– Mange saker viser jo at vi stoler på medmennesker som vi ikke burde ha stolt på. Så vi bør nok ha litt oppmerksomhet på at vi bør tenke oss om to ganger, sier Lønseth til NTB.
Tirsdag la han fram Økokrims nye trusselvurderinger. I forordet skriver Lønseth at Norge er et lite og tillitsbasert samfunn med et høyt velferdsnivå.
– Samtidig er åpenhet og tillit faktorer som er sårbare for utnyttelse fra både kriminelle og statlige aktører. Utstrakt utnyttelse av velferdsordningene uten at kontrollorgan evner å stoppe dette, kan redusere befolkningens tillit til myndighetene, skriver Økokrim-sjefen.
Lønseth sier til NTB at nordmenn kan ha godt av å være litt mindre naive. Samtidig mener han at tilliten vår også er en styrke.
– Jeg tror tillit er et stort aktiva for det norske samfunnet, og som vi skal verne om. Det er derfor vi er opptatt av denne kriminaliteten også, for den river ned den tilliten.
Økokrim-sjefen peker blant annet på korrupsjon.
– Korrupsjonen river ned systemet ved at aktører som opererer lovlig, vil miste sin konkurransekraft. Det betyr blant annet at prisene vil gå opp. Det betyr at noen kan kjøpe seg tillatelser som andre ikke ville fått. Slik rammer den tilliten til hele vår samfunnsoppbygging, sier han.
Et annet eksempel er hvordan kriminelle utnytter digitale sårbarheter.
– Det river ned tilliten til digitale løsninger. Dette har betydning utover de rene kriminelle handlingene, ved at en svekker for eksempel et digitaliseringsarbeid som ville gitt store effekter, sier Lønseth.
Økokrim viser i rapporten til at mye informasjon i Norge ligger åpent tilgjengelig i offentlige registre.
– Denne informasjonen gir bedragerne innsyn i reelle hendelser i sanntid, som for eksempel kjøp, salg og endringer i registerinformasjon, noe de utnytter til kriminelle formål for å fremstå som troverdige, skriver Økokrim.
Lønseth forteller at kriminelle går inn og manipulerer og endrer regnskapsinformasjon med falske tall tilbake i tid i registrene. Dette er ulovlig, men teknisk mulig.
– Det gjør at man kan bruke de feilaktige regnskapene til å oppnå større kredittverdighet hos finansinstitusjoner, og dermed gjøre det mulig med lånebedragerier.
– Er vi nødt til å gjøre samfunnet mer lukket?
– Ikke nødvendigvis. Men vi er opptatt av å gå sammen med de virksomhetene og etatene som eier disse sårbarhetene, og de som har den teknologien som kriminelle utnytter. Vi jobber sammen med dem for å identifisere sårbarhetene og lukke dem, sier han.
De siste årene har det vært en økning i digitale bedragerier mot personer i Norge. Også her gjelder det å tenke seg om to ganger.
– Veldig mange av disse bedrageriene skjer ved at noen ringer deg og ber om bank-ID-informasjon. De sier gjerne de er fra politiet, Økokrim, skattemyndighetene eller banken. Ingen av disse institusjonene har noen gang bruk for den informasjonen over telefon. Så da kan man trygt legge på.
Den danske TV-serien «Den sorte svane», som kom i vår, viste hvordan profesjonelle aktører tilrettelegger for kriminelle. Økokrim-sjefen mener at problemet er minst like utbredt i Norge.
– Det er heldigvis sånn at de fleste advokater, regnskapsførere og revisorer er lovlydige og gjør en god jobb, men de har en tillitsposisjon i samfunnet, sier Lønseth.
Når denne utnyttes, blir vi ekstra sårbare.
– Selv om det ikke er mange totalt sett i de kategoriene av profesjonelle aktører som er kriminelle og som bistår kriminelle, så er vi veldig sårbare når vi har slike råtne epler. Hvor mange det er, er vanskelig å si nøyaktig, sier han.
Les også eldre sak:
