Det er en krig som pågår i USA, og Donald Trump har skylden, ifølge Aftenposten.

Bålet lå der allerede, men Trump tente på. Det ble til en krig med mange fronter. Sportsstjerner mot presidenten. Folk med eller mot stjernene. Gigantselskaper som brøt den gylne regel. Illsint transdebatt. Tilskuere som sluttet å heie på sine egne.

Mens skjellsordene haglet frem og tilbake, var det som om noe raknet.

Hva skjedde med at idrett skulle skjermes fra politikk i USA?

Er det umulig for en av Norges største aviser å se at sport har blitt politisert i årevis, og i størst grad av en woke venstreside? Vi må lide oss gjennom tusenvis av kamper hvor overbetalte idioter kneler for den korrupte organisasjonen Black Lives Matter. Vi må tåle at menn vinner mesterskap i kvinneidrett.

Hva med Live Klaveness, som ble hyllet da hun ville bringe vestlig kjønnsideologi til et arabisk land? Er ikke dette politisk?

Lise Klaveness hylles for talen i Doha, men er det fortjent?

Det har ingen betydning for Aftenposten, som tydeligvis mener at kun konservative stemmer er et problem. Men når har egentlig Trump krevd politikk fra sport? Det nevnes ikke.

Man leser artikkelen, og blir forvirret. Det er en helt meningsløs tekst. Her et eksempel, som beskriver cheerleaders opptreden.

Da går presten forbi.

«Hei, fader!» roper flere av dem begeistret i kor.

Prestens knoke møter jentenes.

Spillerne gjør seg klare til kamp, men før dommeren blåser i gang, er det prestens time. Han ber for trenerne og spillerne. La inspirasjonen finne dem! Budskapet gjaller.

«Vi ber om å ha det gøy og få venner», fastslår han.

Lokalmiljøet samles til tradisjonsrik fredagsfotball, og dette antydes å være et problem? Spillerne er jo stjerner, og det kan ikke tåles. Vi skal alle senkes ned på det laveste nivået, da oppnår vi equity. Hvorfor er det egentlig et problem at flotte unge jenter ønsker den lokale presten velkommen?

Mat på bordet, en arbeidsplass og slike småting: Who Cares.

Det er venstresiden som startet å kombinere sport med politikk. En av de ledende figurene var NFL-spilleren Colin Kaepernick, som nektet å stå oppreist under nasjonalsangen. Et symbolsk hat mot landet hvor han har tjent hundrevis av millioner dollar for sine prestasjoner.

Ingen takknemlighet, ingen respekt. Så fulgte de prostituerte fotballspillerne verden rundt, og i Premier League kneler de fortsatt. Det er ren tortur for en som elsker fotball, som meg.

Trump likte ikke å se superstjerner hate sitt eget land, og dette anses som hårreisende, ifølge den såkalt konservative avisen Aftenposten. Herregud så jeg savner Egil Sundar. For å bruke hans språk: Efter Sundar, ingenting.

Så, høsten 2017, falt Trumps ord.

Han så en brennbar debatt og dynket den med bensin. Det skjedde under en tale i Hunstville i Alabama.

– Ville du ikke elske å se en av disse NFL-eierne, når noen ikke respekterer flagget vårt, si: «Få den jævelen av banen nå. Ut! Han får sparken!», sa Trump til et oppglødd publikum.

Hvis noen hater Norge, hvorfor skal jeg heie på dem? Trump er jo til tider litt flåsete, men poenget hans er vel åpenbart. Hvorfor skal vi støtte folk som hater oss?

Aftenposten har med sin sedvanlige kildekritikk hentet info fra Washington Post.

Øyeblikket ble et vendepunkt, mener Washington Post-skribent Jerry Brewer. Noe raknet den dagen, sier han, og ingen har lappet det sammen igjen.

Har Aftenposten fått med seg at denne avisen ikke støtter Kamala Harris? Ja da, Pletten har merket det, og skriver en kommentar om at WaPo er i krise. Kanskje hun burde fokusere på sin egen arbeidsplass?

En av verdens mest berømte aviser, The Washington Post, blør lesere som en traumepasient. The Post har mistet over 200.000 abonnenter bare den siste uken.

Årsaken er at avisen plutselig kunngjorde at den ikke ville støtte noen av presidentkandidatene på lederplass. Deretter ble det kjent at lederskribentene hadde tenkt å støtte Kamala Harris. De hadde til og med skrevet ferdig et utkast til tekst.

De venstrevridde mediene i USA og også i Norge har mistet lesere og/eller seere i mange år, fordi ingen tror på dem lenger. Kun 12 prosent av amerikanere har tillit til mediene. Som journalist er det rett og slett pinlig å være en del av dette laget av ubrukelige.

Kritikk mottas med glede og respekt. Vi kan alle bli flinkere, dag for dag, og finne den beste versjonen av oss selv, som oberst Lauritzen sier det.

Men hva er egentlig problemet med slike flotte, unge jenter som dette? Min niese er cheerleader, og deltok på laget som vant Norges første medalje i VM. Hun har også vunnet EM flere ganger. Hun jobber, står på og forsørger seg selv, selv om hun fortsatt er ung.

Her et eksempel:

Hvordan kan man ikke bli begeistret av å se disse flotte ungdommene?

Men det krever åpenhet, vilje til samtale, og diskusjoner med politiske motstandere. Da oppstår det fort problemer.

Vi i Document sier aldri nei til en høflig og vennligsinnet diskusjon. Nei kommer fra motparten, som feiger ut.

Når jeg spilte fotball, så møtte jeg motstandere som forsøkte å brekke beina mine i hver eneste duell. Jeg var alltid den minste på banen, og dette ble selvsagt forsterket når jeg spilte på lag tre år over min egen alder.

Men de gutta som forsøkte å slakte meg på banen var mine beste venner etter at kampen var slutt. På 80-tallet var fotballen absolutt ikke politisk. Vi ville bare vinne kampen.

Når menn får lov til å knuse kraniet til kvinner i kampsport, så er vel dette også politisk? Kvinners rettigheter er totalt avskaffet til fordel for kjønnsforvirrede skruller, uten at Aftenposten finner dette verdig en kommentar.

De er mer bekymret for hva influensere vil finne på, som om det betyr noe som helst.

Er det noen som tror at influensere vil plukke opp der de slapp? At komikere og kjendiser vil granske maktmisbruk? At de vil risikere livet i krigssoner eller avsløre et nytt Watergate?

Jeg har vært i krigssoner, og det man aldri møter der er influensere. Aftenposten er i en ren krise, og det er trist for meg, som startet dagene mine hver morgen i ungdommen med å hente avisen på trappa.

Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her! Kjøp e-boken her.

Usensurerte nyheter. Abonner på frie og uavhengige Document.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.