Aftenpostens leder 31.10. har tittelen «Trump er en farlig dårlig taper». Teksten dreier seg imidlertid om alt det forferdelige som kommer til å skje – ikke hvis Trump taper, men hvis han vinner.

Aftenposten skjønner omsider åpenbart hvilken vei det bærer. At Trump kommer til å vinne valget. Nå prøver de, som resten av lemenflokken i norske medier, frenetisk å tilpasse narrativet om at Trump er farlig ikke bare om han taper, men også om han vinner.

Lederskribenten innleder tilsynelatende saklig ved å slå fast at Trump ikke er nazist, og «kanskje ikke heller fascist». Men hvorfor nevne det da? Jo, selvsagt fordi Kamala har sagt det, og for å spre tvil og assosiere Trump med fascisme.

Det er akkurat like usaklig som om undertegnede skulle trekke paralleller mellom dagens redaksjon i Aftenposten og deres propagandaliknende dekning av det nåværende amerikanske presidentvalget, og avisens dårlige historikk med spredning av ren nazi-propaganda i mellomkrigstiden.

Dernest mener avisen å slå fast at «det er viktig for USAs demokrati at han ikke blir president igjen.» Den som forventer en nærmere begrunnelse for hvorfor, blir imidlertid skuffet. Det følger ikke noe annet enn en serie med ytterligere udokumenterte påstander klippet og limt fra amerikanske hovedstrømsmedier og Det demokratiske partiets valgkamp-retorikk.

Trump mangler respekt for demokratiet, påstås det. Men det finnes ikke belegg for å hevde at de demokratiske institusjonene fungerte noe dårligere under Trumps presidentperiode enn under forgjengeren Obama, eller etterfølgeren Biden. Snarere tvert imot.

Mange vil hevde at etterretningsorganisasjonene, justisdepartementet og store deler av den føderale forvaltningen, som er overrepresentert med Demokrater i ledende stillinger, søkte å underminere og motarbeide den sittende presidentens virke med uredelige og udemokratiske virkemidler.

CIA, justisdepartementet og FISA-domstolens håndtering av de falske Russia collusion-påstandene som ble initiert, finansiert og iverksatt av Det demokratiske partiet og Clintons valgkamporganisasjon, er bare ett av flere eksempler på det.

Aftenposten hevder videre at Trump «mangler respekt for rettsstaten». Det fremstår som en ganske utrolig påstand i lys av Demokratenes utstrakte bruk av «lawfare» for å sverte Trump og hindre ham i å ta del i valgkampen på normalt vis.

Hele fire politisk motiverte rettssaker er reist mot Trump for domstoler i områder med overvekt av Demokrater. Ingen av rettssakene har ført frem, men har vært tilrettelagt for å ødelegge maksimalt for Trumps valgkamp.

Dette har imidlertid så til de grader slått tilbake på Demokratene selv.

Valgstrategene på demokratisk side har feilberegnet, og hvis ikke Aftenposten har skjønt hva som egentlig har funnet sted, har de amerikanske velgerne skjønt det. Det er bl.a. derfor Trump kommer til å vinne valget.

Svingvelgerne på demokratisk side liker dårlig serien med skitne triks og de stadige forsøkene på unfair play og valgpåvirkning fra Demokratenes side.

I en diskusjon om kandidatenes respekt for rettsstaten må det åpenbart være relevant kontekst som burde trekkes frem, men altså ikke i Aftenpostens merkelig univers. Relevant kontekst og nødvendig kontradiksjon er åpenbart fullstendig ukjente begrep i avisens omtale av Donald Trump.

Det samme gjelder diskusjonen om valgjukset i 2020. Etter sigende gjorde Trump skade på demokratiet ved å insistere på at han hadde vunnet, i strid med grundig dokumentert faktum, skriver Aftenposten. «Han dyrket løgnen om det stjålne valg.»

Igjen glimrer avisen med en usaklig fremstilling og med fravær av relevant kontekst. Selv om mye tyder på det motsatte, kan det hende at det ikke ble drevet ulovlig valgjuks fra Demokratenes side. Men det er i alle fall et faktum at det ble drevet utstrakt valgpåvirkning.

For eksempel brukte Mark Zuckerberg 419,5 millioner dollar, tilsvarende 4,5 milliarder kroner, formelt for å bidra til å opprettholde valg­deltakelsen under covid-pandemien, men reelt sett for å øke valgdeltakelsen på Demokratisk side.

Pengene ble styrt målrettet mot vippevalgkretser og de viktige svingstatene Pennsylvania, Georgia, Arizona og Texas for å øke valg­deltakelsen blant velgere i valgkretser med et flertall av velgere som tradisjonelt stemmer på Det demokratiske partiet. Det var ikke ulovlig, men det var åpenbart valgpåvirkning.

Så Trump har sine ord i behold når han sier at «valget i 2020 ble stjålet». Det var ikke fair play. Og er det noe den jevne amerikaner ikke liker, så er det unfair play. Dette slår nå tilbake på Demokratene og på Kamala Harris med full tyngde.

På sett og vis er det en slags rettferdighet i dette. Dét er selvsagt noe Aftenposten har vanskelig for å forstå.

Det Aftenposten imidlertid burde forstå, er at agendadrevet journalistikk av denne faktafornektende typen er farlig. Det er konfliktskapende og bidrar til å undergrave demokratiet.

Det gjelder i Aftenpostens omtale av Donald Trump og av valget i USA nå i 2024, like fullt som det gjaldt Aftenpostens omtale av Hitler og de kreftene som vant valget i Tyskland i 1933.

Aftenposten er i så måte en dårlig avis, og derfor en farlig avis.

Øystein Steiro Sr.

Vaktmester