Under FNs naturtoppmøte i Cali i Colombia, delte klima- og miljøminister Tore O. Sandvik ut 220 millioner norske skattekroner mot avskoging i landet.

Mens debatten raser om nedleggelser av skoler i flere fylker hjemme i Norge, brenner pengene i klimaministerens portemoné i en slik grad at de må avhendes raskest mulig.

Nå er det Colombias første sosialistiske regjering som får nyte fruktene av nordmenns ansikts sved både fra kontinentalsokkelen og landjorden.

329 millioner på to år

Pengedrysset kommer på toppen av fjorårets norske bidrag på 109 millioner (10 millioner dollar), som ble tildelt for «oppnådde resultat under klima- og skogpartnerskapet».

Avgifter og skatt betalt av hundretusenvis av små- og store næringsdrivende i Norge, og av den delen av arbeidsstokken som inntil videre ikke er trygdet, skal sendes til regjeringen som er ledet av den tidligere geriljasoldaten Gustavo Petro. Offisielt gjøres dette fordi det skal kunne redusere skogbruket i Colombia, det Klima- og miljødepartementet kaller avskoging.

– Colombias suksess med å redusere avskoging viser kraften i effektive tiltak. Avskogingen nådde i fjor sitt laveste nivå på 23 år. Colombia har det nest største biologiske mangfoldet i verden, så dette er et naturtiltak i verdensskala, sier Sandvik, mens kineserne bygger nok et kullkraftverk denne uken og det sannsynligvis fortsatt brenner friskt i president Lulas brasilianske skoger.

Dekknavn «Aureliano»

President Petro var som ung mann på slutten av 1970-tallet, med dekknavnet «Aureliano», medlem i den «bolivarianske» geriljagruppen M-19. De lyktes i å stjele Simon Bolívars sverd fra et museum i Bogotá og borførte og henrettet fagforeningslederen José Raquel Mercado som de anklagde for forræderi.

Senere klarte de å stjele rundt 5000 våpen fra hæren. 1980-tallet ble derfor en blodig epoke for terrorgruppen.

I november 1985 invaderte de Palacio de Justicia i Bogotá. Da skuddvekslingene mellom regjeringssoldater og terrorister stoppet og brannen som fulgte var slukket, var over 100 døde, eller forsvunnet, deriblant 11 høyesterettsdommere.

Senere ble Petro fengslet og torturert, anklaget for å ha vært i besittelse av illegale våpen.

Norge har støttet Colombias midlertidige stans i avskogingen siden 2015. Et relevant spørsmål er hva som vil skje den dagen pengestrømmen fra folket på den andre siden av kloden stopper opp.

Avskogingen har ifølge Miljødepartementets pressemelding bremset drastisk de siste årene, etter at Petro med en gang han ble valgt la frem en tiltaksplan for å stanse avskoging. Dette har gitt gode resultater i form av pengeinnsprøytninger fra utlandet.

Ifølge pressemeldingen viser den colombianske regjeringens tall at avskogingen stupte med 29 prosent allerede samme år som Petro kom til makten, uten at Miljødepartementet bryr seg med å forklare hva nedgangen måles i forhold til.

I fjor mener departementet at nedgangen var på «36 prosent til».

Millionbevilgningen er øremerket «regnskogbevarande tiltak over tre år», som skal «bidra til å få bukt med storskala ulovleg avskoging og miljøkriminalitet, og å styrkja berekraftig skogforvaltning. Dette inkluderer innsats for å gi småbønder alternative levevegar slik at dei ikkje må ty til avskoging. Urfolk er utsett for press frå kriminelle aktørar som opererer i regnskogen. Støtta frå Noreg vil også gå til å fremja urfolks rettar slik at dei kan forvalta sine område».

Mislykket fredsprosess

Departementet skriver at det har oppstått et maktvakuum i skogområdene i Colombia, etter at den narkokommunistiske FARC-geriljaen ble oppløst i 2017. De ble bare ble oppløst på papiret og omgjort til et politisk parti med fast representasjon i kongressen. Som væpnet gruppe lever de videre i andre former.

Reintegrasjonsprogrammet for tidligere geriljasoldater har vært mislykket. Minst 30 utbrytergrupper har oppstått på ruinene av FARC. ELN-geriljaen er aktiv som aldri før. Tidligere i år ble våpenhvilen mellom regjeringen og den største av FARC-fraksjonene opphevet av Petro.

Penger til å holde fred med væpnede grupper

Norge var jordmor for den sterkt kritiserte fredsavtalen mellom FARC og den colombianske regjeringen, som sikret de militære opprørerne representasjon som politikere. Drapsmenn sitter nå som velbetalte politikere, takket være Norges innsats, noe det blir snakket om med bitterhet i Colombia, hvor enn man diskuterer fredsprosessen.

[Maktvakuumet] førte til ein kraftig auke i ulovleg avskoging fordi skogsområda vart tilgjengelege, både for småbønder og pengesterke kriminelle nettverk. Sidan har nye geriljagrupper styrkt seg mellom anna i Amazonas, og dei har kontroll over store område. Det betyr at geriljagrupper har stor innverknad på avskoginga. […] I fredsforhandlingar mellom ulike geriljaer og regjeringa, er miljø og skogbevaring eit viktig tema. Klima- og skoginitiativet støttar prosjekt som bidreg til skogbevaring som del av fredsforhandlingane, skriver Miljødepartementet i pressemeldingen.

Det norske folks penger skal med andre ord brukes av et tidligere geriljamedlem til å kjøpe seg fri – i en tidsbegrenset periode, foreløpig ut 2026 – fra væpnede grupper som kontrollerer fjerne områder den colombianske regjeringen ikke klarer å få kontroll over.

Slik skal det se ut som det norske fredsinitiativet har vært mer vellykket enn det egentlig er, samtidig som Norge støtter Colombias første sosialistregjering ved å sette mer sårt tiltrengt utenlandsk valuta i sirkulasjon.

Colombia: Slutt på våpenhvilen mellom FARC-fraksjon og regjeringen

Er du lei av media som ikke forteller deg alt? Støtt frie og uavhengige Document.