Valget virker så jevnt at det er umulig å forutsi hvem som vil vinne, eller hva som til syvende og sist vil være de avgjørende faktorene for velgerne, skriver Mark Halperin i Fox News. Men om noen få dager vet vi sannsynligvis svaret.

Hvis Kamala Harris taper valget, spår Halperin at det vil bli et enormt oppgjør i Det demokratiske partiet som vil gi gjenklang fra kyst til kyst. Det vil være angst og mistillit og mye og mange å skylde på. Det lover ikke godt for et parti som allerede er fragmentert og uorganisert, plaget av interne stridigheter, bitterhet og tvil.

Joe Biden valgte egeninteresse fremfor fedrelandet

Halperin forutser at den første personen som får skylden vil ikke være Kamala Harris, men president Joe Biden. Han begrunner dette med følgende:

Han ble for lenge i valgkampen, og trakk seg ikke før etter den katastrofale debatten i juni.

Han stilte som presidentkandidat igjen i 2020, og hindret andre demokrater (og kanskje bedre kandidater) i å stille til valg, og dermed bremset veksten og potensialet til partiets fremtidige lederskap.

Det var tydelig for mange at hans mentale kapasitet allerede var i tilbakegang i 2019, og at utsiktene til en langvarig presidentkarriere var uholdbare.

Han valgte egeninteresse og forfengelighet fremfor fedrelandet, og hadde et egoistisk ønske om å beholde makten foran partiets og nasjonens behov.

Han vil også bli kritisert for å ha valgt Harris som sin medkandidat på grunn av hennes rase og kjønn – ikke på grunn av hennes meritter – og for å ha dekket over ubehagelige sannheter om familien sin, spesielt sønnen Hunter.

Kamala Harris er nestemann på listen

Kamala Harris blir den neste som vil få skylden for å ha tapt presidentvalget, skriver Halperin. Hun ødela budskapet om glede og håp med ordsalater og nektet å svare på grunnleggende spørsmål eller forberede seg skikkelig til viktige intervjuer.

Harris kan heller ikke forklare sine mest grunnleggende politiske standpunkter; og sender ikke tilstrekkelige signaler til sentrum av velgermassen om at hun forstår hvor partiet hennes har gått for langt.

Hun klarer ikke å appellere til latinamerikanere, unge svarte menn, arabere, muslimer og jødiske velgere.

Harris har også et uvanlig lett program til å være en ung, sprek kandidat som ikke ble holdt tilbake på grunn av problemer med finansieringen eller en pandemi, skriver Halperin.

Og hvis hun taper i Pennsylvania, vil hun få skylden for at hun ikke hadde styrke og klarhet nok til å velge den populære guvernøren Josh Shapiro som sin medkandidat.

Mange demokrater kjenner ikke igjen partiet sitt

Deretter vil skylden bli lagt på partiets liberale agenda, som på mange måter har beveget seg langt til venstre.

Mange demokratiske velgere sier at de ikke lenger kjenner igjen partiet de vokste opp med, mens mange lojale givere begynner å innse at deres donasjoner kan være ansvarlige for at små barn får endret kjønn eller at Midtøsten blir fullstendig kontrollert av terrorgrupper.

Halperin spår også at medlemmer av den ytterste venstresiden i partiet, inkludert Alexandria Ocasio-Cortez og Ilhan Omar, vil legge skylden på sine partifeller for ikke å støtte deres progressive politikk.

Partiet har mistet sin mainstream-appell

Det vil også bli et stort oppgjør med hvordan Det demokratiske partiet mistet sin mainstream-appell, skriver Halperin.

En gang tilbød partiet et hjem til et bredt spekter av velgere, inkludert finanskonservative, progressive, moderate og venstreorienterte, samtidig som det omfavnet klassiske amerikanske prinsipper som toleranse, ytringsfrihet, patriotisme og en global hjelpende hånd.

Det lå en ekte stolthet i at Det demokratiske partiet representerte både de gamle og de unge, de velstående og de fremadstormende, patriarkene og de nyankomne.

Nå er det fragmentert og uorganisert, plaget av interne stridigheter, bitterhet og tvil, uten ro eller samhold, eller en ny politisk agenda. Og selv om demokratene nødig vil innrømme det, har Trump utnyttet deres bevegelse mot ytre venstre til å ta mer terreng i det politiske sentrum enn de noen gang kunne ha forestilt seg, skriver Halperin.

Når det demokratiske partiet tidligere har opplevd tilbakeslag, har det funnet måter å rette seg opp på, korrigere kursen og lære av sine feil, utvilsomt med hjelp fra politiske talenter som Bill Clinton og Barack Obama.

Særlig Clinton, sammen med andre partitopper i Democratic Leadership Council, gjorde en innsats for å appellere til alle amerikanere etter en rekke nederlag, som da Michael Dukakis, guvernør i Massachusetts, tapte mot president George H.W. Bush.

Clinton inntok modige standpunkter i saker som retten til arbeid, velferdsreformer, dødsstraff og frihandel. Dette var standpunkter som var et sjokk for mange på venstresiden, men som gjenspeilte et forsøk på å forstå den andre siden og snakke til alle innbyggerne som en samlet enhet.

Clinton ga partiet sitt en ny, vinnende retning, en vei de i stor grad holdt seg på frem til Biden og Harris kom til makten, skriver Halperin.

Men i 2024 er Demokratene i langt dypere fornektelse om partiets identitet enn de har vært i moderne tid. De vil ikke erkjenne hvor langt til venstre det har gått, hvor ustabilt og upålitelig mange oppfatter det som, hvordan og hvorfor Trump har dominert amerikansk politikk i et drøyt tiår.

Hvis Kamala Harris vinner, tror Halperin at Demokratene får et pusterom til å finne ut hvordan de skal skape sin egen omfattende appell, og stake ut en vei for fremtiden. Men hvis Harris taper, vil Demokratene i Washington og rundt om i landet få en enorm oppgave.

De må finne en måte å redde partiet på og ta et oppgjør med dets splittede identitet, samtidig som de må håndtere etterdønningene av valget, forberede seg på den politiske kampen mot Donald Trump og håndtere en kollektiv mental helsekrise blant de desillusjonerte medlemmene. Demokratene vil med andre ord få et enormt problem, Halperin skriver til slutt:

Det vil være null enighet i partiet om hva som gikk galt – og dermed null enighet om hva de riktige løsningene bør være, og dermed null enighet om hvilke ledere som bør få fullmakt til å bringe partiet tilbake til makten.

Det eneste vi vet, er at det under slike omstendigheter nesten helt sikkert ikke vil bli Joe Biden eller Kamala Harris.

Se mot Wisconsin, ikke Pennsylvania

I går sa Mark Halperin at hans kilder i begge partier sier at Kamala Harris ikke gjør det bra i Georgia, North Carolina og Arizona, og at de ville bli overrasket og sjokkert hvis Harris vant Wisconsin.

Han råder folk til å glemme mantraet «alt handler om Pennsylvania» – at vinneren av Pennsylvania vil vinne valget.

Halperin mener at hun kan vinne Pennsylvania, men at hun likevel kan tape valget fordi hun ikke tar Wisconsin.

NEW: Mark Halperin says his sources in both parties say Kamala Harris is not doing well in Georgia, North Carolina and Arizona.

Halperin says one Democrat source and two Republican sources say they would be “somewhere between surprised and shocked” if Harris won Wisconsin.

“It… pic.twitter.com/uAyqwKDXNY

— Collin Rugg (@CollinRugg) November 2, 2024

Document er en uredd og uavhengig avis som forteller deg sannheten. Abonner her. 

Er du lei av media som ikke forteller deg alt? Støtt frie og uavhengige Document.

Kjøp «Europas underlige død» her.

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok eller som e-bok!