Etter avgjørelsen om å ekskludere en studine som siterte sin egen, tidligere eksamenbesvarelse, har Høyesterett nå kommet frem til at utestengelsen var ugyldig.

Det var ved Høgskolen i Innlandet studinen høsten 2021 tok eksamen i et emne hun tidligere hadde strøket i. En plagiatkontroll avdekket tekstlikhet med den ikke-beståtte besvarelsen hennes fra da hun gikk opp til eksamen forrige gang.

Den unge kvinnen hadde gjenbrukt to avsnitt fra sin tidligere besvarelse, uten å oppgi den som kilde.

Alarmen gikk.

Høgskolen annullerte hele eksamensbesvarelsen og studinen ble utestengt i to semestre. Dessuten mistet hun retten til å gå opp til eksamen ved alle universitets- og høyskoleinstitusjoner i Norge i utestengelsesperioden.

Avgjørelsen ble påklaget, men klagenemnden bekreftet vedtaket. Saken gikk så til helt til Høyesterett før det ble avgjort at studinens gjenbruk av noen setninger ikke kan regnes som fusk og at vedtaket om utestenging var ugyldig.

I tre rettsinstanser utfordret studinen og hennes advokat, ekspert på opphavsrett Magnus Stray Vyrje, Kunnskapsdepartementet.

Regjeringsadvokatembetet, ved advokat Erlend Baldersheim, representerte departementet. Han fikk frikjent staten i tingretten i april i fjor.

Deretter vant kvinnen i Borgarting lagmannsrett, men utrolig nok valgte Baldersheim og regjeringsadvokaten å anke saken til topps.

Høyesterett landet på samme side som lagmannsretten. Studinen handlet objektivt sett i strid med reglene som den gangen gjaldt for eksamensbesvarelser, men de to avsnittene kunne likevel ikke anses som fusk fordi «den skjulte gjenbruken i dette tilfellet ikke var rettsstridig».

Bomben ble detonert: Når teksten som gjenbrukes stammer fra en underkjent eksamensbesvarelse, slår ikke begrunnelsen for forbudet til, skriver retten.

Etter at studinen ble utestengt ble universitets- og høyskoleloven og tilhørende forskrift endret, slik at en den aktuelle gjenbruken av egen tekst som i denne saken i dag uansett ikke kan regnes som fusk. Dette legger Høyesterett en viss vekt på i dommen.

Det store spørsmålet er hvorfor ikke regjeringsadvokaten inngikk et forlik allerede før saken havnet i tingretten, for å unngå mer sanseløs sløsing av fellesskapets midler.

Usensurerte nyheter. Abonner på frie og uavhengige Document.