet fra mettet animalsk fett, mens proteinene fungerte vekselvis som byggestener til nye celler og vev, samt energi. Karbohydrater spiste de ikke i nevneverdig grad.

Moderne forskning på kosthold er riktignok beskyttet fra konkurrerende hypoteser ved hjelp av kanselleringsvirksomhet, hersketeknikker og et samlet mediekorps, med sine håndplukkede grønnvaskede og statsautoriserte ekspertpaneler. Men hvis etablissementet har rett, hadde samene tette blodårer fordi de spiste enorme mengder mettet fett. Kolesterolet må ha vært rett i taket, og de må ha hatt blodpropper i hele kroppen, fått hjerteinfarkt og slag så det holdt.

Mange unge får kreft i dag, men siden samene spiste flere hundre eller tusen prosent mer kreftframkallende kjøtt enn det moderne mennesket, må de ha hatt kontinuerlig kreft cirka fra konfirmasjonsalderen, på toppen av tarmkreften.

For ikke å snakke om hemorroidene de fikk grunnet mangel på fiber, samt forstoppelse.

Når de først fikk kjøttindusert kreft i «konfirmasjonsgave», utviklet den seg i rekordfart. Dette fordi de ikke fikk antioksidanter fra frukt og grønnsaker. Samene må ha hatt det helt grusomt på vidda – i 2000 år!

Min teori er derimot at samene hadde en anormal viljestyrke.

Påkjenningen

Tenk deg den påkjenningen det må ha vært å vokte reinsdyrflokken over haug og hammer med tette blodårer, uten blodsirkulasjon. Blodet skal frakte oksygen og næringsstoff til hjernen og muskulaturen når man presterer. Samene måtte klare seg uten både oksygen og logistikken av næringsstoffer. Blodårene var tette.

Tenk deg å vandre over lange avstander i 25 minusgrader med frosne øyenbryn og øyenvipper, blodpropp i leggen, lungeemboli, hjerteinfarkt, slag, kreft i de fleste organer, hemorroider og forstoppelse.

Samene må ha hatt en kolossal viljestyrke som holdt ut dette her i 2000 år!

De kunne ikke sykmelde seg eller legge seg inn på sykehus for å få cellegift og utblokking av blodårene. Her var det ingen kjære mor. De måtte bare bite tennene sammen.

Vi har alle vært i samenes sted. Også vi har vært jegere og sankere og slafset i oss feite røde kjøttstykker med begge hendene mens det mettede fettet dryppet fra albuene.

Heldigvis har vi moderne forskning i dag.

Heldigvis spiser vi langt mindre rødt kjøtt i dag, samt mer av nyvinningen (her nord) med grove kornprodukter. Frukt og ferske grønnsaker kommer i kasser på fly fra fjerne breddegrader midt på vinteren, noe «urnordmannen» måtte se langt etter.

Takket være moderne forskning på kosthold har vi snart utryddet livstilssykdommene fra urtiden relatert til rødt kjøtt og mettet fett, tenker jeg.

Mange vil hevde at det er motsatt; at vi får mer kreft og mer hjerte- og karsykdom nå enn i tiden da vi spiste mye rødt kjøtt og mettet fett. USAs største eksportartikkel er kostholdspyramiden vi innførte i 1980, der vi skulle erstatte fett med mer karbohydrater, og erstatte mettet animalsk fett med frøoljer og margariner.

Franskmennene, med sine mektige mattradisjoner, nektet å bøye seg for USA og fortsatte med feite oster og sauser, de feiteste kjøttstykkene, patéer og ekslusive, feite pølser. Frokostblanding med skummet melk passet ikke franskmennenes ganer og stolte tradisjon.

Mange år senere så vi at franskmennene hadde god helse, i motsetning til amerikanerne, selv om de gjorde helt motsatt av hva amerikanerne hadde fortalt dem. Amerikanske forskere valgte å kalle det for «Det franske paradoks». Av en eller annen grunn var de sunnere enn andre i Vesten, til tross for at de spiste mer usunt enn oss andre.

MAGA og MAHA

Robert Kennedy jr. er nå med i Donald Trumps MAGA-valgkamp og har lovet å prøve å gjøre amerikanerne sunne igjen. Noe de kaller MAHA (Make America Healthy Again).

Men husk at dette er «right wing» konspirasjonsteoretikere. Vi risikerer at de skal oppfordre til å spise kjøtt med god samvittighet og heller redusere høyglykemiske matvarer og betennelses-økende frøoljer og margariner. Dette er ikke konsensus, og derfor et farlig tankegods.

Dessuten er kjøtt assosiert med maskulinitet. Og maskulinitet er assosiert med toksisk oppførsel. Æsj.

Nå må vi lytte til moderne forskning som TV 2 formidler så mesterlig, slik at vi ikke risikerer den forferdelig skrantende helsen som samene utvilsomt må ha hatt for bare noen hundre år siden. Vi vil ikke dit.

Vi vil ha volum på avføringen.

Først publisert på skribentens Facebook-side.

 

Kjøp «Hvordan myndighetene bløffet oss» av Robert Malone!

 

Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus! Kjøp e-boken her.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.