– I praksis har det vokst fram et hull i Grunnloven som skiftende regjeringer har skapt for å be Stortinget gi fra seg makt til EU uten å ha det nødvendige tre-firedels flertallet, sier partileder Marie Sneve Martinussen i Rødt til NTB.

– Nå må de folkevalgte ta grep, legger hun til.

I fjor høst led Nei til EU nederlag da Høyesterett slo fast at Norges godkjenning av EUs tredje energimarkedspakke og innmelding i Acer var lovlig. Høyesterett sa at myndighetsoverføringen til Brussel var lite inngripende og derfor ikke utløste noe krav om tre firedels flertall fra minst to tredeler til stede i stortingssalen, slik paragraf 115 i Grunnloven sier.

I stedet ble Grunnlovens paragraf 26, som bare krever et vanlig flertall, benyttet.

Nå vil Rødt forhindre flere framtidige overføringer av makt til EU eller andre organer utenfor Norge og Stortinget. I et grunnlovsforslag går partiet inn for å endre både paragraf 115 og 26. De vil at Stortinget i framtiden må ha tre firedels flertall bak seg og at minst to tredeler av stortingsrepresentantene må være til stede under avstemninger.

– Slik unngår vi at større myndighetsoverføringer kan omgå Grunnloven ved å gjennomføres bit for bit, sier Martinussen.

Utgangen av september var siste frist for partiene på Stortinget til å melde inn grunnlovsforslag som skal bli tatt opp til behandling i neste stortingsperiode.

– Dette er mer et prinsipielt forslag om suverenitetsavgivelse enn et forslag knyttet til en enkelt sak. Sp synes forslaget er interessant, sier parlamentarisk leder Marit Arnstad i Senterpartiet til NTB.

Høyre har derimot en ganske annen oppfatning av forslaget. Leder Peter Frölich i kontroll- og konstitusjonskomiteen sier til NTB at alle er enige i at det må være et mindretallsvern mot store myndighetsoverføringer. Men, legger han til, flertallet på Stortinget må kunne ta effektive beslutninger i vanlige saker.

– Jeg vil ikke spekulere på hvilke motiver Rødt har, men forslaget er en kraftig innstramming av Stortingets handlingsrom. Det er faktisk så kraftig at jeg mener det kan bli et demokratisk problem, sier Frølich.

Heller ikke i Venstre ser man noen grunn til å endre dagens praksis.

– Dette er jo et ønske om Acer-omkamp, men faktum er at Stortinget har hatt en fast praksis over mange år når det gjelder paragraf 26. Høyesterett har stadfestet at Stortinget har anvendt denne riktig, sier Grunde Almeland til NTB.

Arbeiderpartiet er spurt om sine tanker om Rødt-forslaget, men har ikke svart på NTBs henvendelser.

Rødt er ikke alene om å ønske seg innstramminger i praksisen med overføring av myndighet ut over landegrensene. Både Frp og Senterpartiet har tidligere gitt tydelig uttrykk for at de vil motsette seg innføringen av den fjerde energimarkedspakken som EU selv for lengst har innført. Også SV og KrF har stilt seg kritiske.

Senterpartiet i Stortinget har vært tydelige i sin motstand mot å overgi nasjonal kontroll, og Arnstad vil ikke avvise forslaget. Det blir Sps stortingsgruppe etter valget som må ta stilling til forslaget.

– Suverenitetsavgivelse har i for mange saker som angår EU, blitt «tolket» vekk av Ap og Høyre. Det gjelder både deltakelsen i EUs finanstilsyn og Acer, sier hun.

Carl I. Hagen som sitter i kontroll- og konstitusjonskomiteen for Fremskrittspartiet, vil ikke forskuttere hva hans partifeller i neste stortingsperiode vil gå inn for. Han viser imidlertid til at toget for Norges deltakelse i Acer er gått.

– Det er det gruppen etter valget som bestemmer, sier Hagen.

– Jeg tror lignende forslag har vært fremmet en rekke ganger før, og at SV har stemt for det. Men jeg har ikke sett det konkrete forslaget, så jeg kan ikke si noe nærmere om det nå, svarer Audun Lysbakken, som møter i kontrollkomiteen for SV.

Professor i statsrett Eirik Holmøyvik ved Universitetet i Bergen synes det er bra at Rødt reiser debatten. Han viser til at måten beslutninger og makt nå løftes ut av Norge som følge av forpliktelsene i EØS-avtalen, ikke automatisk kan se sin forankring i Grunnlovens tekst, noe han sier er uheldig.

– Viktige regler i Grunnloven bør kunne leses og følges ut fra teksten i seg selv, sier Holmøyvik til NTB.

Ifølge jussprofessoren ville det mest ryddige, ikke minst politisk, være å klargjøre denne praksisen ved å endre Grunnloven.

– Det er god grunn til å rydde opp. Om Stortinget skal kunne overføre myndighet til EU-organer og uten kvalifisert flertall, så burde det skrives inn i Grunnloven, men det vil de ikke. Teksten, slik den er i dag, tillater egentlig ikke at vi overfører myndighet til EU-organer fordi vi ikke er medlem, forklarer han.