Donald Trump har ankommet et valg­kamp­møte i Greens­boro, North Caro­lina, den 2. november 2024. Foto: Alex Brandon / AP / NTB.

North Carolina, USA

New York Times, partiavisen til det Demokratiske partiet og norske avisers viktigste klipp-og-lim-kilde, fornekter seg ikke. I et opprop på forsiden lørdag formaner redaksjonen amerikanske velgere mot å stemme på Donald Trump:

«Dere kjenner Donald Trump. Han er ikke egnet til å lede. Observer ham. Se på hva de som kjenner ham best, sier. Han forsøkte å underminere valget og utgjør fortsatt en trussel mot demokratiet. Han bidro til å kansellere kvinners rett til abort, med forferdelige følger. Trumps korrupsjon og lovløshet dreier seg om mer enn valget. Det er hele hans etos. Hans løgner er uten grenser. Hvis han vinner, er ikke det Republikanske partiet i stand til å styre ham. Han vil bruke stats­apparatet for å gå etter motstandere. Han vil gjennomføre en hjerteløs politikk med masse­deportasjon av immigranter. Han vil påføre de fattige, middel­klassen og bedrifts­eiere krise. En ny periode med Trump vil ødelegge klimaet, ryste allianser og styrke autokratene. Amerikanere burde forlange noe bedre. Stem!»

New York Times (NYT) anmoder ikke velgerne eksplisitt om å stemme på Kamala Harris. Antakelig fordi hun ikke har vært i stand til å komme opp med et noe konkret og troverdig alternativt politisk program, og fordi hun dermed blir assosiert med den politikken som Biden-administrasjonen har ført de siste fire årene, og som store velgermasser ønsker et alternativ til.

I stedet gjentar NYT bare den samme demoniserings­strategien som valg­kamp­organisasjon­en til Kamala Harris har kjørt på under hele valgkampen.

Den resonerer nok hos NYT leserskare blant den urbane eliten, men trolig ikke utover det. Stadig flere velgere, også på Demokratisk side, ser nå gjennom retorikken til det Demokratiske partiet og til hoved­strøms­media som en ren projisering av kritikk som rammer dem selv mer enn den rammer Donald Trump.

At han utgjør en trussel mot demokratiet, til tross for at de demokratiske institusjonene ikke fungerte noe dårligere under hans president­periode enn under forgjengeren eller etter­følgeren, er det vanskelig å finne belegg for.

At han lyver uten grenser, er en påstand som nok kan ha noe for seg. Men det vet de amerikanske velgerne at det gjør Kamala Harris også. Ikke akkurat noe å være stolte over i et «demokrati», men det er en del av amerikansk politikk, og norsk politikk også for den saks skyld.

At det Republikanske partiet ikke kan styre ham, er riktig. Det er dét mange velgere nettopp liker ved Trump. Han har som den første president­kandidaten i nyere tid og kanskje noensinne, gått rett i strupen på donor­styrte og korrumperte politikere på begge sider i Kongressen.

At han vil bruke stats­apparatet til å gå etter politiske motstandere, gjenstår å se. Om det er for å ettergå Demokratenes misbruk av stats­apparatet for å sverte Trump og drive valg­påvirkning, så vil det være en riktig ting å gjøre for å ivareta demokratiet. Noe utover det vil ikke Trump ha mulighet til å drive gjennom i en forvaltning dominert av Demokrater og preget av sterk byråkratisk kontinuitet.

At han kommer til å deportere illegale migranter, vil antakelig skje. Mange amerikanere, bortsett fra overklassen som bor i beskyttede nabolag og trekker veksler på den billige arbeids­kraften som immigrantene representerer, finner dét både rett og rimelig.

At han vil ødelegge klimaet er selvsagt bare tull, men at han vil stoppe over­føringene til en klima­industri som er minst like ivrig på å karre til seg subsidier og skatte­betaler­nes penger i USA som i Norge, er sannsynlig og åpenbart like fornuftig i USA som i Norge.

Wall Street Journal (WSJ) var en av de første av de store amerikanske avis­redaksjone­ne som, for et års tid siden, begynte å stille spørsmål med narrativet til det Demokratiske partiet. Avisens leder presenterer i dag også en mer sober tilnærming til valget enn hva NYT klarer å få til. WSJ-redaksjonen skriver at:

«Hvis Donald Trump vinner, vil han påstå at seieren var den største i Amerikas historie. Det over­raskende med dette er at han i så fall har rett. Både før, under og etter hans første president­periode ble han utsatt for etter­forskning av FBI, voldelige protester da han ble tatt i ed, en ensidig og klart partisk kongress­komité for å etter­forske stormingen av Kongressen 6. januar, to tvilsomme riks­retts­saker, partiske aktorat, et dusin tvilsomme siktelser og et massivt og vedvarende angrep av en presse som ikke lenger en gang gjorde forsøk på å være objektiv. Støtten til Trump tiltok, delvis fordi velgerne forsto instinktivt at elitene i begge partier så ned på dem, noe Trump ikke gjorde.»

Jeg tror den siste setningen forklarer mye. Dét sammen med pris­stigningen. Den tilskrives Biden/Harris-administrasjonens økonomiske politikk. Og er det noe amerikanerne hater så er det inflasjon. Mange lever fra en måneds­lønn til neste og har stor og dyr kreditt­kort­gjeld.

I en kommentar­artikkel i WSJ mener Kenneth Khachigian, som var taleskriver for Ronald Reagan og rådgiver til Richard Nixon, at det det er tre grunner til at Kamala Harris taper valget:

For det første fordi hundre­tusener av tradisjonelle Demokrater vanskelig kan forestille seg at Kamala Harris skal kunne gå i fotsporene til legendariske ikoner som Franklin D. Roosevelt, Harry Truman, Jon F. Kennedy og Lyndon Johnson. Hun mangler rett og slett politisk substans, og i den utstrekning hun har det, assosieres hun med woke California liberals som står i opposisjon til den konservative fløyen i det Demokratiske partiet.

For det andre fordi hun fremsto som fullstendig uforberedt til å ta lederskap da hun i 11. time ble lansert som Demokratenes kandidat. Hun har gjennom hele sin karriere blitt promotert og skjøvet frem av andre uten å egentlig ha stått for noe selv, noe som ble eksponert i alle ordsalatene hun kom med så snart hun måte improvisere uten telepromter.

Og for det tredje ble det synlig da hun svarte at «det var ikke noe hun kunne komme på som hun ville gjort annerledes enn president Biden». Da bekreftet hun mangelen på substans, noe som hun siden prøvde å fylle med den bisarre påstanden om at dersom hun tapte, ville Trump etablere et fascistisk regime.

Det siste nazivåset biter nok NYT leserkrets blant den urbane eliten i New York på, akkuart som klipp-og-lim-redaksjonene og aparte politiske miljøer i Norge. Men det er få blant velgerne i USA som kjøper den historien.

Og uansett: Pris­stigningen og den ytter­lig­ere svekkede kjøpe­kraften etter covid kan ikke Kamala Harris løpe fra.

Øystein Steiro Sr.
Vaktmester

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok eller som ebok!