Hans Rustad 
Det høres tilforlatelig ut: Norge øker støtten til Pandemifondet med 240 millioner kroner for perioden 2025–2027. Men Norge er i ferd med å bli del av et globalt nettverk der pandemiberedskap, vaksiner, nedlukning og endog tvangsvaksinering inngår, uten at det er oppe til debatt.
Det vedtas ikke i Stortinget, det diskuteres i liten grad i mediene. Det er tatt ut av Stortingets hender og løftet opp på overnasjonalt nivå. Der, har vi lært, har man bare gode hensikter. Eller?
– Covid-19-pandemien, m-kopper, ebola og andre utbrudd har lært oss at vi må handle raskt om vi skal lykkes. Derfor bidro Norge til å etablere Pandemifondet i 2022, og nå øker vi støtten til fondet med 240 millioner kroner, sier utviklingsminister Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim (Sp).
Pandemifondet fokuserer på sårbare lav- og mellominntektsland som trenger å styrke sine helsesystemer for å kunne oppdage, hindre og stanse nye utbrudd tidlig.
Den norske støtten ble kunngjort av statssekretær Usman Mushtaq på G20-helseministermøtet i Brasil torsdag.
Kan det tenkes at regjeringens og forvaltningens interesser ikke er sammenfallende med befolkningens? At myndighetene f.eks. selger ut politiske og borgerlige rettigheter uten å spørre? Den tendensen skjøt merkbart fart under pandemien.
Nå vil man forskuttere pandemiforebygging og -tiltak, slik at man ved neste korsvei ikke trenger å spørre.
Helsevesenets ytringsansvar ble alvorlig innskrenket under pandemien og har aldri tatt seg opp igjen. Vi har ikke fått noe oppgjør med den taushet helsevesenet ble pålagt.
Men utenom de offisielle kanaler skjer det mye.
Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her! Kjøp e-boken her.
