Sverige vil ikke akseptere at USA tar initiativ til en fredsløsning i Ukraina som ikke er godkjent av landets leder Volodymyr Zelenskyj.
Det sier forsvarsminister Pål Jonson (M), som nå antyder at Sverige kan kjøre sitt eget løp og fortsette krigen uten USA.
– Hvis Ukraina ønsker å fortsette å kjempe, vil vi fortsette å støtte dem, sier han til SVT.
Sverige kan altså ende opp med å ignorere USA og forsøke å belære Russlands president Vladimir Putin på egen hånd. Bakgrunnen er at Trumps visepresidentkandidat J.D. Vance presenterte deler av en konkret fredsplan som han og Trump vil lansere den 5. november.
Ifølge forslaget skal det opprettes en demilitarisert sone langs den nåværende fronten, og de okkuperte områdene skal tilfalle Russland. I tillegg skal Ukraina få sikkerhetsgarantier, og til gjengjeld skal Russland garanteres at Ukraina ikke får lov til å bli medlem av EU eller NATO. Våpenhjelpen til Ukraina skal også kanselleres.
Dette er nokså likt Russlands egne krav fra starten av krigen.
Trump har lovet å ringe Putin og «avslutte krigen» innen 24 timer etter at han har vunnet valget – før han i det hele tatt har tiltrådt – som USAs neste president.
Men Sverige vurderer å fortsette kampen mot sin mektige nabo.
– Vi kommer til å støtte Ukraina så lenge det er nødvendig, og også landets rett til å gjenvinne sin territoriale integritet, sier forsvarsminister Pål Jonson (M) til SVTs intervjuprogram 30 Minuter.
– Hvis Ukraina vil fortsette å kjempe for sin territorielle integritet, vil vi fortsette å støtte dem i det, legger han til.
Selv et forsøk på å vinne tilbake Krim fra Russland får svenskenes støtte.
– Krim tilhører Ukraina, Donbass tilhører Ukraina, sier Jonson.
Man kan mene hva man vil om Krim, men for russerne er dette en rød linje, og en vestlig støttet invasjon av Krim, hvor russerne har base for sin viktige Svartehavsflåte, er å bevege seg mot en tredje verdenskrig.
Statsminister Ulf Kristersson (M) og Jonson ønsker å fortsette krigen fordi NATO-landene har lovet den ukrainske presidenten fortsatt militær støtte og fremtidig medlemskap i NATO.
– Alle NATO-allierte har sagt at Ukraina har rett til å bli en alliert, og at Ukraina bør bli en alliert, sier Jonson.
– Det grunnleggende prinsippet er at alle land selv skal bestemme sine egne sikkerhetspolitiske valg, inkludert om de vil bli medlem av EU eller NATO.
Det ukrainske regimet får i praksis lov til å kjempe til siste mann. Dødstallene i konflikten har steget kraftig, og ifølge Wall Street Journal ble det tidligere i høst anslått at antallet omkomne har passert én million.
Ungarns statsminister Viktor Orbán støtter derimot Trumps fredsplan. Han mener EU og Europa ikke vil være i stand til å opprettholde den ukrainske motstanden alene. Den svenske forsvarsministeren har derimot stor tro på europeisk forsvarsvilje og -evne.
– Jeg kjøper ikke uten videre det Orbán sier. Det jeg kan si er at EU har tatt mer og mer ansvar for den militære støtten til Ukraina, og da er det på noen områder veldig vanskelig å erstatte USA.
Hvis USA trekker seg ut, mener ministeren at Sverige og andre land kan fortsette å kjempe.
– Vi har bevilget 25 milliarder i bistand de neste årene, og vi har sagt at dette er et gulv, men ikke et tak. Og jeg vet at det pågår diskusjoner i andre europeiske hovedsteder også om at Europa må ta et større ansvar, ikke bare for gjenoppbygging og sivil støtte til Ukraina, men også for militær støtte. Men i noen sektorer er det vanskeligere enn i andre.
Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her! Kjøp e-boken her.