Jernmalmgiganten LKAB i Nord-Sverige er et statlig gruveselskap som politikerne har omgjort til en spydspiss i «det grønne skiftet» for å produsere stål uten bruk av fossil energi. Dette skal skje gjennom selskapet Hybrit, som er et samarbeid mellom det statlige gruveselskapet LKAB, den delvis statseide stålprodusenten SSAB og den statseide strømprodusenten Vattenfall. Nå melder imidlertid LKAB at de setter Hybrit «på pause» og utsetter overgangen til «grønt stål» fra 2030 på ubestemt tid.

Det er SVT.se som melder om saken, som er nok et prestisjenederlag for svenske klimapolitikere. LKAB oppgir «begrensninger i infrastruktur» som årsak til problemene, men som alltid i slike saker sier ledelsen for LKAB at den «langsiktige strategien ligger fast». Nå vil de imidlertid heller prioritere gruveproduksjonen fremover, ettersom den er enormt lønnsom, i motsetning til forsøkene på å lage «grønt stål»:

Nok et klimatiltak basert på «visjoner» i stedet for realfag og bedriftsøkonomi

Produksjonskostnadene for Hybrit var beregnet til tusenvis av milliarder de neste tiårene fra svenske skattebetalere, investeringsselskaper og EU, men dette er ikke årsaken til bråbremsen. Problemet er kraftmangel: LKAB sluker fossil energi, og planen er å erstatte dette med «grønt hydrogen» laget av fornybar strøm. Det er et regnestykke som aldri har gått opp. Vi snakker 50 terawattimer (TWh) strøm innen 2040, og nærmere 70 TWh i 2050, som ville tilsvare omtrent halvparten (!) av strømforbruket i Sverige i dag.

Ingen har noensinne kunnet forklare hvor denne strømmen skulle komme fra. Dessuten ville det grønne stålet blitt så dyrt at ingen har våget å beregne prisen pr. tonn. Ingen vet heller om kunder ville være villig til å betale for grønt stål – ettersom produksjonsbedrifter har en tendens til å velge de billigste leverandørene, fordi business. Remember?

Som om ikke dét var ille nok, ville grønt stål måtte konkurrere om markedsandeler med fossilfritt stål som allerede er på markedet, bedre kjent som resirkulert stål. Prosjektet som media har hyllet som «Sveriges største industriinvestering noensinne» har m.a.o. aldri hatt hverken reelt markedsgrunnlag eller realfaglig grunnlag. Det er et fantasifoster. Men grønt stål er ikke det eneste hydrogen-selvbedraget som går på trynet:

Hydrogenprosjekter kollapser over hele verden

Journalist Christian Sandström i svenske Affärs Världen har laget en oversikt over ni andre hydrogenbobler som har gått på trynet i 2024,  noe som klart viser at «visjonære» klimapolitikere er en alvorlig trussel mot både samfunn, næringsliv og skattebetalere. Dessverre får publikum aldri høre om den grønne kollapsen:

Politikere og deres medier slår hver eneste lille klimasatsing stort opp, men skriver aldri om fiaskoene som kommer noen år etterpå. Dette skaper et kunstig inntrykk hos publikum av at «det grønne skiftet» går fremover og er en suksess, og det sørger for at politikerne kan fortsette med pengebruken på «grønn omstilling», uten at det vekker opprør. Sannheten er imidlertid at «klimatiltak» feiler i samme tempo som de blir lansert, derfor må uavhengige riksaviser som Document gjøre jobben med å fortelle sannheten.

Ni hydrogenprosjekt som har feilet bare i 2024

1: Canadas største hydrogenprosjekt satt på hylla: I oktober kunngjorde gruveselskapet Fortescue at de stanser sin hydrogensatsing i Canada. Selskapets leder for Nord-Amerika, Andrew Vessey, oppga til British Columbias miljømyndigheter at de suspenderte Coyote-prosjektet inntil de kunne sikre gunstigere strømpriser og tilgjengelighet.

2: Australias store hydrogenprosjekt er avsluttet: Den samme australske gruvegiganten Fortescue kunngjorde i juli at deres ambisiøse grønne energimål om å produsere 15 millioner tonn fornybart hydrogen årlig i Australia innen 2030, var «satt på vent». Selskapet benyttet også anledningen til å omstrukturere ved å slå sammen sine gruve- og energidivisjoner, og kuttet 700 arbeidsplasser på tvers av virksomheten.

3: Dansk prosjekt for hydrogen som skipsdrivstoff er kansellert: Med Bill Gates og Den europeiske investeringsbanken på laget ville energikjempen Ørsted lage skipsdrivstoff med hydrogen i Örnsköldsvik. I august trakk danskene i bremsene, og prosjektet ble kansellert.

4: Dansk hydogensatsing på Jylland er lagt ned: I september 2024 meldte samme Ørsted at de vil legge ned sin store hydrogensatsing på Jylland. Ambisjonen var å bruke vind- og solkraft til produksjon av grønt hydrogen som deretter skulle eksporteres. Problemet er at det ikke finnes noen kunder, og heller ingen sikkerhetssystemer er på plass for slik virksomhet.

5: Svensk flydrivstoffprosjekt innstilt: I sommer forlot Shell prosjektet HySkies, hvor målet var å produsere 90.000 tonn grønt flydrivstoff i Forsmark. Shell hadde allerede mottatt 80 millioner euro fra EUs innvoasjonsfond, og mer var på vei. Hele prosjektet var beregnet til å koste minst 50 milliarder kroner, men ble kansellert som følge av manglende etterspørsel.

6: Nok et svensk flydrivstoffprosjekt krasjlandet: Uniper ønsket å produsere hydrogen som flydrivstoff i Långsele i Sverige, men også dette prosjektet er innstilt, og årsaken er like komisk og mistenkelig som for HySkies-prosjektet over: Unipers administrerende direktør Johan Svenningsson oppga som årsak til nedleggelsen at hydrogenfabrikken ikke ble ansett som god nok forretning fordi behovet for bærekraftig flydrivstoff ikke var som forventet. Hvor disse forventningene kom fra og hva de var basert på, er et mysterium, ettersom det ikke finnes noen passasjerfly som kan benytte hydrogen som drivstoff. Det vil heller ikke skje på lang tid, ettersom dette vil kreve helt nye sikkerhetsgodkjenninger og reguleringer av luftfarten.

7: Norsk hydrogenprosjekt møter veggen: Shell hadde store planer om å lage «blått hydrogen» ved å omdanne naturgass til hydrogen gjennom en stor energibruk. Også disse planene ble «satt på vent» i september, på grunn av manglende etterspørsel etter hydrogen. Alle er dønn overrasket og lei seg, men betaler ikke tilbake subsidiene som er mottatt. Fagre klimaløfter har blitt «den nye olja» for næringslivet, som vil høste gratis cash fra politikerne som bestiller de fiktive klimaløsningene. Symbiosen mellom private profitører og politikere med pengesekken er nær perfekt, og lovlig.

8: Norsk hydrogenprosjekt er halvert, foreløpig: I forrige uke kunngjorde Statkraft at de har halvert planene for hydrogen i Mo i Rana, og har «forskjøvet tidslinjen» fra 2025 til 2027. Også her har klimaprofitøren vist til betydelige kostnadsøkninger og en etterspørsel som utviklet seg for sakte. Dette er enda mer dårlig nytt for lokalpolitikerne i Mo i Rana, som allerede har sløst bort enorme summer på tomme løfter og i tillegg gikk på en kraftig smell under Terra-skandalen i 2007. Noen lærer aldri.

9: Spanske hydrogenprosjekter er stoppet: For noen dager siden stanset det spanske olje- og gasselskapet Repsol tre hydrogenprosjekter i Spania og frøs 200 millioner euro, ifølge industrimagasinet PV Magazine International. Prosjektene skulle ha en elektrolyse-kapasitet på 350 megawatt (MW), men er stanset på grunn av «ugunstige regulatoriske omstendigheter». I klartekst betyr det at Repsol ikke får gjøre som de vil, ikke får strøm nok, og Repsol får ikke så mye subsidier som de ønsker seg.

Klimapolitikere snakker bare om suksesser og aldri om fiaskoer

Det var i mai 2022 at daværende EU-kommissær Frans Timmermans kalte hydrogen for «bærekraftens rockestjerne». Denne politiske broileren har ikke snev av peiling på hverken energi, produksjon eller hydrogen, men var ansvarlig for EUs «green deal» og er fortsatt ukritisk og manisk opptatt av klimakrisen og «løsningene» som klimapolitikere selv har klekket ut og gjort til «sannhet». De forstår ingenting av hva de holder på med, og det finnes ingen vitenskap, empiri eller suksesser å vise til bak troen på «klimatiltakene».

Likevel fortsetter hydrogen-toget å dundre videre i EU og andre vestlige land. Jeg har skrevet artikler om overgangen til «hydrogenøkonomi» i årevis, og det kan være nyttig for alle å repetere artikler fra 2019, fra 2021, fra 2022, fra 2023 og fra 2024, så ingen politikere kan hevde at de ikke ble advart, og så publikum forstår både størrelsen og den massepsykologiske, selvbekreftende stomannsgalskapen som ligger bak dette. For det er med hydrogen som det er med vindkraft, solkraft, CCS og alle andre «klimatiltak»:

Hvis du tror på dette, kan du enten ingenting om emnet, matematikk eller økonomi – eller du får betalt for å tro på det, over eller under bordet. Ett av to. Alltid, ingen unntak. Og jeg får rett hver gang.

Usensurerte nyheter. Abonner på frie og uavhengige Document.