Duccio di Buoninsegna (1255–1319), «Jesus anklages av fariseerne», domkirkemuseet i Siena.

³¹ Jesus sa da til de judeerne som var kommet til tro på ham: Dersom dere blir i mitt ord, da er dere i sannhet mine disipler. ³² Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere. ³³ De svarte ham: Vi er Abrahams ætt og har aldri vært treller under noen! Hvordan kan du da si: Dere skal bli fri? ³⁴ Jesus svarte dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hver den som gjør synd, er syndens trell. ³⁵ Men trellen blir ikke i huset til evig tid. Sønnen blir der til evig tid. ³⁶ Får da Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.

³⁷ Jeg vet at dere er av Abrahams ætt. Men dere søker å drepe meg, fordi mitt ord ikke får rom hos dere. ³⁸ Jeg taler det jeg har sett hos min Far, og dere gjør det dere har hørt av deres far. ³⁹ De svarte og sa til ham: Vår far er Abraham! Jesus sier til dem: Var dere Abrahams barn, da gjorde dere Abrahams gjerninger. ⁴⁰ Men nå søker dere å drepe meg – et menneske som har sagt dere sannheten, den som jeg har hørt av Gud. Det gjorde ikke Abraham. ⁴¹ Dere gjør deres fars gjerninger. De sa da til ham: Vi er ikke født i hor! Vi har én far, Gud. ⁴² Jesus sa til dem: Var Gud deres far, da hadde dere elsket meg. For jeg kommer fra Gud og er utgått fra ham. For jeg er heller ikke kommet av meg selv, men han har utsendt meg. ⁴³ Hvorfor skjønner dere ikke det jeg taler? Fordi dere ikke tåler å høre mitt ord! ⁴⁴ Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre etter deres fars lyster. Han var en drapsmann fra begynnelsen og står ikke i sannheten. For det er ikke sannhet i ham. Når han taler løgn, taler han av sitt eget, for han er en løgner og løgnens far. ⁴⁵ Men fordi jeg sier sannheten, tror dere meg ikke. ⁴⁶ Hvem av dere kan overbevise meg om synd? Men sier jeg sannheten, hvorfor tror dere meg da ikke? ⁴⁷ Den som er av Gud, hører Guds ord. Dere hører ikke, fordi dere ikke er av Gud.

⁴⁸ Judeerne svarte og sa til ham: Sier vi ikke med rette at du er en samaritan og en besatt? ⁴⁹ Jesus svarte: Jeg er ikke besatt. Men jeg ærer min Far, og dere vanærer meg. ⁵⁰ Jeg søker ikke min egen ære. Det er en som søker den, og han dømmer. ⁵¹ Sannelig, sannelig sier jeg dere: Om noen holder fast på mitt ord, skal han aldri i evighet se døden.

Johannes 8, 31–51

Organisasjonen Mor Far Barn har utarbeidet en felles kristen erklæring om kjønn som flere kristne organisasjoner har signert.

Erklæringen slår blant fast at:

Å undervise barn og unge om «gutter, jenter og andre kjønn», at det finnes et «indre kjønn», at de kan være «født i feil kropp» og at kjønn er «flytende», er dypt problematisk. Slik påvirkning kan føre til forvirring, utrygghet og destruktive livsvalg hos mange barn og unge.

Dette får likestillings­minister Lubna Jaffery (Ap) til å reagere sterkt, og hun sier til NTB at erklæringen kan såre mange. Hun er særlig opprørt over det hun mener er manglende aksept og forståelse av skeive, og hevder:

Vi lever i et samfunn der vi har kommet langt forbi de diskusjonene som organisasjonene prøver å aktualisere,

Skeive kristne kan ikke føle seg særlig velkommen i disse organisasjonene. Da nytter det lite at de samtidig skriver at «vi oppfordrer alle til å møte hverandre med respekt og vennlighet».

Jaffery peker også på at organisasjonene som har underskrevet erklæringen, ikke anerkjenner at trans­personer eksisterer. Hun synes det er opprørende og viser til at det er bred faglig enighet om at kjønn er mer komplekst enn bare to kategorier.

Statsråden ønsker ikke å gå inn i noen teologisk debatt, men understreker at regjeringen jobber for at alle skal leve trygge, gode og frie liv.

Uttalelsene til Lubna Jaffery er interessante både fra et teologisk og et idéhistorisk perspektiv. Det handler om begrepene sannhet og frihet, for uten at vi har fått være med å drøfte hva som skjer, har begrepene mistet sin grunn­leggende betydning, og konsekvensene blir sjelden vurdert.

Med kristendommen fikk vi en ny forståelse av begrepet sannhet. Gud var en Gud som var utenfor skaperverket, men som i sin sannhet hadde skapt det hele. Han var universets lovgiver og mester, og vi ble invitert til å forstå og underlegge oss den verden han hadde skapt oss inn i, samtidig som han ga oss lover for mellom­menneskelig samkvem. Disse lovene var forankret i hans hellige natur. Som Thomas Aquinas slo fast: Gud kan ikke si at en gjerning er god dersom den er i strid med hans natur. Hans natur begrenser altså hans allmakt.

Det er denne sannheten Jesus forklarer til de som hører på, og som gjør mennesket til en ny skapning. Å bli kjent med den absolutte sannheten var en revolusjonerende opplevelse. For mange høres det ut som et paradoks, men de grensene denne sannheten setter, gjør det mulig å leve i frihet, for grensene skal ikke krenkes, men overholdes. Ingen borgere er tryggere enn de som bor i et land med sikre grenser og med en stat som overholder rettferdige lover – lover som ikke kan endres, da de er bygget på en absolutt sannhet.

Som kristne har sannheten og livet med Gud også konsekvenser for hva som betyr noe for deg. Du er ikke lenger bundet av omgivelsenes uforutsigbare krav og lar ikke samfunnet definere deg, og kanskje viktigst av alt: Det er denne sannheten som er den eneste vei til frelse.

Det er denne forståelsen av sannhet som får likestillings­ministeren til å reagere så sterkt. Det er som om hun står blant dem som diskuterer med Jesus og helst så ham død. Hun forstår at Jesus truer vår tids seksuelle revolusjon.

Det er en viktig årsak til at organisasjonen Fri har valgt nettopp det navnet. Det handler ikke bare om å være fri til å få leve som vi vil, det handler også om retten til å være fri til å definere vår egen sannhet. Utfordringen er at denne forståelsen av sannhet ikke setter oss fri, men fører oss inn i et nytt slaveri.

Fri krever nemlig at vi alle skal akseptere deres forståelse av verden. Vi skal blant annet godta påstanden om at alle kan definere sitt eget kjønn, og at normer knyttet til samlivsetikk bør brytes ned.

Likestillings­minister Lubna Jaffery hevder at organisasjonene som står bak erklæringen om kjønn, ikke anerkjenner at det finnes trans­personer. Det er en påstand som viser konflikten vi står overfor, for alle organisasjonene forstår at det finnes mennesker som sliter med kjønns­dysfori. Hva disse organisasjonen ikke anerkjenner, er menneskets mulighet til å definere sitt eget kjønn og fraværet av gudegitte normer.

Den friheten Jaffery ønsker seg, gjør det umulig å hevde at noe er absolutt sant, selv ikke vårt eget kjønn, og dermed rammer hun hele grunnlaget for vår sivilisasjon. Hun gir mennesket en makt selv Gud ikke har, nemlig friheten til å definere sannheten, i motsetning til kristen tro, der troen på en absolutt sannhet setter oss fri.

Et samfunn der sannheten blir relativisert, mister muligheten til å forsvare seg mot alle destruktive krefter, også de som hevder de har friheten som mål. Hvis vi ikke kan si at noe er absolutt sant, kan vi heller ikke si at noe er absolutt godt, derfor blir også det gode noe som det enkelte mennesket, og dermed også demokratiet, kan definere.

Kulturer vi tidligere visste var nedbrytende, blir derfor en berikelse, alt fordi ingen får lov til å si at noe er absolutt sant eller godt. Alle har jo fått frihet til å definere sin egen sannhet.

Jeg håper dere forstår hva vi alle risikerer under et slikt regime.