Ordet «projisering» har kommet på moten i USA. Å projisere er å beskylde andre for å ville gjøre det man selv har gjort eller har tenkt å gjøre, og i sluttfasen av den amerikanske valgkampen synes projisering å være Demokratenes eneste våpen.

Derfor overøser de sine motstandere – Donald Trump i særdeleshet, selvsagt – med beskyldninger om rasisme, nazisme og diktatoriske tendenser.

Men som Mollie Hemingway i The Federalist nettopp har påpekt, oppførte nazisten Trump seg merkelig i løpet av sine fire år som president. Hans justisdepartement stilte ikke en eneste av motstanderne eller kritikerne hans for retten. Ingen ble fengslet. Ingen ble sperret inne i konsentrasjonsleirer. Ingen journalister ble arrestert, og ingen medier ble stengt med makt. Du kunne fritt beskylde Trump for hva som helst uten juridiske konsekvenser.

Virkelig en besynderlig nazist.

Slik har det ikke vært med Biden–Harris, som har satt FBI og rettssystemet på over 1000 kritikere og motstandere, hvorav mange har havnet i fengsel for lovbrudd – eller påståtte lovbrudd – som ikke ville ha ført til tiltale dersom de skyldige hadde vært Demokrater.

I fire år har Biden–Harris målbevisst mobilisert FBI og justisdepartementet for å forfølge og skremme enhver Trump-tilhenger. Det kalles «lawfare». De prøvde knapt å skjule det, og hvorfor skulle de dét, når de kunne regne med applaus i nesten alle tradisjonelle medier?

Siden Kamala Harris har proklamert at hun ikke angrer på noe av det hun gjorde i sin tid som visepresident, kan vi gå ut fra at dersom hun vinner presidentvalget, vil hun fortsette å bruke statens maktmidler mot den halvparten av den amerikanske befolkningen som Joe Biden kaller «søppel». For det er dét de gjør i diktaturer som Venezuela, Cuba, Russland, Iran, Nord-Korea osv.

Valget den 5. november nærmer seg, og Harris har like stor sjanse til å vinne som Trump. Det er på tide å tenke over hva som vil skje med et postdemokratisk USA – et land som skal være demokratisk, men som i praksis er et diktatur.

Mye avhenger av om Republikanerne kan sikre seg flertall i Senatet og Representantenes hus. Hvis ikke, vil en Harris-administrasjon sannsynligvis fylle høyesterett med så mange Demokratiske dommere at den alltid vil gjøre som den får beskjed om.

Avgjørende vil det også være om USA kan beholde sin føderale struktur, som innebærer at landet er en føderasjon av stort sett selvstendige delstater.

Selv om de Demokratiske tyrannene flytter inn i Det hvite hus, vil det fortsatt være mange republikansk styrte delstater som neppe uten videre vil bøye seg for en ekstremistisk sentralmakt. Det blir interessant å se hva disse delstatene vil gjøre.

Til slutt bør man huske at amerikanerne fortsatt har rett til å bære våpen, selv om Demokratene har gjort store anstrengelser for å avskaffe denne retten.

En av begrunnelsene for retten til å bære våpen er at borgerne skal kunne forsvare seg mot et tyrannisk regime.

Vi nærmer oss kanskje et punkt der dette kan bli nødvendig.

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok eller som e-bok!