Tirsdag kunngjorde Økokrim sin trusselvurdering, som kommer annethvert år.

I rapporten slår de fast at økonomisk kriminalitet ikke blir tilstrekkelig prioritert i politiet.

– De siste fem årene har politiet henlagt i snitt 62 prosent av alle saker om økonomisk kriminalitet. En stor del av disse sakene er anmeldelser fra andre offentlige etater hvor det foreligger grundig dokumentasjon på alvorlige lovbrudd, heter det i rapporten.

Økokrim er også bekymret for en økt bruk av vold og trusler i forbindelse med økonomisk kriminalitet.

– Økonomisk kriminalitet har tradisjonelt ikke vært forbundet med høyt konfliktnivå og voldsutøvelse. Tvert imot har den i stor grad vært utøvd skjult for allmennheten. Dette er nå i endring, heter det.

Samtidig påpekes det at politiet henger etter teknologisk når det kommer til å jakte på de kriminelle.

– Kriminelle tar raskt i bruk ny teknologi. Politiet må imidlertid forholde seg til lover, regler og retningslinjer før ny teknologi kan tas i bruk. Dermed øker gapet mellom de kriminelles og politiets bruk av teknologi, noe som gir de kriminelle økt handlingsrom i utøvelsen av kriminalitet, heter det.

– Dette fører også til at politiets arbeid med å identifisere, analysere og respondere på kriminalitetstrusler begrenses, og at politiets kunnskap om aktører, modus og omfang av kriminaliteten svekkes.

Økokrim-sjef Pål K. Lønseth sier at Økokrim forsøker å holde tritt med teknologiutviklingen.

– Vi styrker oss på den teknologiske siden, som gjør at vi kan jobbe enda mer effektivt for å avdekke hvitvasking og korrupsjon, sier Lønseth.

Samtidig blir de kriminelle stadig mer profesjonelle ved å ta i bruk for eksempel profesjonelle tilretteleggere som advokater og regnskapsførere som bidrar til å skjule penger.

– Samfunnet har generelt høy tillit til advokatstanden, og advokaters klientkonto har høy legitimitet. Det har imidlertid vært flere tilfeller hvor advokater har misbrukt sin klientkonto til for eksempel å la klienter disponere midler der. Klientkontoer misbrukes til blant annet å unndra kreditorgjeld, begå bedrageri og til hvitvasking, skriver Økokrim.

De har også sett tilfeller hvor regnskapsførere tilrettelegger for skatte- og avgiftsunndragelser, samt hvitvasking, ved å tilsløre reelle rettighetshavere og midlers opprinnelse gjennom kompliserte foretaksstrukturer.

– Regnskapsførere kan også bistå med å tilsløre fiktiv fakturering, for eksempel ved at et selskaps skattemeldinger leveres med for lave inntektsbeløp og for store fradrag i inngående merverdiavgift, skriver de.

Økokrim har iverksatt flere tiltak for å imøtegå de økende truslene. Tidligere denne måneden ble Økokrims nye bedragerienhet åpnet på Gjøvik.

Det ble også nylig kjent at det skal åpnes en ny enhet i Finanstilsynet på Hamar som skal få rundt 20 ansatte. Der vil hovedoppgaven være å jakte tilretteleggerne som bistår de kriminelle med det økonomiske.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum pekte på den danske TV-serien «Den sorte svane» for å forklare hva enheten skal jobbe med.

– Alle som så den TV-serien, fikk se den typen profesjonelle tilretteleggere, som går i fin dress, og går på jobb og er litt med i det beste selskap. Men det de egentlig gjør, er å hjelpe kriminelle til å gjennomføre sin økonomiske virksomhet, sa Vedum til NTB.