– Strukturelle egenskaper ved nettverket er sannsynligvis det som skiller jernbanen i Norge mest fra jernbanen i andre europeiske land, sier seniorforsker Inga Margrete Ydersbond i en oppsummering av en rapport fra Transportøkonomisk institutt (TØI).
Hensikten med TØIs rapport og studie er å finne ut om Norge har lov til å droppe anbudsrunder og i stedet direktetildele fremtidige trafikkavtaler for persontransport med jernbane.
Konklusjonen er at den norske jernbanen har spesielle trekk som gjør den sårbar i en anbudsrunde. Samtidig er det ikke gitt at direktetildeling er bedre enn anbud.
Forskerne mener det bør det utredes om direktetildeling kan gi økt kvalitet på tjenestene, kostnadseffektivitet eller begge deler.
Jernbanereformen i EU i 2020 medførte en omfattende konkurranseutsetting også av norsk jernbane. Nye EU-regler etter 2023 gjør at Norge forplikter seg til anbud på togtrafikken.
Hvis norske myndigheter i stedet ønsker å direktetildele avtaler i framtiden, må de nå begrunne og dokumentere at jernbanen i Norge har spesielle trekk som rettferdiggjør dette. Det kan da bli aktuelt å direktetildele trafikkpakkene Sør, Nord og Vest når dagens anbudskontrakter går ut.
Konklusjonen i rapporten fra TØI er at vilkårene for anbudsutsetting oppfylles i liten til moderat grad. Norsk jernbane omtales som et svært sårbart system:
– Det er en svært lav andel dobbeltspor, det er få – og ofte ingen – omkjøringsmuligheter, og jernbanen er forholdsvis geografisk isolert. Et stort vedlikeholdsetterslep som er blitt opparbeidet gjennom flere tiår, gjør situasjonen enda verre. Dette påvirker også jernbanedriften i stor grad, og norsk jernbane er et fragilt system med betydelige kapasitets- og stabilitetsutfordringer, skriver TØI.
Det påpekes at antallet driftsavbrudd har økt de siste årene. Kapasiteten på infrastrukturen er underdimensjonert i forhold til etterspørselen, spesielt i de folketette områdene på Østlandet.
– Dersom de neste jernbanepakkene settes ut på anbud når de utløper i sin nåværende form, er det rimelig å anta at dagens krevende situasjon opprettholdes, skriver TØI.
Regjeringen anslo før koronapandemien at staten ville spare anslagsvis 12 milliarder kroner de neste ti årene på konkurranseutsettingen av togstrekningene.
– De store økonomiske besparelsene som ifølge Solberg-regjeringen skulle komme som følge av anbudsutsettingen, ser ikke ut til å ha materialisert seg til nå. Dette må imidlertid undersøkes nærmere, heter det i rapporten.
TØI tviler på at pandemien fullt ut kan forklare de manglende innsparingene:
– En samlet vurdering tilsier at anbudsutsettingen i beste fall har hatt en liten til moderat effekt i ønsket retning, og at effekten godt kan være ned mot null.
Samtidig vet ingen per nå hva som skjer om Norge dropper anbud og går til direktetildeling.
– Siden rettspraksis ikke er etablert på området ennå, og alle saker uansett skal vurderes individuelt, er det vanskelig å vite hvorvidt direktetildeling av fremtidens trafikkavtaler i Norge vil vurderes for å være akseptabelt eller ei juridisk sett, dersom noen skulle klage en slik tildeling inn til Efta-domstolen.
– Uansett hvilken løsning som velges når det gjelder tildeling, bør den utredes, begrunnes og dokumenteres godt, skriver TØI.
Studien er finansiert av Norsk Jernbaneforbund og Norsk Lokomotivførerforbund og gir et bilde av tilstanden i norsk jernbane.
Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus her!
