Fra Thomas Angells gate i Trondheim sentrum. Foto: Bente Haarstad.

Norsk innvandringspolitikk styres av fakta­fornektende politikere som tviholder på bort­forklaringene om multikultur, fargerikt fellesskap og kulturell berikelse.

Støttet av en politisk korrekt forvaltning, woke-gale læresteder og et servilt kommentariat blir vi indoktrinert med et vrengebilde hvor avstanden mellom  fiksjon og virkelighet blir stadig større. De lyver, rett og slett.

For anslagsvis over 80 % av innvandrerne fra MENA-landene er ikke flyktninger. De er økonomiske velferds­innvandrere som ikke kvalifiserer til verken asyl eller opphold.

Intensjonene bak asyl­instituttet er ikke å gi stats­borgerskap, men å repatriere flyktningene, slik at de snarest mulig, når forholdene tillater det, kan reise tilbake og bygge opp sine egne land.

Om nåværende innvandrings­politikk opprett­holdes, fører det uomtvistelig til befolknings­utskiftning. Det er ren matematikk og enkel demografi.

Og det store flertallet av de muslimske innvandrerne, også mange av de tilsyne­latende velintegrerte, er ikke integrerbare. De vil endre norsk kultur. Et dekkende ord for dette er snik-­islamisering.

I Danmark har de for lengst skjønt det. Og til forskjell fra i Norge tør de nå å si det rett ut. Det kommer selv fra etablert hold, fra ledende kommentatorer i den etablerte pressen.

Debattredaktøren i den danske avisen B.T. slår fast det som for enkelte har vært åpenbart lenge: «Islam og Vesten er uforenlige.»

Bakgrunnen er avisens grave­journalistikk, som har avdekket ikke bare hva ekstreme islamister mener, men også hva velutdannede og såkalt velintegrerte muslimer egentlig mener.

Gjennom å lytte til hva de snakker med hverandre om i lukkede sosiale fora, har B.T. blottlagt en helt annen virkelighet enn den vi blir servert av NRK, TV 2 og lemenflokken i norsk presse.

Det vises bl.a. til muslimske jusstudenter som sier man kan godt studere juss, så lenge man er bevisst om at sharia står over dansk lovgivning.

En annen gjør det klart at «Allahs lover» står over dansk lov. En tredje tar avstand fra homo­seksuelle klienter. En fjerde vil motarbeide staten i barneverns­saker med muslimske barn.

Slik fortsetter det. Og dette er velintegrerte muslimer som snakker feilfritt dansk og studerer juss i Danmark. Mon tro om det ikke er nettopp slik i Norge også?

«Sånne historier gjør det umulig å holde fast ved troen på at det i bredeste forstand noensinne kan la seg gjøre å integrere folk fra Midtøsten inn i vestlig kultur», skriver B.T.

Problemet, fortsetter avisen, «er at det synes å være et meget stort mindretall blant muslimer som ikke ønsker å integrere seg verdimessig i vestlig kultur». Dette er åpenbart forsiktig formulert.

Det er trolig mer dekkende å si at det er et meget stort flertall blant muslimer som ikke ønsker å integrere seg i vestlig kultur, også blant de såkalt velintegrerte.

Det vises til en undersøkelse Jyllands-Posten nylig presenterte som blant annet viste at en tredjedel av muslimene i Danmark støtter Hamas’ barbariske terror­angrep på Israel for et år siden.

Og nylig offentliggjorde Danmarks Statistik at en tredjedel av alle voldtekter i Danmark begås av folk med en annen etnisk opprinnelse enn dansk, dvs. langt på vei av muslimer.

Det er danske og norske kvinner som blir voldtatt av muslimske menn. Men dét bryr ikke kvinne­bevegelsen seg om!? Og norske SSB ville vel trolig aldri gitt ut en tilsvarende statistikk?

B.T. viser til at jødene i Danmark er under konstant press fra folk med muslimsk bakgrunn. Pro-palestinske demonstranter i Danmarks gater roper terror­slagord og oppfordrer til jihad.

Avisen skriver:

«I det muslimske miljø synes viljen fra de velintegrerede muslimer til at tage et hårdt oppgjør med de uintegrerede blandt dem selv …. de som ønsker at sætte sharia over dansk lov, de forhærdede muslimske kriminelle eller dem som hylder islamsk terror at være nærmest ikke eksisterende.»

Situasjonen er den samme i Norge. Hver gang muslimer begår kriminalitet eller terror­handlinger, er de muslimske organisasjonene musestille. Det er særdeles påtakelig.

Men mens danske politikere for lengst har erkjent at den muslimske innvandringen er skadelig og må begrenses, henger de 169 i Norge fortsatt igjen i gamle vrangforestillinger om fargerikt fellesskap.

B.T. har skjønt det. Svaret er ikke noe sosionomene og multi­kulturalister liker, men det er enkelt:

Hardere straffer. Øye for øye, tann for tann, slik som de er vant til i de muslimske middelalder­samfunnene de kommer fra. Mer ressurser til politi og etter­retning.

Stopp i alle asylsøknader og all familie­gjenforening fra Midtøsten. Sperr inne avviste kriminelle asylsøkere inntil de frivillig forlater landet. Slå hardt ned på manglende integrasjon.

Det er på tide å erkjenne at kostnadene og ulempene med den muslimske innvandringen er altfor høye på stort sett alle parametere, skriver debatt­redaktøren i B.T.: «Det er på tide å erkjenne at islam og Vesten verdimessig er to uforenlige størrelser.»

Islam er en totalitær religion. Det forstår vi ikke i Vesten. Den tolererer ikke andre religioner. For en islamist helliger hensikten nesten et hvilket som helst middel i forholdet til en ikke-troende kafar.

Mange muslimer har en omgang med sannheten vi ikke er vant til i vår vestlige, kristne kulturkrets. Løgn, forstillelse og overgrep mot ikke-troende betraktes som legitimt hvis det gagner dem selv eller islam.

Selv ikke en såkalt velintegrert muslim er noen garanti for aksept for våre vestlige verdier, rettsstaten, borger­rettig­hetene og vårt vestlige demokrati fremfor «Allahs lover».

Islamister står for en voldelig politisk ideologi med et program som søker å omvende eller underkaste seg alle ikke-troende. I den sammenheng er jihad og vold overfor kafar legitimt.

Det forklarer hvorfor mesteparten av over­hyppig­heten av voldelig kriminalitet blant muslimer som oftest er rettet mot etnisk norske kvinner og etnisk norsk ungdom.

Det forklarer også hvorfor de islamske organisasjonene og tros­samfunnene er tyste når islamister begår terror­handlinger, og hvorfor de har vanskelig med å ta avstand fra slike offentlig.

Men det synes å være en endring og en gryende erkjennelse på gang om at dette bærer fullstendig galt av sted. De innvandrings­kritiske partiene er i sterk fremgang over hele Europa.

Det går tregt i Norge, med økonomi og politikk smurt av oljepenger, men realiteten er at velferds­staten er i ferd med å bli satt under press. Og dette skyldes ikke eldrebølgen. Det skyldes innvandringen.

Men når selv Kristin Clemet, som standhaftig har argumentert for innvandring i mange år, omsider innrømmer at hun «tok feil i deler av innvandrings- og integrerings­politikken», skjønner vi at noe er i ferd med å skje.

Langt på overtid erkjenner hun at asylsystemet i Europa er brutt sammen, og at: «Flertallet av dem som kommer, er i virkeligheten økonomiske migranter som drømmer om et bedre liv.»

Med denne erkjennelsen ligger hun langt foran sine partifeller i Høyre. Hun ligger foran sentrums­partiene, Ap og hele venstre­siden i Norge. Men hun ligger fortsatt lysår etter den faktiske utviklingen.

Og hun ligger langt etter den erkjennelsen som nå brer seg i Danmark og resten av Europa: at islam og Vesten er to uforenlige størrelser, og at det nå bør settes en stopper for den muslimske innvandringen.

Øystein Steiro Sr.
Vaktmester

Kjøp Ruud Koopmans’ bok!

Usensurerte nyheter. Abonner på frie og uavhengige Document.