Syndefallet (c. 1615). Peter Paul Rubens (1577–1640) og Jan Brueghel den eldre (1568–1625). Olje på panel, 74,3 x 114,7 cm, Mauritshuis, Den Haag

Gud skaper verden
¹ I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.

² Jorden var øde og tom, mørket lå over dypet, og Guds ånd svevde over vannet. ³ Da sa Gud: «Det skal bli lys!» Og det ble lys. ⁴ Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket. ⁵ Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det ble kveld, og det ble morgen, første dag.

⁶ Gud sa: «Det skal bli en hvelving midt i vannet! Den skal skille vann fra vann.» ⁷ Gud laget hvelvingen og skilte vannet som er under hvelvingen, fra vannet som er over hvelvingen. Og det ble slik. ⁸ Gud kalte hvelvingen himmel. Og det ble kveld, og det ble morgen, andre dag.

⁹ Gud sa: «Vannet under himmelen skal samle seg på ett sted! Det tørre landet skal komme til syne.» Og det ble slik. ¹⁰ Gud kalte det tørre landet jord, og vannet som hadde samlet seg, kalte han hav. Og Gud så at det var godt.

¹¹ Gud sa: «Jorden skal bli grønn! Grønne vekster skal gro på jorden, planter som setter frø, og frukttrær som bærer frukt med frø i, av alle slag.» Og det ble slik. ¹² Jorden bar fram grønne vekster, planter som setter frø, av alle slag, og trær som bærer frukt med frø i, av alle slag. Og Gud så at det var godt. ¹³ Og det ble kveld, og det ble morgen, tredje dag.

¹⁴ Gud sa: «Det skal bli lys på himmelhvelvingen til å skille dag fra natt! De skal være tegn for høytider, dager og år. ¹⁵ De skal være lys på himmelhvelvingen og skinne over jorden.» Og det ble slik. ¹⁶ Gud laget de to store lysene, det største lyset til å herske over dagen og det minste lyset til å herske over natten, og stjernene. ¹⁷ Gud satte dem på himmelhvelvingen til å lyse over jorden, ¹⁸ til å herske over dagen og over natten og til å skille lyset fra mørket. Og Gud så at det var godt. ¹⁹ Og det ble kveld, og det ble morgen, fjerde dag.

²⁰ Gud sa: «Vannet skal myldre av levende skapninger! Fugler skal fly over jorden, under himmelhvelvingen.» ²¹ Og Gud skapte de store sjødyrene og hver levende skapning av alle de slag som vannet kryr og myldrer av, og alle slags fugler med vinger. Og Gud så at det var godt. ²² Gud velsignet dem og sa: «Vær fruktbare og bli mange og fyll vannet i havet! Og fuglene skal bli mange på jorden.» ²³ Og det ble kveld, og det ble morgen, femte dag.

²⁴ Gud sa: «Jorden skal bære fram alle slags levende skapninger: fe, kryp og ville dyr av alle slag!» Og det ble slik. ²⁵ Gud laget alle slags ville dyr og alle slags fe og alle slags kryp på marken. Og Gud så at det var godt.

²⁶ Gud sa: «La oss lage mennesker i vårt bilde, så de ligner oss! De skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorden.» ²⁷ Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, som mann og kvinne skapte han dem. ²⁸ Gud velsignet dem og sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over alle dyr som det kryr av på jorden.» ²⁹ Og Gud sa: «Se, jeg gir dere alle planter som setter frø, alle som finnes på hele jorden, og alle trær som bærer frukt med frø i. Det skal dere ha å spise. ³⁰ Og til alle dyr på jorden og til alle fugler under himmelen og til alt som kryper på jorden, alt som har livsånde i seg, gir jeg alle grønne planter å spise.» Og det ble slik. ³¹ Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var svært godt! Og det ble kveld, og det ble morgen, sjette dag.

Mosebok 1.-31

I forrige uke kom en mye omtalt felleserklæring om «kjønns- og seksualitetsmangfold». 38 kristne organisasjoner og kirkesamfunn har til nå sluttet seg til erklæringen.

Mandag gikk preses i Den norske kirke, Olav Fykse Tveit, ut mot erklæringen i Vårt Land.

Til avisen sier en tydelig preses at han «inderlig» håper at ingen menigheter eller andre representanter fra Den norske kirke undertegner erklæringen.

Han sa videre til Vårt Land at

Vi må forstå at alle er skapt av Gud, at Gud skaper fortsatt, og alle er skapt i Guds bilde. Å si at noen egentlig er feil, det bryter med det å bli skapt i Guds bilde.

Én ting er å være uenig i om noe er galt eller ei, det Olav Fykse Tveit gjør her, er noe ganske annet. Vår kristne tro er bygget på noen viktige grunnsteiner, og skapelse med tilhørende syndefall er en av dem.

I første Mosebok kapittel 2 står det at på

  Den sjuende dagen fullførte Gud det arbeidet han hadde gjort, og den sjuende dagen hvilte han fra hele det arbeidet han hadde gjort. 3 Gud velsignet den sjuende dagen og helliget den. For den dagen hvilte han fra hele sitt arbeid, det som Gud hadde gjort da han skapte.

I kapittelet før kan vi lese at da Gud var ferdig med å skape, så han på alt det han hadde gjort, og han så det var svært godt!

Som kristne tror vi Gud gjorde seg ferdig med skaperverket, men at mennesket senere, da de ønsket å bli som Gud, spiste av den forbudte frukten med syndefallet som en konsekvens. Mennesket ble forandret, det var ikke lenger slik Gud hadde tenkt, og resten er historie. Ondskapen ble en del av vår natur og jorden ikke et særlig hyggelig sted å være. Med syndefallet gikk vår historie gjennom et avgjørende brudd. Det ble et før og etter.

Det Olav Fykse Tveit sier, er at skapelsesprosessen ikke er slutt og at syndefallet ikke er en absolutt realitet. Det kan være det er en politisk korrekt kristendom, men det er ingen sann kristendom, og det får da også store prinsipielle konsekvenser. Samtidig er det i tråd med dagens politiske idealer der våre institusjoner, normer og tradisjoner oppfattes som begrensende for vår frihet. Det er en grunn til at begrepet normkritikk er blitt sentralt i norsk skole; Olav Fykse Tveit viser hvorfor.

Olav Fykse Tveit sier at ingen er feil, fordi det bryter med det å bli skapt i Guds bilde. Dette utsagnet er interessant av flere grunner. For det første må vi vurdere transpersoners situasjon. Når Olav Fykse Tveit hevder ingen er feil kommer han uunngåelig i konflikt med transpersoner som selv mener at jo, deres kropp er feil, at det har skjedd en «ombytting» underveis, at de derfor er født i feil kropp. Det er vanskelig å forstå hvordan Olav Fykse Tveit kan akseptere transpersoners virkelighetsforståelse, men det er det han gjør. Han omfavner deres kritikk av en Gud som ifølge ham selv fortsatt skaper.

For det andre er det interessant at Olav Fykse Tveit aksepterer at mennesket tar Guds plass og skaper sin egen virkelighet.

Men erklæringen Olav Fykse Tveit kritiserer inneholder også en stadfestelse av klassisk kristen samlivsetikk, det vil si det trofaste samlivet mellom mann og kvinne. Etter tradisjonell kristen tro, ble begjæret en del av vår natur med syndefallet, og vi vet alle hvor destruktivt menneske kan opptre, men for preses er det åpenbart vanskelig å sette en grense. Når man først har sagt ja til organisasjonen Fri og deres budskap, er det budskapet om grenser som krenker. De krever nemlig friheten til å definere sin egen sannhet.

På denne måten blir Gud en ny gud. Budskapet fra Olav Fykse Tveit er at Gud ikke stoppet å skape den sjette dagen, men at han fortsatt skaper, og at alt det vi ser fra mennesket knyttet til samliv og kjønn er nødt til å være godt, ettersom vi alle er skapt i Guds bilde.

Jeg har alltid vært kritisk til ideen om to likeverdige syn i samlivsetikken, og de siste dagers debatt har bekreftet denne skepsisen. Uttalelsene fra Olav Fykse Tveit viser oss at premissene til det liberale syn på ekteskapet forutsetter et helt annet gudsbilde enn det klassisk kristen tro har. Fra et idéhistorisk perspektiv er det som et politisk parti skulle forent Karl Marx og Roger Scruton. Det er på tide å innse realitetene, det er en ny religion vi er vitne til, og frukten av den smaker ikke godt.

Ytringsfriheten er under angrep. Abonner på frie og uavhengige Document.

Kjøp «Normløst» av Kjell Skartveit her!