Esmaeil Almklaj, flyktning fra Syria, har fått egen bønneplass på Elkjøp i Steinkjer. Sjefen hans, Tom Andre Frost, roser Esmaeils arbeid og støtter hans bønnerutiner på jobb. Faktisk blir Frost så begeistret av at islamsk bønn betyr så mye for syreren at han blir helt rørt. Almklaj kom til Norge så seint som for ett år siden, for å søke asyl.
– For Esmaeil er bønn det aller viktigste, og derfor må vi legge til rette for det, sier Tom Andre Frost ved Elkjøp i Steinkjer til Adresseavisen. De har laget en omfattende reportasje om behovet for islamsk bønn i Steinkjer, og omtaler sjefen ved Elkjøp der som store manager, noe som på gammeldags norsk sikkert betyr noe sånt som butikksjef.
Sjefen så rørt at han får gåsehud
Frost forteller til avisen at han blir veldig rørt når Esmaeil forteller hvor mye dette med islamsk bønn i arbeidstiden betyr for ham:
– At noe så lite betyr så mye, gjør at jeg får gåsehud, sier Frost.
Stopp for pauserom som bønnerom i Troms
Nordtrønderen har kanskje ikke fått med seg bruduljene om islamsk bønn blant bussjåfører i Troms nylig. Der skapte det kraftige reaksjoner da en bussjåfør sto frem og fortalte at muslimer hadde omgjort pauserommet til bønnerom. Da fortalte regionsjef Øyvind Børresen i Tide til Document at det ikke er tillatt å bruke selskapets pauserom som bønnerom. Bussjåførene i Nord-Norge må få drikke sin kaffe i fred.
Men ved Elkøp i Steinkjer er det andre boller.
Mens de andre forlater spiserommet på Elkjøp i Steinkjer, tar 34-åringen frem bønneteppet og legger det sirlig på plass i det ene hjørnet. Klokka er 15, og det er tid for bønn, rapporterer Adresseavisen.
– Dette er svært viktig for meg, sier Esmaeil.
Flyktet fra syrisk militærtjeneste til Steinkjer
Esmaeil er fra Ar-Raqqah, eller Rakka, 160 km øst for Aleppo i Syria. Han flyktet fra militærtjeneste og borgerkrig. Han snakker arabisk, men kan også litt norsk, skriver avisen.
– Jeg kom alene, men vi venter på svar fra UDI på om foreldrene mine også kan komme. Jeg håper det, sier han.
Borgerkrigen i Syria må sies å være over. Selv om alle i landet ennå ikke er gode venner, er det nå flere år siden hovedproblemet ble bekjempet: Det vil si Den islamske staten, som altså hadde tilhold i Raqqa, som den islamske bønnetilbederen i Steinkjer kommer fra. Eller som Aftenposten skrev om i 2017, Raqqa var selve terrorhovedstaden:
«Raqqa var hovedstaden i IS-leder Abu Bakr al-Bahdadis kalifat. Det var selve symbolet som lokket titusener av unge menn og kvinner til seg. De skulle vende tilbake til et liv inspirert av den islamske staten slik den var for 1400 år siden.
Men de ble også del av et brutalt og undertrykkende regime, med regelmessige drap, tortur, seksuelle overgrep og gjeninnføring av slaveriet. Utallige terroraksjoner ble inspirert av Baghdadis krav om voldshandlinger.»
Raqqa er altså bare 16 mil fra Aleppo, som den syriske, muslimske rådgiveren ansatt i Olavsfestdagene i Trondheim dro på ferie til i sommer, sammen med kone og barn. Altså til landet han hadde flyktet fra, og som det nå tydeligvis kunne ferieres i, slik vi skrev tidligere i høst. Da er det kanskje også nokså rolig i Raqqa?
Adresseavisen spør ikke om hvorfor Esmaeil Almklaj fra Raqqa fant grunn til å flykte først nå, i 2023, og da helt til Steinkjer. Avisen synes nesten å være like begeistret som Elkjøp-sjef Frost, ettersom de ikke stiller et eneste kritisk spørsmål. For eksempel om det også tilrettelegges for kristne, for buddhister eller for hvem som helst som gjerne vil utfolde sine private lyster i arbeidstiden. Isteden skriver de videre:
«Butikk manager Tom Andre Frost synes det er flott å få kunne legge til rette slik at Esmaeil kan be i arbeidstiden.»
Syreren viktig for arbeidsmiljøet
– Han gjør en veldig god jobb. Vi er veldig fornøyd med arbeidsinnsatsen, og han har stor arbeidskapasitet. Esmaeil er også viktig for arbeidsmiljøet og overfor kunder som snakker arabisk.
Frost mener at alle mennesker betyr like mye uansett bakgrunn og hvor de kommer fra.
– For Esmaeil er bønn det aller viktigste, og derfor må vi legge til rette for det.
Ja, og hvordan tilrettelegger de for det alle de andre ansatte synes er aller viktigst? Nei, det hører vi ikke noe om.
Men bønn er altså superviktig for Esmaeil. Vi får lese at den første bønnestunden er før soloppgang. Deretter kommer bønnen tidlig om ettermiddagen, sent om ettermiddagen, ved solnedgang og senere om kvelden. Tidspunktene blir i muslimske land gjort kjent fra minareten. Men på Elkjøp i Steinkjer finnes ingen minaret i nærheten, her må man passe tiden selv.
– Jeg ber fem ganger i døgnet. Disse rutinene er viktige for meg og min tro. Her på Elkjøp er fast bønnetid klokken 15, sier Esmaeil, før han ruller sammen bønneteppet og går til jobben igjen.
Jobben på Elkjøp er forresten språktrening. Syreren kom jo helt nylig til Norge. Og arbeidsstokken ved Elkjøp kunne visst ikke fått gjort nok for syreren da han kom. Eller som Adresseavisen skriver:
Elkjøp-staben satte seg inn i islam
Ledelsen og de ansatte ved Elkjøp i Steinkjer gjorde forskjellige ting da 34-åringen meldte sin ankomst.
– Det ene var at vi har satt oss inn i hans religion for å kunne forstå ham bedre. Da han kom hit, trengte han blant annet en egen plass og fred og ro for å kunne utøve sin religion. Klokka 15 går vi andre ut av spiserommet, slik at han skal få praktisere sin tro, sier Frost.
– Hvordan reagerer kollegene? spør avisen.
– Veldig, veldig positivt. Vi har mange forskjellige typer mennesker med ulike bakgrunner, og skal vi få et godt arbeidsmiljø, må vi akseptere hverandre. Vi vil gi alle en mulighet.
Det er mulig at staben og sjefen i Steinkjer ikke kom så langt i sine islamstudier at de fant ut at religionen også er ideologi, og i strid med flere norske lover, og med menneskerettigheter og demokrati, som Document har skrevet om flere ganger. Og som en også kan få en anelse om ved nyhetsbildet fra land som styres i tråd med denne ideologien.
Gammeldags å ikke satse på fremmedkultur
Adresseavisen snakket også med en ekspert i saken om Elkjøp-bønnen. NTNU har faktisk en egen avdeling som jobber med mangfold, og seniorforsker Turid Fånes Sætermo ved Avdeling mangfold og inkludering forteller til avisen at arbeidsgivere har stadig mer fokus på mangfold, og på at arbeidslivet må tilrettelegges for å passe til alle ansatte.
Men når begynte sharia å passe for alle i Norge? For vi hører da sjelden eller aldri om tilpasning for andre grupper, som katolsk bønnestund for polakker, svenske köttbullar for svensker, eller reinkappkjøring for samer. I arbeidstiden. Så vi oversetter begrepet «mangfold» til fremmedkultur, kultur fra andre, ikke-vestlige verdensdeler, med særlig en viss del som spesielt ønskelig. Vi har liten tro på at polakker og andre bleikansikter nærmest som oss selv duger som «mangfold». For da hadde vi hørt om tilrettelegging for dem også.
Med bakgrunn i eksemplet fra Elkjøp Steinkjer påstår Fånes Sætermo at utviklingen med særkrav og ditto tilrettelegging egentlig ikke handler om muslimer eller religion, «men mer overordnet om at det forventes av arbeidslivet i dag at man gjør tilpasninger for å kunne inkludere mennesker som på ulike måter skiller seg fra majoriteten».
Det er altså om å gjøre å være minst mulig norsk, og ikke vestlig? Regnes dette nå som det største pluss i norsk arbeidsliv? Eksperten fra NTNU er i hvert fall klar på at det å ikke bifalle utviklingen, rett og slett er gammeldags, og hun påstår at tiltak som dette bønnerommet ved Elkjøp også er viktig for bedriftene. Det viser visst forskningen:
– På den ene siden uttrykker mange at de ønsker å ta et samfunnsansvar og bidra til å inkludere flere, men det er også slik at mange er opptatt å fremstå som attraktive arbeidsgivere for flest mulig, og ha et godt omdømme, og ikke fremstå som gammeldagse. Mange unge voksne som skal ut i arbeidslivet i dag, er vant til mangfold på en annen måte enn tidligere generasjoner, og vil kanskje være skeptiske til en arbeidsplass der «alle er like».
Ja, huff, så fryktelig. Tenk en arbeidsplass i Norge der mer eller mindre alle er nordmenn. Dét kan vi visst ikke ha noe av lenger.