Kraftkuppet som er gjennomført i Norge, strekker seg helt tilbake til Berlinkonferansen i 1930, da NVE presset på for å få utenlandskabler på plass så man kunne eksportere norsk vannkraft til Europa. Målet var høyere priser. Norge fløt over av vannkraft, men var et begrenset og isolert marked som innebar svært lave energipriser. Dette gagnet ikke kraftprodusentene, men på den annen side: Dette nasjonale komparative fortrinnet gjorde lilleputtlandet til en industrigigant, og sammen med oljen skapte det et velferdsland uten like.

Etter nesten hundre år med et lukket og begrenset marked fikk kraftbransjen endelig kjøpt politikerne over på sin side for å sette nasjonale hensyn til side. Det var enkelt, etter at den politiske eliten selv satte Norge i annen rekke bak fremmede maktstrukturer som EU, FN og WEF. Energiloven av 1990 gjorde strømmen kommersiell, AMS-målere gjorde svindelen mulig, og da overføringskablene endelig kom på plass, var kuppet komplett.

Kombiner dette med historiens største grønne energieksperiment, som angivelig både skal redde og styre fremtidens klima, så har du en hel søppelcontainer full av farlige feilkilder og ødeleggende konsekvenser som aldri ble vurdert. Katastrofen er så ille at Arbeiderpartiet selv har innført «strømstøtte» – altså kompensasjon for partiets egen ødeleggende politikk. Og mens kraftbransjen og staten soper inn 30 tonn sølvpenger for sviket, innføres stadig nye og kreative «tiltak» for å kamuflere og bevare ranet av arvesølvet vårt, vannkrafta. Det nyeste trikset heter altså «flytbasert markedskobling».

Hva pokker er «flytbasert markedskobling»?

Norge er delt inn i prisområder med forskjellig kraftpris etter hva som er tilgjengelig, og når man overfører kraft mellom områder med forskjellig kraftpris, oppstår det noe som kalles «flaskehalsinntekter», som i sin helhet tilfaller Statnett. Etter at Sørlandet (prisområde NO2) fikk overføringskablene der norsk vannkraft fosser ut til EU, har det oppstått massive prisforskjeller sammenlignet med Østlandet (NO1) og Vestlandet (NO5).

I august var disse flaskehalsinntektene på over 1,3 milliarder kroner. En stor andel av disse kommer fra husholdning og næringsliv i Sør- og Sørvest-Norge. Lørdag 2. september kostet strømmen på Sørlandet 47 ganger mer enn på Østlandet. Dette er svært konkurransevridende og gir næringslivet på Sørlandet store ulemper sammenlignet med næringsliv i f.eks. Oslo.

Innføringen av «flytbasert markedskobling» og «kontraintuitiv flyt», begrep som selv ikke politikerne forstår, skal kompensere for dette problemet. (Hvem pokker er det som finner på disse dustete nyordene?) Systemet innebærer at markedet får i oppgave å finne optimal flyt mellom Elspot-områdene. I dag fastsettes nemlig kraftprisen på den nordiske kraftbørsen etter innmeldt produksjon og antatt forbruk, og selv om det var et ønsket system, viser det seg at det skaper problemer. Du verden!

Målet er mindre prisforskjeller i Norge. Kanskje?

Målet er å fastsette spotprisen på en ny måte som utnytter kraftnettet bedre, slik at krafta flyter fra ett prisområde til et annet gjennom det tilgjengelige nettet, så man unngår de enorme prisforskjellene – men ingen kan egentlig forklare dette systemet på en enkel, konkret og logisk måte. Selv etter en times aktiv googling ble jeg ikke særlig klokere, og jeg er spesialist på departements-lingo. Det er ikke lovende.

Det er heller ikke lovende at «prisutjevningen» skal håndteres av markedet, og ikke etter prisfastsetting fra myndightene. Hele poenget med dagens markedsbaserte kraftsystem er nemlig å få høyest mulig priser. Derfor innførte man energiloven. Derfor fikk du «smartmåler». Derfor opprettet man en kraftbørs. Derfor åpnet man kraftkablene. Høyest mulig pris er alltid målet for kraftbransjen. Og politikerne sa ja til alt.

Politikerne ga fra seg kontrollen til private profitører

Eksporten fra Sørlandet påvirker prisene enormt: I august 2024 var eksporten fra Sørlandet på 977 GWh til Storbritannia, 916 GWh til Danmark, 793 GWh til Tyskland, 270 GWh til Nederland og 282 GWh til Bergen. Og når så mye strøm eksporteres, stiger prisene på Sørlandet, og flaskehalsinntektene til Statnett eksploderer. Derfor har heller ikke kraftprofitørene noe åpenbart incentiv for å løse problemene. Når man ser på svaret fra Terje Aasland, forstår man hvor frakoblet regjeringen er fra virkeligheten:

– Det er regjeringens mål at rikelig tilgang på ren og rimelig strøm skal være et konkurransefortrinn i alle deler av landet. På lang sikt vil løsningen være utbygging av mer nett, mer kraftproduksjon og en videre satsing på energieffektivisering. At prisforskjellene mellom regionene over tid ikke er for store, er viktig for tilliten til kraftsystemet vårt. Dette er vi godt i gang med.

De fleste edru, voksne mennesker ser ved selvsyn at regjeringen gjør det stikk motsatte av dette: Ren og rimelig strøm var et konkurransefortrinn i alle deler av landet, helt til Høyre og Ap ødela det. Løsningen er ikke utbygging av mer nett, mer kraftproduksjon og en videre satsing på farlig og kostbar energieffektivisering. Dét bare sementerer problemene. Løsningen er å slutte å være «Europas batteri» og bytte ut EUs klimapolitikk med nasjonal energipolitikk igjen. Da ville også prisforskjellene forsvinne.

At den politiske EU-eliten nekter å innrømme katastrofen den har påført landet, nekter å ta virkeligheten inn over seg, og fortsetter å resirkulere løgner, mens de innfører stadig flere nødløsninger for å kamuflere problemene, betyr bare at de løper kraftbransjens ærend.

Og det betyr igjen at politikerne aktivt skaper spekulasjoner om korrupsjon og «uheldig samrøre» med kraftindustrien. Det finnes ikke så mange andre logiske forklaringer. «Ockhams barberkniv».

Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her! Kjøp e-boken her.