Musiker, låtskriver, dramatiker og forfatter Hans Rotmo døde torsdag. Han ble 76 år gammel.

Rotmo er mest kjent for sin musikalske genialitet levert ved hans opptredener i Vømmøl Spellemannslag. Det er vanskelig å finne noen andre som er et større symbol på Trøndelag, vi må vel da bevege oss i retning Nils-Arne Eggen, Hjallis  og Arve Tellefsen. Noen vil kanskje nevne Bjørn Wirkola, men som nordlending vil jeg påpeke at han er født i Alta.

Rotmo forsto at individer ikke klarte seg uten et fellesskap, noe som er tydelig beskrevet i den velkjente låta Det e itjnå som kjæm tå sæ sjøl. Men står vi sammen, så kan vi overvinne det meste. Låta har vært en inspirasjon i hele mitt liv.

Men jeg vil velge mitt fellesskap selv, ikke bli påtvunget et falsk fellesskap og en dugnad som to tredjedeler av landet aldri deltar i.

D e itjnå som kjæm tå sæ sjøl
Sjøl e du lett som ein spøl
Men sammen så veie vi flere tonn
med littegranj hjølp gjær en littegranj månn
D e itjnå som kjæm tå sæ sjøl

Rotmo kom i trøbbel da han uttrykte skepsis til islam og masseinnvandring. Det endte med at han ble forfulgt, og de som forfulgte ham, som hijabi Fatima Almanea, ble belønnet med en jobb som debattjournalist i Adresseavisen. Hijab er den nye oljen, akkurat som Rotmo fryktet. Almanea tok pengene med seg til Irak for å finne seg en irakisk ektemann.

Bente Haarstad skrev om dette i Document i 2022.

Hans Rotmo og hans Vømmøl Spellmannslag var folkehelter, ikke minst i Trøndelag, inntil han en vakker dag våget å kritisere innvandringspolitikken – i sitt musikalske virke.

Låten «Vi fra andre» fra 2012 (Trossetrua band) er en omskrivning av Henrik Wergelands «Vi ere en nasjon vi med», og Rotmo synger på gebrokkent norsk blant annet: «Vi kutter og snitter i snopper og fitter / på gutter og jenter og nykonvertitter.»

Og

Vi ere en nasjon vi med,

nasjonen i nasjonen.

Om noen år så skal du få se

vi starter revolusjonen.

I oppfølgeren «Svarte Telt» fra 2014 lyder det: «Asylsøkeran kryr som lopp og lus», og «Folk som går i svarte telt når sola skin, og nekte å drekk vin».

– Det er satire. Jeg har klare meninger, og uttrykker dem – men det gjør meg ikke til rasist av den grunn, sier Hans Rotmo i dag til Dagbladet.

Å kritisere islam og asylpolitikk er ikke karrierefremmende. Spør Hans Rotmo

Rotmo beskrev muslimer som «en miljøforurensning i Europa», med forklaringen «De forurenser på samme vis som vi nordmenn gjorde da vi innvandret til USA og stjal Indianer-land».

Da reagerte den 20 år gamle hijabkrigeren Fatima Almanea fra Irak. Hun skrev et innlegg på sin egen blogg som ble spredd raskt.

– Mitt navn er Fatima Almanea, og jeg er en verdaling på lik linje med deg. Jeg har bodd i vår vesle bygd i åtte år.

Mens Rotmo ble utstøtt ble hijab-prinsessen etter hvert belønnet med en godt betalt stilling i regionsavisen. Så flyttet hun tilbake til Irak, som hun liksom hadde flyktet fra. Den norske naiviteten er totalt uten grenser.

For oss foraktelige vanlige folk, særlig de av oss som har bodd noen år i Trøndelag, glemmer vel aldri perler som Høvlerivisa. Blandingen av poesi, humor og selvironi er, for å si det på trøndersk, priceless.

Som en av våre faste kommentarer skrev i kommentarfeltet i 2022:

Det er noe rotnorsk over Rotmo sine svært så treffende musikalske sleivspark. De går alltid oppover, i motsetning til de mer ondsinnede som heller tar parti for makta og sparker nedover.

Jeg har hatt gleden av å møte Rotmo, som gjest på Bølgen & Moi i Trondheim da jeg var daglig leder der for litt over tyve år siden. Han var en likandes fyr, og absolutt ikke høy på seg selv. For øvrig serverte vi det samme året Åge Aleksandersen fire pils og en pizza som amouse bouche på hans fødselsdag.

Rotmo og Vømmøl Spellemannslag var sjelden høytidelige. Humor var en viktig del av musikken og tekstene. Men det var samtidig en dypere mening i alle de finurlige tekstene.

En av mine absolutte favoritter er Auksjonsvisa.

Idrettslaget arrangert ein gammeldags auksjon
Ætti’n Alfred Anderson, som fekk slag på utedo’n

På dasspapiret fann dem eit langt testament
Og forskjellig kommentara te forskjellig som ha hendt

Mykji folk va samla, mang ha hørd at gubben ramla
Både kjerringa og unga aura rundt i store, store dunga

Kallan sto og akkedert og lurdrakk sprit
Da auksjonarius’n kom så kjeik dem dit

Dessverre vet jeg ikke så mye til Rotmos siste år, men redaksjonen ble enige om at den folkelige artisten fortjente noen minneord. Han har i det minste betydd mye i mitt liv, og er godt likt av både min far på 84 år og min yngste sønn på 14.

Noen sa at han ikke var så populær blant kristne, men jeg vet ikke, siden jeg er vokst opp et sted hvor kristne var en ukjent minoritet. Men min avdøde onkel var da prest, og vi lyttet til Vømmøl-musikk med stor glede da jeg var en liten.

Kondolerer til Rotmos familie og venner. Rotmo er død, men Vømmøl Spellemannslag lever videre.

Kjøp Paul Grøtvedts bok! Kjøp e-boken her.