Den profilerte komikeren driver med noe hun tror er kvinnesak, men som i realiteten er mannshat og helt ødeleggende for alle kvinner.
Hun tar ofte til orde for kvinners rettigheter og for kampen mot det hun omtaler som et mannsdominert samfunn, men hun mangler totalt forståelse for historie og for hvor viktig mannen har vært for det samfunnet vi nyter godt av i dag.
Nå går komikeren hardt ut mot norske krigsfilmer:
– Det er bare menn, menn, menn, sier hun til NRK.
Det er snakk om den nye krigsfilmen «Nr. 24», som formidler historien til motstandsmann Gunnar «Kjakan» Sønsteby og har fått både terningkast fem og seks av norske anmeldere.
Tusvik mener imidlertid at det bare er menn som får hovedroller i krigsfilmer, og hun etterlyser flere kvinner, som hun mener også satte sine liv i fare under den andre verdenskrig.
Det er ganske utrolig at Tusvik ikke forstår at det i all hovedsak var menn som var med i motstandskampen mot tyskerne under krigen, selv om kvinner også hadde enkelte roller som absolutt ikke skal undervurderes eller glemmes. Det er også riktig at flere kvinner som var med i motstandskampen under krigen, burde trekkes frem og æres for sin innsats.
Men blant krigsdødsfallene var det 9379 menn og 883 kvinner. 266 kvinner falt som deltakere i motstandsbevegelsen og som politiske fanger, mens det var 532 kvinner som falt blant sivilbefolkningen ellers.
Menn har spilt en avgjørende rolle i utviklingen av det moderne samfunnet, fra industrirevolusjonen som endret produksjonsmetoder, til utviklingen av demokratiske styresett og vitenskapelige fremskritt. Det er et faktum at mange av de institusjonene vi i dag tar for gitt, ble etablert og formet av menn som ønsket å skape et bedre samfunn for alle, uavhengig av kjønn.
At Tusvik ønsker å forandre historien og kanskje vil bytte ut Sønsteby med en svart, lesbisk kvinne som er muslim, er forståelig fra hennes innsnevrede og forstyrrede virkelighetsoppfatning, men det har selvsagt ingenting med historiske fakta å gjøre.
Tusviks tilnærming kan oppfattes som et uttrykk for det vi kan kalle «kulturell amnesi». Dette uttrykket refererer til en tendens til å glemme eller ignorere de viktige bidragene fra fortiden til fordel for en ensidig oppfatning av samtiden.
Dette kan være farlig, spesielt i en tid hvor mange er opptatt av å reformere strukturene vi lever i. Uten en ærlig forståelse av fortidens kompleksitet, risikerer vi å skape nye former for urettferdighet.
Hvor mye Tusvik enn måtte ønske at det var kvinner, og ikke menn, som kjempet og døde for vår frihet under krigen, så må man være på vakt mot at stemmer som hennes skal få lov til å forandre på historiske fakta.
En komiker som fronter et militant kvinnesakssyn, er ikke bare ufrivillig morsom, men direkte latterlig.
Sigrid Bonde Tusvik glemmer at hun har menn å takke for absolutt alt. At hun ble til, at hun har stemmerett, at hun får leve i et fritt og demokratisk samfunn og at hun får lov til å mene det hun faktisk gjør.
Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her! Kjøp e-boken her.