– Vår skjebne er i hendene på en finansminister som har fått sperret kredittkortet sitt. Jeg kan ikke unngå å tenke at Labour snart vil ønske at de fortsatt var i opposisjon.

Slik innleder Ben Wilkinson en kommentar i The Telegraph om britenes finansminister Rachel Reeves. Som de fleste sosialistiske politikere i Vesten aner ikke Reeves hvordan man kan unngå å sløse bort penger.

Løsningen, uansett om man heter Støre, Vedum eller Reeves, er selvsagt å frata befolkningen åpenbare rettigheter som eiendomsrett og ytringsfrihet. Skatter og avgifter skyter i været, vi vanlige folk skal helst leve av smågaver staten unner oss, hvis vi er lydige altså.

Keir Starmer og Rachel Reeves er klare til å påføre britene mye smerte i håp om at disse politisk risikable beslutningene blir tilgitt når vi går til valg neste gang.

Noe faller inn under den sedvanlige «flå de rike»-tankegangen. Men velstående briter stemmer med føttene, og dermed er det vanlige briter som må betale regningen.

Heller ikke innføringen av skatt på privatskoler har ført til noe annet enn enda større lærermangler i de elendige offentlige skolene. De rike klarer seg uansett, det er middelklassen som må gi opp drømmen om en skikkelig utdannelse for barna sine.

Det blir garantert innført kapitalgevinstskatt. Briter som har styrt sin økonomi fornuftig og spart opp noen midler skal fratas så mye som overhodet mulig. Det er dette sosialister kaller omfordeling.

Reeves er ute etter britenes sparepenger. Et slikt raid er stikk i strid med finansministerens ambisjoner om en høyinvesteringsøkonomi.

Det blir også trolig innført en arveavgift. Slik skattlegges penger som allerede er skattlagt flere ganger.

Arveavgiften er en elendig skatt fordi den ikke er effektiv. De rike kan enkelt omgå den, så det er egentlig en skatt som betales av de intetanende.

Reeves selv klarer ikke å styre sin egen økonomi, så nå skal hun rasere økonomien til alle de andre, med unntak av illegale migranter, selvsagt.

For ni år siden ble Reeves’ parlamentariske kredittkort sperret fordi hun skyldte mer enn 4000 pund i uautoriserte betalinger.

En forespørsel fra Freedom of Information Act avslørte at Reeves, som da var skygge-arbeids- og pensjonsminister, var en av 19 parlamentarikere som fikk kortet sitt suspendert av Independent Parliamentary Standards Authority (Ipsa) etter å ha unnlatt å vise at utgiftene var ekte.

Tidligere i år sa Reeves til GB News at hun syntes det var ubehagelig å sjekke bankkontoen sin, fordi det gikk mer penger ut enn inn.

Hun tjente da 86.000 pund, litt over 1,2 millioner norske kroner, og tilhørte en husholdning med 4-5 ganger så høy inntekt som en gjennomsnittlig britisk husholdning. Men dette var tydeligvis ikke nok for finansdronningen.

Parlamentarikere får tydeligvis aldri nok penger, noe de utallige svindlerne med pendlerboliger her hjemme er et godt symbol på. Det forventes av oss normale folk at vi skal ha tillit til folk som later som de har glemt hvor de bor!

En kilde fra Tory-partiet var kritisk før Reeves overtok som finansminister:

– Hvis skyggeministeren ikke kan styre sin egen bankkonto, hvordan i all verden kan hun da forvente at publikum skal stole på henne når det gjelder økonomien?

Akkurat som for norske politikere virker det utenkelig for Labour-regjeringen å finne noen innsparinger som ikke rammer egen befolkning.

Det grønne skiftet går for fullt, det er alltid nok penger til krigføring i Ukraina, og migrasjonen er fortsatt tilnærmet all time high.

Luksushoteller fylles opp med kriminelle utlendinger, og ingen kan vises ut på grunn av EU-lovgivning som britene fortsatt underkaster seg.

Briter som protesterer i sosiale medier, eller gjør noe så hårreisende som å vise seg offentlig med et engelsk flagg, bytter fengselsplass med voldelige kriminelle som slippes ut tidlig slik at Starmer kan fylle cellene med kritikere.

Etter Southport: Elitens forakt for egen under­klasse blir åpenbar

Skattepresset er nå snart på et nivå britene ikke har opplevd siden rett etter andre verdenskrig, allikevel må de tåle et elendig helsevesen, tog som er rådyre de gangene de faktisk går, og massive avgifter for å forflytte seg i en bil.

Britene skal forbys å røyke på uterestauranter, de skal overvåkes på pubene, og de skal gå hjem klokken 23 hver kveld. Labour tar kontrollen over absolutt alt, og de virker å nyte det.

De har fratatt pensjonistene viktig støtte til de skyhøye energiprisene, og det snakkes nå om å øke skattene også for pensjonister. Stadig flere briter anses tydeligvis som rike av Labour-regjeringen.

Labour bryr seg ikke om at britene blir rasende, dette sier de rett ut, for de vet de vil sitte med makten i fem år, og de har bare så vidt kommet i gang.

I løpet av to uker blir statsbudsjettet offentlig.

Det vi vet, er at dette blodbadet av et budsjett vil være ideologisk, snarere enn økonomisk, drevet.

Britenes skjebne ligger nå i hendene på en finansminister som ikke klarer å fylle ut sin egen selvangivelse, og som har blitt fratatt kredittkortet sitt på grunn av manglende kvitteringer.

Familien hennes tjener 4-5 ganger mer enn vanlige briter, men klarer allikevel ikke å holde kontroll over finansene sine.

Labour lovet change, akkurat som Obama. Det er åpenbart at britene nå vil oppleve en tydelig forandring, men det er vanskelig å se noen positive endringer noe sted.

Nå lar Labour seg inspirere av vår regjering, og snakker om å innføre en exit-skatt for briter som har fått nok. Dette vil neppe virke særlig tiltrekkende for investorer som vurderer å investere i britiske selskaper.

Den siste vrien er at Reeves ønsker å forlenge frysingen av inntektsskattegrensene med ytterligere to år – til 2030. På grunn av inflasjonen vil det være en uhyggelig snikskatt på «arbeidsfolk».

Labour-regjeringen bør forvente en kraftig motreaksjon. Wilkinson mistenker at Reeves og Starmer snart vil savne tiden hvor de var i opposisjon.

Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus! Kjøp eboken her.