«Samfunnskontrakten» er ikke bare en politisk-filosofisk frase som du finner omhandlet i tunge hundrevis av år gamle filosofiske verker av slike som Thomas Hobbes, John Locke, Jean-Jacques Rousseau og Immanuel Kant.

Kontrakten

Samfunnskontrakten er den kontrakten vi har inngått med hverandre i hverdagslivet. Den ligger til grunn for alt vi foretar oss, selv om vi ikke tenker over det, som å takke for maten eller å vente på at den gamle damen får krysset gaten.

Vi tar for gitt at vi skal oppføre oss på en viss måte mot hverandre, vi tar det for gitt at vi kan gå på gaten eller ta toget uten å bli stukket ned eller ranet, vi tar det for gitt at samfunnet er basert på rettferdighet og moral, og vi tar det for gitt at også politikerne tenker slik.

Vi tar samfunnskontrakten for gitt.

Avtalen

Med samfunnskontrakten inngår vi en stilltiende avtale om at vi følger lover og regler, at vi gir avkall på deler av vår frihet for at samfunnet skal virke til det beste for oss alle.

Skattlegging er en naturlig følge av samfunnskontrakten, i utgangspunktet gjort for å skaffe oss beskyttelse i form av et nasjonalt militære og et lokalt politi, og etter hvert skaffe oss en infrastruktur for transport, vann og kloakk, elektrisitet, kommunikasjon, hjelp til gamle og syke, og så videre.

Alle kan være enig om de store trekkene i avtalen, og at noen må håndtere dette på en daglig basis.

Håndteringen

For å håndtere alle disse samfunnsmessige institusjonene, velger befolkningen politikere til å styre dem. Politikk er nemlig selve håndteringen av samfunnskontrakten i det daglige.

Politikk er i utgangspunktet basert på moralbud om hva vi skal forvente – at alle følger slags moral og hvordan vi garderer oss mot dem som ikke følger dem, hva enten det er forbrytere blant oss eller fremmede makter som vil ta noe fra oss – kort sagt: spillereglene for å omgås hverandre.

Politikerne har derfor blitt gitt et enormt ansvar, som de plikter å forvalte samvittighetsfullt.

Kontraktsbruddet

Men politikerne har brutt samfunnskontrakten. De er innvalgt i styre og stell for å forvalte samfunnets verdier og gjøre livet bedre for oss alle. Men enhver kan se med et halvt øye at det ikke er dette som skjer.

Vi ser at politikerne sløser våre verdier vekk til andre land hva enten det er som utviklingshjelp eller bidrag til søkkrike personers merkverdige eksentrisiteter, eller til familie og bekjente i eget land, kamuflert som subsidier til industriutvikling, lederstillinger uten ansvar og hva de ellers kan finne på.

Det var ikke dette de ble valgt til å gjøre.

Religion

Religion er det viktigste området av livet, fordi vår religion styrer vårt liv, våre valg, våre overbevisninger og våre idealer, enten vi liker det eller ikke. Det er mange som ikke liker Religion med stor R, fordi de ikke ønsker sine impulser eller sitt begjær styrt av religiøse prinsipper eller postulater.

Det er såkalt religionsfrihet i Norge og i vestlige land, og det betyr i praksis at du kan sette dine egne meninger høyere enn de felles religiøse meninger i landet. Det betyr at du kan gi etter for begjær og innfall som det ikke er så lurt å følge – om man tenker igjennom det.

Det betyr i praksis at du utvikler din egen religion etter hva som passer deg.

Moral

Av religion følger moral. Vår religion forteller noe om hvordan vi ønsker å ha det, hvordan det ideelt sett skulle vært mellom oss. Derfor er moral uløselig knyttet til religion.

Det betyr dessverre at om du ser noe du oppfatter som umoralsk, så er det slett ikke sikkert at den i dine øyne umoralske personen oppfatter det han gjør som umoralsk. Det spørs på religionen.

Umoral handler om hva man mener man kan slippe unna med, noe som er blant de eldste og mest diskuterte filosofiske tema gjennom historien.

Kristendommen

Norge er i navnet et kristent land, hvilket betyr at landet er utformet gjennom tusen år etter idealene til kristendommen. Imidlertid vet vi alle at selv om mange av oss skulle ønske at kristendommen fortsatt sto sentralt for nordmenn, så er ikke det tilfelle lenger.

Kristendommen sto ennå sterkt på 1950-tallet, men i løpet av 1960- og 70-tallet falt det kristne Norge sammen. Det skyldtes mange faktorer, og kanskje mest innføringen av personliggjøringen av religion, påstanden om at den er en privatsak. Dette grep mange mennesker begjærlig etter.

Religion er imidlertid ingen privatsak, fordi den former dine valg og dine handlinger, inkludert dine samhandlinger.

Politikk

De religiøse idealene forteller om hvordan vi ønsker oss livet. Politikk handler om hvordan vi skal komme dit. Når politikk ikke forankres i en religiøs overbevisning, f.eks. om rettferdighet, lovlydighet, og enda mer: om det skadelige i grådighet og begjær, blir den til et redskap i politikernes hender for å fremme deres egen stilling og hvordan de gjensidig kan hjelpe hverandre.

Politikk er nemlig veien å gå for at en politiker skal oppnå sin egen idealsituasjon, og ikke en felles idealsituasjon.

Ideologi

Mange mennesker hevder at det ikke er nødvendig med religion, bare man har en ideologi å handle etter. Problemet med ideologiene er at de ikke er komplette. De opererer med en forenklet modell av menneskesinnet, og disse forenklingene gjør igjen at ideologien kan postulere religiøse utsagn.

Samtidig har ikke en ideologi et uttalt ritual, men menneskene skaper alltid sine ritualer i alt som er viktig, hva enten det er julefeiring, fotballkamper eller kirkegang.

Kommunismen er eksempelvis en ideologi som bruker egne postulater om mennesket til å innføre et samfunnssystem som fører til et samfunn de fleste ikke vil ha, selv om den fremhever viktige ting som rettferdighet og kamp mot grådighet.

Konservatisme

Konservatisme er mer enn en politisk retning. Alle mennesker er konservative, i den forstand at det finnes ting de ønsker å ta vare på, altså konservere. Politikere er mer konservative enn andre, fordi de er nødt til å mene det samme som de andre politikerne.

Mener du noe annet – skulle du oppdage at noe av det som de andre mener, ikke viser seg å være riktig –, har du tapt din posisjon. Bare se på norsk partipolitikk og hvordan enkeltpolitikere blir utstøtt, hele tiden.

Først kommer radikalerne og river opp noe med roten og lager kaos. Så kommer de konservative og sørger for at det forblir slik.

Kultur

Alle nasjoner har en egen kultur, noen særegenheter som man selv tar for gitt og som andre land ikke nødvendigvis tar for gitt.

Vi tar for gitt at kvinnene kan gå alene i byen, men det gjør ikke alle kulturer. Vi tar for gitt at vi kan tøyse med religiøse ting, men det gjør ikke alle kulturer. Vi kan komme i skade for å fornærme mennesker fra andre kulturer uten å være klar over det, fordi vi ikke kjenner deres tenkesett. Vi kan verdsette sider ved andre kulturer, like mye som vi kan se klare trekk ved andre kulturer som ikke er noe å verdsette.

Kultur er et biprodukt av religion, og med forskjellige religioner former man forskjellige kulturer.

Straff

En moral kan ikke håndheves uten at brudd på denne straffes. Det er derfor vi har lover og forskrifter i alle land. Moralen er nedfelt i lovverket. Likevel er det mange ting vi ikke nedfeller i lovverket, men som vi likevel tar ansvar for.

Vi lærer ungene å si takk når de får noe, og vi håndhever dette. Hvis ikke ungene lærer å si takk, vil de etter hvert bli mislikt, noe som er en straff i seg selv.

Mange reagerer på bruk av straff, men straffes man ikke når man burde blitt det, blir konsekvensene større senere.

Konsekvens

En straff er en konsekvens av å bryte et moralbud. I det daglige er det mange som prøver å omgå dette. Da alle trodde på et liv etter dette, visste man at det vanket helvete eller himmel, straff eller belønning, som konsekvens av ens livsførsel.

Med den nye individualiserte religionen, en blanding av hedonisme og hedensk tro på naturens luner, er det ikke noe liv etter dette, og belønningen blir hva man gjør det til her og nå, mens straffen er noe man kan prøve å unngå så lenge som mulig.

Negative konsekvenser unngår man, positive konsekvenser løpes det etter. Politiet har ikke ressurser til å ivareta lovverket uansett.

Politikerne er korttidstenkere, unngår å håndheve lovverket for seg selv og sine, og belønnes med makt, penger og prestisje.

Følgene

Når et lands religion forvitrer, forvitrer også moralen og kulturen, og lovverket holdes ikke lenger i hevd. Politikken blir til et spill, og samfunnslivet blir også til et spill hvor det viktige handler om å kare til seg kortsiktige og langsiktige belønninger og unngå negative konsekvenser.

Befolkningen kan banne og sverge så mye de vil, men så lenge politikerne unngår følgene, bryr de seg ikke om at befolkningen knurrer. For den norske kulturen er spesielt innrettet mot å være servile og ikke-voldelige.

Politikerne sløser – fordi de kan.

Samfunnskontrakten er brutt

Politikerne har lagt frem et nytt statsbudsjett, hvor de pøser ut milliarder til ingen nytte, mens kommunene er samstemte om hvor lite penger de har tilgjengelig til å gjøre det de er pålagt. Vi har alle tatt for gitt at politikerne gjør sitt beste for folket, men det er en villfarelse, en fantasi, et religiøst tankespinn.

En gang i tiden var politikerne avhengig av den lokale befolkningens velvilje, der de satt under tuntreet i bygdesenteret og fikk rapport om hva deres representant hadde utført hos myndighetene. Ble de sveket, klynget de ham opp i treet.

Men nå er det ingen som sitter under tuntreet og snakker med representanten sin, og finner de ham eller henne noen gang, er denne full av unnskyldninger og store ord og snakker om hvor lite de får til – av en eller annen besynderlig grunn. For politikerne bryr seg ikke om samfunnskontrakten, de har vel knapt hørt ordet. De ser slett ikke ut til å ha til hensikt å etterleve det som befolkningen trodde de ville gjøre da de stemte på dem.

Det er forferdelig å tenke på hvor lite konsekvens det er i politikernes brudd på samfunnskontrakten.

Hva må gjøres?

Nordmenn har tatt religion, moral, ideologi, politikk, kultur og samfunnskontrakt for gitt. Nasjonens forfall blir tydeligere og tydeligere, og gjør at nordmenn må begynne å ta disse tingene seriøst igjen. Seriøsitet. Så enkelt er det. Du kan ganske enkelt ikke stole på hverken politikerne eller systemet; du kan ikke lenger surfe på troen på at andre gjør sitt beste for deg.

Ikke pøs ut din energi på å være sint på politikerne og deres sløseri. Kanaliser din energi mot konstruktiv jobbing og mobilisering for sannhet, ærlighet og konsekvenser.

Begynn med begrepene, for begrepene former tankene dine, tankene dine bestemmer hvilke ord du bruker, ordene bestemmer hvilke valg du tar, valgene dine bestemmer hvilke aksjoner du tar, aksjonene dine former karakteren din, og karakteren din former din skjebne.

Kjøp Totalitarismens psykologi her! Kjøp e-boken her!

Usensurerte nyheter. Abonner på frie og uavhengige Document.