Dette er en liten beskrivelse av en syk opplevelse.

Jeg sitter i baren på min lokale kafé i Budapest. En halvmeter unna sitter en person som jeg raskt forstår ikke er fra Ungarn, siden han kun snakker engelsk. Dessuten var han svart i huden, noe som ikke er veldig vanlig i denne byen.

Jeg liker jo å prate med folk, og stilte ham derfor spørsmålet: Hvor kommer du fra?

Han blir ikke krenket, og svarer at han er en amerikaner fra Connecticut. Etter tre ord skjønner jeg at han er en homofil fyr, uten at dette plager meg i det hele tatt.

Så hadde vi noen minutter med hyggelig samtale, helt til jeg nevnte at jeg hadde et søskenbarn som bor i USA.

Jeg nevnte ikke politikk. Men det gjorde han. For han ville vite hvem mitt søskenbarn ville stemme på i tirsdagens valg.

Jeg sa at han trolig ville stemme på Trump, og sa ingenting om hva jeg selv mente om amerikansk politikk.

Men det er nok for disse såkalte demokratiske anti-fascistiske folkene. Hatet lyste ut av øynene hans.

Da han skulle gå fra lokalet, ville jeg på en høflig måte ta ham i hånda og takke for samtalen.

Svaret var ren aggresjon:

– I’m not touching you.

Han kunne altså ikke håndhilse på en mann som hadde et søskenbarn som ville stemme på Trump.

Dette er dessverre realiteten. Jeg strakte fram hånda, og han ville kutte den av.

Hvem er egentlig demokratisk anlagt i en slik situasjon?

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok eller som e-bok!

Document er en uredd og uavhengig avis som forteller deg sannheten. Abonner her.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.