Den 18. april 2023, for nøyaktig halvannet år siden, presenterte BMW-sjef Oliver Zipse et nytt elbilkonsept under Auto Shanghai i Kina. Nå har Zipses entusiasme for elbiler avtatt. Foto: Ng Han Guan / AP / NTB.

Én etter én kryper ledere for EUs bilindustri til korset og lufter offentlig sin bekymring for unionens planlagte forbud mot salg av nye drivstoffbiler fra 2035. Denne gangen er det adm.dir. i BMW Group, Oliver Zipse, som under en tale på Paris Automotive Summit tirsdag 15. oktober 2024 sa høyt at det varslede forbudet vil ramme hjertet av europeisk bilindustri. Med dagens situasjon kan det føre til en massiv reduksjon av hele industrien – og den har allerede begynt.

Spørsmålet er hvorfor bilindustriens ledere ikke sa dette for ti år siden?

Advarselsen fra Zipse kommer som et resultat av at elbilsalget har kollapset i store markeder og ligger langt etter alle målsettinger, fordi de er vesentlig dyrere enn drivstoffbiler og har store ulemper som gjør hverdagen vanskeligere for folk.

I tillegg er EUs bilindustri avhengig av kinesiske batteri­produsenter som dominerer markedet, fordi Kina har både råvarene, nødvendig knowhow, kunder, struktur, billig arbeidskraft og et regime som gir blaffen i miljøspørsmål og arbeidsmiljø. I tillegg subsidierer Kinas regime både industri og frakt for å kvele konkurrenter i andre land. Det virker.

Forbudet mot bensin- og dieselbiler er et politisk påfunn

Det var ikke uten intens debatt at EUs kommende forbud mot nye bensin- og dieselbiler ble vedtatt, men med klima­hysteriet som en ustoppelig, kollektiv masse­bevegelse var resultatet gitt: Tiden for drivstoff­biler var forbi – ikke fordi publikum, bilkunder eller markeds­kreftene presset det frem, men fordi politikere ville det, basert på ren synsing.

Dette var en forlengelse av grønne drømmer om «renhet» og stadig strengere utslippskrav som har skapt en kunstig, politisk styrt «utvikling», og den peker mot en snarlig overgang til batteri­biler. I virkelig­heten har politikerne intervenert i bil­industrien, og resultatet er kaos, kostnader og vesentlig forringet kvalitet, noe som undergraver bil­industrien ytterligere.

Zipse sier nå at den politiske planen er urealistisk, og han stiller spørsmål ved bærekraften i å subsidiere elbiler for å øke salget. Men dette ble det advart mot for årevis siden: Hvorfor ble lederne for EUs bilindustri med på klima­hysteriet? Hva tenkte de på? Hva foregikk i styre­rommene?

EUs bilindustri høster fruktene av egen feighet og politisk korrekthet

EUs bilindustri har blitt kvalt av politiske miljøkrav av typen «klarer du den, så klarer du denne også». Nå høster både lederne av EUs bilindustri og alle arbeiderne fruktene av sin egen dumskap og feighet: De skulle stoppet politikernes klima­hysteri og glidning mot politisk planøkonomi for lenge siden med aksjoner, streiker og klare, konkrete trusler om utflagging. Nå er det for seint, og aksjoner, streiker og trusler om utflagging kommer uansett. Samtidig har EU-politikerne åpnet døren på vid vegg for Kinas voksende bilindustri. Det er en villet, ønsket og konstruert katastrofe, med åpenbare problemer og farer.

Norge har ingen bilindustri. Våre politikere har derfor ingen forståelse, historie eller interesse av bilindustri, og det kan være medvirkende til at Norge har satt fristen for batteribil-monopolet til 2025. Men først og fremst er det fordi norske politikere er fullstendig og ukritisk marinert i klima­hysteriet, og i tillegg noen jålebukker som alltid vil vise at de er bedre enn alle andre. Likevel blir det ikke noe forbud mot å selge nye drivstoff­biler i Norge fra neste år.

Norges «elbileventyr» er et politisk diktat

De enorme avgifts­lettelsene for batteri­bilene i Norge, kombinert med ekstreme økonomiske straffe­avgifter for drivstoff­biler, gjør at det knapt selges bensin- og dieselbiler i Norge på helt «frivillig» basis. Det ser ut som et fungerende marked, og derfor fremstiller både politikere og media utviklingen som et «mirakel», med stor stolthet.

I virkeligheten er dette nok et politisk samfunns­eksperiment basert på sosialistisk planøkonomi, gjennomført som vanlig, uten risiko­vurderinger eller konsekvens­utredninger, og derfor vet ingen hva de langsiktige ring­virkningene vil bli. Alt tyder på en massiv rekyl med enorme kostnads­økninger for alle bileiere, og voldsom økning av ressurs­forbruket. Likevel vil denne forskjells­behandlingen av biler fortsette og øke: Drivstoff­biler vil få økt drivstoff­avgift, høyere årsavgift, dyrere bompenger og enda mer urimelige pengekrav.

Dette gjør elbil­politikken til et direkte angrep på Norges arbeider­klasse, middel­klasse og fattige, som aldri vi ha råd til ny bil og er avhengig av billige bruktbiler som også er billige å reparere, vedlike­holde og forsikre. Brukte batteri­biler vil aldri kunne fylle dette behovet, og derfor øker prisene på brukte drivstoff­biler, mens brukte batteri­biler vil bli stadig vanskeligere å selge. Politikk basert på fanatisme har nemlig konsekvenser.

Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus! Kjøp e-boken her.

Usensurerte nyheter. Abonner på frie og uavhengige Document.