Foto: Giorgia Meloni / Facebook.

Italias regjering har i et lovdekret mandag definert Albania, Algerie, Bangla­desh, Bosnia-Herce­govina, Elfenbens­kysten, Egypt, Gambia, Georgia, Ghana, Kapp Verde, Kosovo, Marokko, Monte­negro, Nord-Make­donia, Peru, Senegal, Serbia, Sri Lanka og Tunisia som trygge land for retur av migranter.

På denne måten håper regjeringen å omgå kjennelsen fra domstolen i Roma, som nylig forbød internering i Albania av tolv migranter fra Egypt og Bangladesh med sikte på retur til hjemlandene, melder RAI News.

Dette trekket fra regjeringens side var ventet, all den tid statsminister Giorgia Meloni kort tid etter kjennelsen fra Roma sa at hun raskt ville finne en løsning på saken.

Ifølge Italias justisminister Carlo Nordio (FdI) tok domstolen seg utilbørlig til rette ved å sette foten ned for å internere migrantene i Albania.

«Definisjonen av et trygt land kan ikke overlates til rettsvesenet, det er en politisk vurdering innenfor rammene av folkeretten», presiserte han i dag i et intervju med La Repubblica, etter å ha gitt klart uttrykk for at dommerne i Roma hadde «gått over streken» med tiltaket som beordret retur av migranter fra Albania til Italia.

Regjeringens svar er imidlertid ingen permanent løsning av saken.

I det italienske systemet er lovdekreter forordninger av lovs kraft som regjeringen kan utstede ved behov, og disse har gyldighet i 60 dager. Forordningene var i utgangspunktet ment til bruk i krise­situasjoner der regjeringen ikke har tid til å vente på at det parlamentariske systemet vedtar lover til håndtering av dem, men har i de senere tiårene blitt benyttet mer som et politisk instrument.

Dekretene kan gjøres til permanente lover dersom parlamentet stadfester dem når 60 dager er gått. Men alle lover må undertegnes av republikkens president, som har mandat til å avgjøre om nye lover er i tråd med konstitusjonen.

Spørsmålet er dermed hvordan president Sergio Mattarella vil forholde seg når saken høyst sannsynlig vil havne på hans bord. For dette er ikke en helt ordinær lovbehandling, men en delikat situasjon med en konfrontasjon mellom den utøvende og den dømmende makt.

Det forventes at president­embedet vil granske saken og at den deretter vil komme opp for forfatnings­domstolen, opplyser RAI News. Presidenten, som normalt har en seremoniell rolle og etterstreber å være en samlende figur, vil neppe være den som tar endelig stilling i en så omstridt sak. Inntil videre oppfordrer han institusjonene til «dialog».

Opposisjonen anført av Det demokratiske partiet (PD) og Femstjerners­bevegelsen (M5S) kritiserer regjeringen for dekretet. Den utøvende makt går utover sine privilegier, mener PD-leder Elly Schlein, mens M5S-leder og tidligere statsminister Giuseppe Conte kaller regjerings­dekretet intet mindre enn «et jordskjelv som ryster grunn­vollene i vårt demokrati».

Statsminister Meloni anfører på sin side at det som ikke er demokratisk, er å hindre en valgt flertalls­regjering i å holde løftene den har gitt til velgerne.

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir»!  Du kan også kjøpe den som e-bok.