Olavsfest i Trondheim, og langt på veg Stiklestad, har byttet ut vår kristne arv med klima, islam og all verdens ikke-kristen woke, mens katolikkene holder fast ved vår kristentro. Sist uke var det Olavsfestdager i Roma, og barokkirken San Carlo al Corso var stappfull under messen til minne om Olav den helliges omvendelse.

Ikke alle vet at Norge har en nasjonalhelligdom i Roma. Hellig Olavs-kapellet er norske katolikkers nasjonalhelligdom i Den evige stad, men nordmenn uansett tro søker seg gjerne til Olavsalteret i Roma, og har gjort det siden det ble innviet for vel 131 år siden, i 1893. Ikke minst ved høytider som jul og 17. mai, og det har vært holdt requiem-messer her, for avdøde nordmenn med tilknytning til Roma.

Inngangsprosesjon, messe til minne om Olav den helliges omvendelse, 16. oktober 2024, i kirken San Carlo al Corso i Roma. Foto: Bente Haarstad

Festmessen i San Carlo al Corso er crescendo for Olavsfestdagene i Roma, som samler norske menn og kvinner om Norges evige konge i Den evige stad hver oktober. Det er en katolsk messe, åpen for alle. Foto: Bente Haarstad.

Olavsfestdagene i Roma har vært feiret årlig siden 2007, ikke bare med den storstilte messen, men også med seminarer og foredrag i regi av Olavsalterets venneforening. Vi deltok under den høytidsstemte messen i San Carlo al Corso. Ikke på resten av disse Olavsfestdagene, men ut fra programmet var det ikke spor av ikke-kristen eller anti-kristen woke, som nå er så populært blant annet ved Olavsfestdagene i Trondheim.

Olavsarv i Roma – woke i Nidaros

Den er nå ellers omdøpt til Olavsfest, man har fjernet Olav fra logo og program, og inviterer stadig flere muslimer til å delta både med innhold og i styre og stell. Det siste skrev vi om i august, en sak som umiddelbart ble anmeldt til politiet av en muslim som tydeligvis mener at slik utvikling ikke kan påpekes, men saken ble omtrent like fort henlagt av politiet.

Den asylaktivistiske, muslimske kjempedukken «Amal» var hovedattraksjon gjennom hele Olavsfesten i Trondheim i 2023. Fjorårets Olavsfest ved Nidarosdomen ble åpnet av en muslim, Masud Gharahkhani, det samme ble Olavsfest i 2022 og i 2024. Foto: Bente Haarstad.

De kristne er i dag henvist til å feire litt olsok ved Nidarosdomen, utenom programmet til dem som i dag leder Olavsfestdagene, selv om Nidarosdomen er Hellig Olavs gravkirke, og selv om olsok har vært feiret her siden vikingkongen ble helligkåret her i 1031. Mens Olavsfesten tydeligvis styrer videre mot avkristning, hvis ikke det allerede er fullført. Direktøren for Olavsfest er for øvrig selverklært ateist.

Mens rockemusikken ljomer og ateistene og muslimene blir stadig mer tallrike under det som skulle vært olavsfeiringen i Trondheim, er Norges nasjonalhelgen fortsatt midtpunktet i sin egen feiring i Roma:

Festmessen til minne om Olav den helliges omvendelse 16. oktober 2024, i kirken San Carlo al Corso. Olavsfestdagene i Roma har vært arrangert årlig siden 2007, men Olavsalteret og altertavlen med portrettet av Norges evige konge er fra 1893. Foto: Bente Haarstad

– Hellig Olav var avgjørende for kristningen av Norge, sa biskop Czeslaw Kozon av København, som holdt preken under olavsmessen i Roma. Hovedalteret i den store kirken var for øvrig også utsmykket med kopi av Olavs portrett fra Olavs-kapellet, som altså er et sidekapell i den store kirken fra 1612.

Den internasjonale tv-kanalen Rome Reports, som teoretisk sett kan nå et katolsk publikum på opptil én milliard seere, har med et glimt av prekenen i en sending fra årets olavsmesse i San Carlo al Corso.

«Sankt Olav, vikingkongen som ble kristen, har sitt alter i denne kirken, San Carlo al Corso. Hundrevis av skandinaver dro dit for å feire hans festdag. Over alteret er det et maleri av den hellige kongen som viser at han har bekjempet dragen, et symbol på hans hedenske fortid. Denne dagen i Roma feires kristendommens innflytelse på skandinaviske lover og dens bidrag til europeiske verdier, sa reporteren blant annet.

Nasjonalt minnesmerke i Roma

De fleste katolske land har en nasjonalkirke i Roma, men ikke Norge. Vi har altså et kapell. Til gjengjeld ligger det i en av Romas vakreste barokkirker, med prominent plassering ved byens paradegate. I San Carlo al Corso-kirken finner vi Olavskapellet, som ble innviet 9. april 1893, på dagen 50 år etter den første katolske messe i Norge etter reformasjonen i 1537. Altertavlen består av et bemerkelsesverdig olavsportrett utført av kunstneren Pius Welonski (1849–1931). – I olavsportrettet møter vi Hellig Olav som «Norges evige konge». Han står som opphøyet rikssymbol og garantist for kristen lov og rett, sier kunsthistoriker Therese Sjøvoll i et intervju i katolsk.no. Der hun ser en nasjonal frigjøringsidé i Welonskis portrett:

– Jeg vil vise til Bjørnson, som fremhevet Hellig Olav som en samlende skikkelse i kampen for et fritt Norge. Bjørnson ville innføre det han kalte «Olavsdagen». Olav skulle feires 29. juli til minne om hans martyrdød på Stiklestad samme dag i 1030, forteller Sjøvoll.

Fedrelandskjærlighet, Bjørnson og Hellig Olav

Bjørnstjerne Bjørnsons «Olavsdag» skulle være en gjenreisning av den gamle olsokfeiringen og skulle, ifølge Bjørnson, bli Norges «store nasjonale kirkedag». Sjøvoll forklarer at Bjørnsons prosjekt var Den norske kirkes omfavnelse av Hellig Olav. Slik skulle vår nasjonalhelgen forenes med Norges «selvstendighetsarbeide».

«For i Hellige Olav», sa Bjørnson, «blev de alle [nordmenn] Frænder. I hans Martyrdød blev de æt Folk; den gjorde Ende paa Fremmedherredømet. Han var landets Vern, dets Fane, dets Lov, dets højeste ærestinde», siterer Sjøvoll fra Bjørnsons mektige «Tale paa Olavsdagen» fra 29. juli 1897.

I 1897, på olsokdagen 29. juli i Trondheim, argumenterer Bjørnson for at Norges nasjonalhelgen må gjenreises også av Den norske kirke.

– Den norske kirke, det norske folk og Norges selvstendighetskamp må samle seg omkring Hellig Olav som et symbol for et sterkt og uavhengig Norge. For «Olav Haraldsson levde og døde for dette Folks Selvstændighed … deri saa han sin kongelige Kristengjerning», forklarer Sjøvoll, og viser til at Bjørnson allerede i første versjon av «Ja, vi elsker» fra 1859 beskrev Norge som «det Landet Olaf malte / Korset med sit Blod».

– Jo, det er absolutt et sus av bjørnsonsk fedrelandskjærlighet over Olavskapellet i Roma, sier kunsthistoriker og Roma-kjenner Therese Sjøvoll i intervjuet.

Messen til minne om Olav den helliges omvendelse i Roma er en katolsk messe, åpen for alle. I tillegg til de mange geistlige medvirket Oslo domkirkes guttekor, Consortium Vocale, og domkantor Vegar Sandholt bidro på orgel. Foto: Bente Haarstad.

Kristendommen seiret, men vannes nå ut

– Hvem eller hva har Olav vunnet over?

– Enkelt sagt representerer dragen det onde og hedenskapen Olav beseiret da han «kristnet Norge», for Olavs martyrdød markerte kristendommens seier i Norge, sier Sjøvoll.

Den seieren synes å være noe glemt, eller motarbeidet, av dem som leder dagens olsokfeiring ved Nidarosdomen, og også langt på veg på Stiklestad. Selv om Spelet om Heilag Olav ruller og går der, så speiler olsokutstillingene alt som kan kalles woke, med ArtPride som utstiller for tre år siden, og en same som tegnet norsk politi som terrorister og det norske flagget med hakekors i fjor, og i år var det en muslim fra Irak som kunne kalle seg Olsokutstiller på Stiklestad.

Olsok-prosesjon frem til Stiklestad kirke for olsokmesse i middelalderkirken, som katolikkene har fått låne av Den norske kirke, 28. juli 2024. Kirken ble fylt til siste plass og vel så det. Foto: Bente Haarstad.

Men katolikkene fikk også i år låne Stiklestad kirke til olsokmesse, dagen før den egentlige olsokfeiringen 29. juli. Og der ble det minst like stappfull kirke som i Roma. Før forsamlingen hadde prosesjon opp til katolikkenes eget kapell på Stiklestad, som altså er altfor lite til å huse den voksende katolske menigheten i Norge når de strømmer til slagstedet i Nord-Trøndelag for å feire vår alles nasjonalhelgen, Olav den hellige.

«Det er titusener av norske turister i Roma hvert år. Mange av dem finner veien til St. Olav i S. Carlo. Kirkens prester merker at det kommer nordmenn for å be. Det feires flere gudstjenester der enn noensinne – også av Den norske kirke – det tennes flere votivlys, og kollektene reflekterer norsk velstand. St. Olav har en sikker fremtid i Roma, skriver biskop Bernt Eidsvig i Oslo katolske bispedømme på sidene til Olavsalterets venneforening.

Men hva med her, i Norge, hvilken fremtid har kristendommen og Olavsarven her?

Skal vi kanskje gjøre som katolikkene: be om Hellig Olavs forbønn:

Be for oss, hellig Olav, Norges evige konge!
Du som kristnet folk og land,
Kristi tjener, kong Olav.
Be for oss, hellig Olav, Norges evige konge!

Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her! Kjøp e-boken her.