Modernitetens psykologi og postmoderniteten (del 1)

– å tenke utløser følelser, og følelser utløser tanker

Postmoderniteten er en kulturell epoke i Vesten som løser opp tidligere samfunnsstrukturer fra moderniteten, og etablerer løsere definisjoner og rammer for livet som individ og gruppe.

Målet for del 1 av 2 artikler er å peke på hvilket begrepsapparat vi har hatt for å begripe virkeligheten før postmoderniteten løste opp dette og skapte normløshet. I del 2 skal vi se på et fornyet begrepsapparat i filosofi og psykologi som kan erstatte postmodernitetens oppløsning, kan sette nye normer, og som dermed kan hjelpe oss å fornye kulturen på en konstruktiv måte.

Kan vi tenke klart?

Filosofen Platon skriver om hvordan filosofen Sokrates i antikkens Athen på 400-tallet f.Kr med sin kommunikasjonsteknikk, -«spørrende dialog»-, hjalp en ubemidlet slavegutt til å løse et vanskelig problem med sin iboende menneskelige fornuft. Hvis en slave kan tenke, så kan vi vel alle tenke klart?

Nei, det kan vi ikke, men vi kan bruke fornuften som et verktøy til å analysere en problemstilling. Det er det Sokrates viser i praksis med sin kommunikasjonsmetode. Uten å snakke sammen med den sokratiske kommunikasjonsformen «spørrende dialog» er mennesket i sine følelsers vold.

Freud og oppdagelsen av ubevisste tankeprosesser

Psykiateren Sigmund Freud viste ved overgangen til 1900-tallet at mennesker er subjekter med en bevissthet som drives av ubevisste krefter, slik som livsangst med frykten for døden (Thanatos) og livssdriften (Libido).

Freud beskriver den psykiske konflikten mellom Over-Jeg og Under-Jeg. Over-Jeg er den delen av individets identitet der man tilpasser seg flokkens behov, med å la seg oppdra til å adlyde de gjeldende kulturelle lovene. Man gjør som forventet, og som motytelse forventer man en sikret status i det sosiale hierarkiet.

Under-Jeg er den delen av identiteten som rommer de følelsesmessige instinktene, det som ikke er fornuftsmessig regulert. Her er psykens tanker og følelser som kommer på kant med Over-Jegets psykiske tilpasning til kulturens krav. Her er det forbudte tanker og følelser som må undertrykkes, for ikke å komme på kant med kulturens forventninger og krav. Her er tanker som «drep svina» og «jeg vil ikke leve lenger», dvs. sosialt uakseptable tanker og ideer som må fortrenges med psykiske forsvarsreaksjoner.

Jegets funksjon i psyken er å drive med en kontinuerlig forhandling mellom kulturens krav (Over-Jeg) og instinktenes behov (Under-Jeg). Forhandlingene med seg selv og sine ulike behov, -behovet for å underkaste seg flokkens regler versus å fremme egne behov-, skaper en indre konflikt, en psykisk spenning som kommer til uttrykk som psykiske problemer. Jo sterkere psykologiske forsvarsreaksjoner som må til (f.eks. fortrengning, splitting, sublimering), for å holde Under-Jeget i sjakk, jo større psykisk spenning, både på individ- og samfunnsnivå.

Kognitiv dissonans

Når den ytre verden ikke samsvarer med den indre verden, oppstår det «kognitiv dissonans». Måten man tenker utad i kulturen med sitt Over-Jeg, stemmer ikke med hvordan man føler seg innad i sitt Under-Jeg. Individet og samfunnet blir da utsatt for et psykisk press, og med økende psykisk spenning, øker bruken av psykologiske forsvarsreaksjoner, til det psykiske selvforsvaret sprekker, og man får et psykisk sammenbrudd, der tanker og følelser må reorganiseres og bygges på nytt, for å få en fungerende psyke i et velfungerende selv. Postmoderniteten bringer alle individer og samfunnet som helhet til dette stadiet.

Vitenskapelige tenkemåter

Fysikeren C. P. Snow beskrev i 1959 den vitenskapelige tenkningens «to kulturer», som nærhet og avstand mellom naturfaglige og kulturfaglige tankemodeller. På universitetet undervises det derfor på ulike fakulteter, med naturvitenskapelig eller sosialvitenskapelig fokus.

Naturvitenskap skal søke objektiv kunnskap om naturen, og bruker verktøyene matematikk, fysikk, kjemi og biologi. Etterhvert er disse basalfagene utvidet med datateknologi til bio-teknologi med fokus på gener og genterapi. Kunstig intelligens er tatt i bruk for å effektivisere uttesting av ulike genkombinasjoner som kan ha positive eller negative farmakologiske effekter på organismen, f.eks. i kreftbehandling.

Sosialvitenskapene søker så objektiv kunnskap som mulig om hvordan mennesker fungerer som individ og i grupper. Vi får da fag som psykologi, språk, historie, geografi, økonomi, jus, arkeologi, sosialantropologi, journalistikk, medier, film og kunst. Sosialvitenskapen kan tallfeste hva som har skjedd i menneskets utviklingshistorie, som individ og gruppe, i ulike sosiokulturelle miljøer. Der naturvitenskapen er opptatt av gener, vil sosialvitenskapen være opptatt av miljø.

Evolusjonspsykologi, arv og miljø

For husfredens skyld kan vi si at et menneskes utviklingsmuligheter i livet er 50% genetisk bestemt, og 50% bestemt av miljøbetingelsene. Men noen er bedre tilpasset til et gitt livsmiljø enn andre, og før postmodernismen formet miljøet som menneskene lever i, har vi gått igjennom en kulturell utvikling fra jeger-sanker samfunn, industri-samfunn og service-samfunn, til dagens høyteknologiske kunnskapssamfunn.

I de ulike kulturformene vil den som har best forutsetninger, ha størst mulighet til å greie seg best, i betydningen å oppnå sosial status og avle fram reproduksjonsdyktig avkom. Dette innebærer å sende videre genene til individene som den aktuelle sosiale gruppen lar slippe fram. Tradisjonelt har gener som koder for fertilitet blitt valgt ut, dvs. synlige tegn på mannlig og kvinnelig forplantningsevne.

Med dagens dating-apper blir de psykologiske og fysiske preferansene for mannlig og kvinnelig reproduksjon tydeliggjort. Kvinner søker etter reproduksjonsdyktige menn ved at de tenner seksuelt på maskuline menn med sosial status. Maskuline menn søker etter reproduksjonsdyktige kvinner, ved at de tenner på feminine, unge kvinner.

Dermed er det intet nytt under solen. Evolusjonspsykologien hevder derfor at det er gener og ikke samfunnet som styrer menns og kvinners tanker, følelser og atferd som angår sex. Den postmoderne kulturen som fremmer flytende kjønnsidentitet, vil på sin side, hevde at det er samfunnsforholdene som styrer våre seksuelle preferanser.

Personlighetstyper

Naturviterne er som personer streitere og mer systematiske enn de mer frikete kulturviterne. Det er personlighetsforskjeller og ut i fra dette ulike tenkemåter. Samtidig får vi at de ulike tenkemåtene gir ulike personligheter. Streitinger og frikere kan krangle om hvordan virkeligheten henger sammen, men vi vil aldri bli enige, fordi vi erkjenner verden ulikt.

Som menn og kvinner erkjenner vi virkeligheten ulikt ut i fra våre forutsetninger og interesser. Det er ikke noe poeng å prøve å vinne over den andres erkjennelsesmetode, fordi den er grunnliggende ulik. Vanligvis er menn mer interessert i objekter, og er mer individualistiske. Kvinner er vanligvis mer interessert i subjekter, og er mer kollektivistiske. Vi utfyller hverandre med ulike roller i en samlet helhet.

Det er ikke funksjonelt å operere med vanntette skott mellom tanke- og følelsesprosesser, objekter og subjekter, menn og kvinner. Alt deltar i en større helhet som er større enn summen av enkeltfaktorene. Det betyr at man oppnår noe mer med samarbeid, enn når man holder på alene, når man kan bygge på hverandres sterke sider, og dekke opp for hverandres svakheter og lage et sterkt team. Fornuft og følelser jobber sammen.

Tanker, følelser og atferd; et likevektssystem

Moderne psykologi har videreutviklet kunnskapen om hvordan mennesker erkjenner virkeligheten. Her har man en modell, der det er et likevektssystem mellom hva vi har inni oss av teorier om virkeligheten, og hva som kommer ut av oss i det praktiske liv.

Bevisstheten er inni oss, den er subjektiv og består av tanker og følelser som danner forestillinger og holdninger som kan inspirere til ytre handling. Utenfor oss er kroppen i den fysiske verden, og med kroppen gjør vi handlinger. Da får man et likevektssystem med tanker og følelser i menneskenes indre psykiske verden som produserer handlinger i menneskenes ytre fysiske verden. Kognisjon, emosjon og atferd henger sammen, og påvirker hverandre gjensidig.

Vi kan påvirke hvordan vi selv og andre tenker og føler med vår atferd, og hvordan vi føler påvirker hvordan vi handler osv. Myndighetene kan styre befolkningens følelser og atferd ved å presentere bestemte måter å tenke på. Hvis et samfunn preges av følelsen av usikkerhet, påvirker dette hvordan folk tenker og handler.

Fornuftsstyrt

Tenkning i form av rasjonell tenkning er en medfødt evne til informasjonsbearbeiding, en hardware («krystallinsk») intelligens som passer til skolesystemets måte å lære fra seg ulike fag. Å være «intelligent» og skoleflink henger sammen.

Men mennesket er ikke rasjonelt, så hva gjør vi da med denne medfødte intelligensen som kan trenes i skolesystemet og belønnes med akademiske grader? Det er forskjell på å være skoleflink og veltilpasset kulturelle regler i et byråkrati, og å være gatesmart som greier seg i naturen uansett hva kulturelle regler måtte si.

Den skoleflinke akademikeren har tilpasset seg den kulturen som han eller hun ønsker å ha en høy sosial status i. I denne sammenheng er rasjonell intelligens ofte bare et verktøy, for å kunne tilpasse seg et sosialt miljø, oppnå tilhørighet og slik dempe sin livsangst. Intelligens og fornuft er m.a.o. ikke den primære måten å tenke på, selv om vi kanskje lærer dette i en teoritung skole.

Følelsesstyrt

Det er hovedsaklig livsangsten som styrer hvordan mennesket tenker, dvs. at det fins en grunnleggende følelse i ethvert menneske, som styrer hvordan man sanser verden. Denne følelsen av om verden er et trygt eller utrygt sted er etablert i tidlig barnealder, og er avhengig av hvilken tilknytningsform mennesket har etablert til sine omsorgsgivere, f.o.f. mor og miljøet rundt. Med trygg tilknytning, oppfatter man verden som et trygt sted der man kan utfolde seg, og forholder seg til virkeligheten ut i fra denne grunnholdningen og grunnfølelsen i livet.

Det følelsesstyrte flokkmennesket

Mennesket er et flokkdyr, vi er bygd for å leve i grupper. Ideen om individet er ny i menneskets kulturelle utvikling. Innenfor evolusjonsteorien brukes frasen at «mennesket er en gammel art i et nytt miljø», dvs. at vi genetisk sett ikke er tilpasset livsmiljøet i den postmoderne vestlige virkeligheten.

Måten som vi mennesker tenker og føler på er instinktiv, men kan trenes innenfor gitte rammer. Noen er flinkere til å tenke enn andre, noen er flinkere til å forstå egne og andres følelser.

Når den postmoderne kulturen står så langt fra menneskets naturlige livsmiljø utviklet fra jeger-sanker-kulturen, så vil menneskene få problemer med måten de tenker og føler på. Har vi en trygg eller utrygg tilknytning til andre mennesker. Er vi med i flokken eller utenfor?

For følelsesstyrte mennesker, er følelser den mest primære måten å erkjenne verden på, dvs. følelsen av om vi innenfor eller utenfor flokken. Altså føler vi først om vi er innenfor flokkens normer og regler. Følelsene sikrer tilknytning til flokken som igjen er menneskets primære sosiale behov for trygghet.

Etter å ha sikret seg flokktilhørighet, kan man bruke fornuften til å stille spørsmål innenfor den emosjonelle rammen som holder flokken sammen. Hvis man stiller for kritiske spørsmål til flokkens grunnleggende antagelser om verden, truer man flokkens samhørighet, og kan bli ekskludert. Derfor er kollektive sosiale strukturer bygd på følelsen av samhørighet. Kvinner er mer følelsesstyrte enn menn, de er mer kollektive og jobber i sosiale nettverk med flat maktstruktur. Ikke-vestlige kollektive kulturer som ikke er trent i å bruke fornuften, er mer følelsesstyrte.

Det fornuftsstyrte individet

For kognitiv psykologi er tankemodellen motsatt, dvs. tanke først, deretter følelse. Kognitiv terapi har som grunnpremiss at negative tanker (katastrofe-tanker) utløser negative følelser. Dette er tilsynelatende en vitenskapelig måte å forholde seg til menneskets erkjennelsesmåte. Siden mennesket ikke kan begripes av hverken natur- og kulturvitenskap alene, lager akademia sine egne erkjennelsesmodeller som er tilpasset det sekulære individuelle menneskets livsangst. Når psykologer skal behandle sekulære mennesker med angstlidelse i postmoderne samfunn, så blir det fokus på individets tanker, følelser og atferd, ikke på samfunnsfaktorer som påvirker psyken og skaper angst.

Oppsummering:

Det er kunstig å skille fornuft, følelser og atferd, arv og miljø, siden disse tar del i sammenvevde dynamiske systemer. Mennesket er ikke vitenskapelig, dvs. mennesker kan ikke analyseres og beregnes som om de var naturvitenskapelige objekter som flytter seg med en gitt hastighet i et tredimensjonalt rom. Mennesker er uforutsigbare subjekter, med kreativitet til å danne egne oppfatninger, og til å ta andre valg enn kulturelle normer tilsier.

Det postmoderne samfunnet har uklare sosiale rammer, og folk har tilsynelatende stor personlig frihet til å gjøre individuelle valg om hvem de vil være. Men et personlig valg av en identitet som er frigjort fra tidligere samfunnsformers forventninger og krav, kan derimot være en belastning i stedet for frigjøring. Er det et bevisst individ med stor personlig integritet som gjør valg det står for, og som bærer konsekvensen av dette, eller er det ubevisste gruppeprosesser som driver folk inn i ulike identiteter?

Individets valgprosess trigger eksistensiell angst. Jo større valgmuligheter, jo større angst. Dette gjelder livsstilsvalg om seksuell orientering, rusbruk, politisk og religiøs tilhørighet, utdanning, jobb, karriere og helse. Personlige valg påvirker muligheten til å danne stabile parhold med barn, og påvirker dermed også samfunnets kontinuitet. I et fritt samfunn er det individet som selv må finne ut hvordan det takler frihet, og den sosiale gruppen rundt individet må sette rammer for friheten når individet ikke mestrer ansvaret som følger med frihet.

Unge voksne i den postmoderne kulturen som er knyttet sammen av sosiale medier og globalisme, har problemer med å knytte tillitsfulle bånd til hverandre. Dette gjelder for pardannelse og fertilitet som er under samfunnets reproduksjonsrate, dvs. at samfunnet ikke kan opprettholde seg selv. En opplevd følelse av utrygghet og mistillit gjør at menneskene i mindre grad stoler på seg selv og sine egne valg. Frihet byttes mot trygghet når det iboende flokkinstinktet leder folk til sterke ytrestyrende krefter. Det utflytende og utrygghetsskapende postmoderne samfunnet har derfor iboende autoritære trekk, ved at folk for å dempe sin eksistensielle angst vil søke seg mot fellesskap i grupper. Gruppene svarer på folks flokkinstinkt og behovet for trygghet, nærhet og aksept.

En utflytende kjønnsideologi og et grenseløst arbeidsliv i det sekulariserte og digitaliserte samfunnet, vil således bli balansert av flertallets iboende behov for faste rammer og trygghet i avgrensede rolleidentiteter. I et grenseløst postmoderne samfunn oppstår derfor indre motkrefter som en rekyl, med kravet om faste, sosiale strukturer og ropet etter «Den Sterke Mann» i styrende strukturer, dvs. staten, næringslivet, ideologiske og religiøse organisasjoner.

Ytringsfriheten er under angrep. Abonner på frie og uavhengige Document.