Det er ikke mange intellektuelle høydepunkter i norsk offentlig debatt, men flere bunnpunkter, som «klimabrølet» utenfor Stortinget den 30. august 2019. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Norge trues av uvitenhet. Jeg vil nødig sette meg på min «høye hest» og kritisere folk flest. Samtidig er det noe nær umulig å underslå visse observasjoner den senere tid, med president­valget i USA en uke unna og mens krigene i Ukraina og i Midtøsten raser som verst:

Det er høyst påtakelig og ikke til å komme forbi at det gjennom­gående kunnskaps­nivået en konfronteres med i møte med fjern og nær, kreti og pleti, er skremmende lavt og sterkt for nedadgående.

– Støtter du Trump???

Den jevne nordmann er i ferd med å miste grepet om virkelig­heten. Jeg får til stadighet spørsmål om hvorvidt jeg virkelig støtter Donald Trump i president­valget. Jeg svarer det samme hver gang, uavhengig av om jeg kjenner den som spør godt, litt eller ikke i det hele tatt:

– Ja, selvsagt.

Som regel får jeg et vantro blikk og en nedsettende kommentar tilbake. Det hender iblant at jeg drister meg til å svare: Du burde følge litt bedre med, eller – jaså, du leser Aftenposten, VG og ser på NRK, du da? Noe de fleste uten blygsel bekrefter.

– Er du putinist???

Når Ukraina-krigen fra tid til annen kommer på banen, hender det jeg blir spurt om hvordan jeg ser på saken, gammel bladmann som jeg er.

I den senere tid har jeg som regel svart at Vesten og NATO i for stor grad har opptrådt som krigs­hissere og at forhandlings­bordet er eneste vei mot en varig løsning og fred. Jeg legger gjerne til at selv om dette utvilsomt er Russlands krig, så må etter mitt skjønn Vesten, EU og NATO bære sin del av ansvaret for den langvarige og katastrofale krigen. Og haukene i Ukraina selv, rimeligvis.

Da får jeg til svar: – Åh fanden … er du putinist, du da? Noe jeg selvsagt benekter, lett hoderystende.

– Er du fascist???

Når det gjelder Midtøsten, går det mye i samme tonen. Dersom en uttrykker støtte for Israels rett til å forsvare seg effektivt, og landets rett til å leve i fred for sine aggressive naboer, møtes jeg med voldsom skepsis – som var jeg å regne for en durkdreven og kynisk fascist, noe også flere sier rett ut.

Å tale Israels sak i det åpne offentlige rom i Norge i dag, er å ta sjansen på å bli stemplet som (utrolig nok) rasist og fascist.

Intelligentsiaen verst

Dette er bare tre eksempler på store saker som folke­demokratiet Norge, villedet og hjerne­vasket av woke- og følelses­styrt mainstream-propaganda uten rot i empiri eller virkelighet, har snudd fullstendig på hodet. Ikke bare til det ugjen­kjenne­lige, men til det stikk motsatte av hva som beveger seg innenfor det en kan kalle en objektiv virkelighet – altså det rene eventyr og det som verre er.

Jeg våger den påstand at det har gått sterkt tilbake med samfunns­kunnskapen, både vår viten om vårt eget land og verden rundt oss. I dag har neppe den jevne nordmann kunnskap nok til å bedømme og tolke de store strids­spørsmål som avgjør vår tid og vår fremtid. Og merk: Den såkalte intelligentsiaen er minst like dårlig skodd som «folk flest», om noen skulle være i tvil. Den er faktisk enda oftere villedet og hjernevasket av politisk korrekt woke-propaganda. Vi kan bare se på partiet SV sitt oppsving den senere tid, så ser vi hvilken vei vinden blåser.

Avisene, i dag en haug nettaviser ispedd noen utgaver med tynt og dårlig papir hist og her, har for lengst abdisert og sammen med NRK gått fra å være folkets tjener og vakthund overfor makten, til å bli maktens forlengede arm. Det var langt bedre stelt kunnskaps­messig for to-tre tiår siden, da flere av papiravisene fremdeles var uavhengige kvalitets­aviser der makten rett som det var ble avkledt.

Nå er dét evig over. Det har allerede kostet oss dyrt, og verre vil det bli, nå som sensur skal innføres på nettet og etter hvert i avisene, som ikke lenger skal få lov til å trykke såkalt villedende informasjon, eller oversatt til vanlig norsk: det vil ikke være lov å trykke avslørende informasjon som makt­apparatet og regjeringen m.fl. ikke liker.

– Skriver du for Document???

Det hender jeg får spørsmålet, også fra tidligere kjenninger fra Akersgata: – Jøsses, skriver du for Document!? Jobber du der???

– Ja, svarer jeg, det stemmer. Ikke rent sjelden får jeg til svar (oftest fra folk i SV-segmentet): – Den jævlige naziblekka!

De gangene slikt skjer, får jeg et akutt behov for å parere med følgende, påminnet meg av Donald Trump og Tucker Carlson:

– Daddy’s coming home, and you gonna get a hell of a spanking.

Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her!  Kjøp e-boken her.

Usensurerte nyheter. Abonner på frie og uavhengige Document.