NTB EU-landene leter med lys og lykte etter metoder for å stoppe migranter som krysser unionens grenser ulovlig. Saken vil trolig dominere høstens første toppmøte.
Torsdag og fredag møtes EUs stats- og regjeringssjefer til høstens første EU-toppmøte i Brussel.
Dagsordenen er som vanlig smekkfull, men én sak vil trolig dominere: Hvordan stoppe den standhaftige strømmen av mennesker som vil til Europa – uten å ha rett til å bli.
– En stram migrasjonspolitikk er absolutt nødvendig for å håndtere andre vanskelige spørsmål i Europa, sier den svenske statsministeren Ulf Kristersson til nyhetsbyrået TT.
I det siste har land etter land strammet inn sin nasjonale grensekontroll – ofte i strid med Schengen-avtalens bestemmelser.
I utkastet til slutterklæring, som NTB har sett, bes landene om å respektere avtalen.
Polen og Finland har gått enda et skritt lenger. Begge anklager Russland og Belarus for å skysse flyktninger til deres grenser i et forsøk på destabilisering, og Polens statsminister Donald Tusk kunngjorde nylig at migranter midlertidig skal fratas retten til å søke asyl.
Nå krever Tusk at de andre EU-landene godkjenner tiltaket.
– Dette er jo et brudd på internasjonal rett. Men vi forstår landene. Detter er jo en klar sikkerhetstrussel, sier en høytstående EU-diplomat.
Samtidig krever flere land, blant dem Tyskland og Frankrike, strengere regler når det gjelder å returnere flyktninger og migranter som har fått avslag på asyl.
Italia har på sin side begynt å sende asylsøkere til fengselslignende sentre i Albania.
I dag returneres bare en av fem som har fått nei til asyl. Det er for lite, slår EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen fast i et ferskt brev
til EU-landene.
Å håndtere dette krever et nytt juridisk rammeverk, påpeker EU-sjefen.
EU har et returdirektiv, men det skriver seg helt tilbake til 2009. Et forsøk på å oppdatere direktivet i 2018 strandet i EU-parlamentet, og derfor var ikke et nytt returdirektiv en del av asylpakten som ble vedtatt tidligere i år.
Trass i at det ikke ligger an til et konkret vedtak på toppmøtet, kan landene bli enige om en retning for veien videre.
– Det blir en viktig diskusjon om hva som må oppnås, sier en EU-diplomat.
Det ligger også an til at EU-kommisjonen får marsjordre om å legge fram et nytt returdirektiv.
EU-diplomaten peker på at retur av migranter nå er blitt mer stuerent og et eget punkt i EU-kommisjonens strategiske agenda.
– For to år siden ville dette ha vært utenkelig. Vi har flyttet oss, sier vedkommende.
En av grunnene er trolig ytre høyre-sidens frammarsj de siste årene.
Samtidig viser nye tall fra Frontex at antall irregulære kryssinger av EUs yttergrense har falt med 42 prosent så langt i år.
Men antall asylsøknader er likevel like høyt som tidligere, får NTB opplyst.
Også på dette toppmøtet er det imidlertid Ukraina som – igjen – troner øverst på agendaen.
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj er ventet til Brussel, der han skal legge fram sin nye fredsplan for de europeiske statslederne.
EU vil på sin side igjen erklære sin uforbeholdne støtte til Ukraina og gi løfter om mer våpen.
Håpet er også at Ungarn vil oppgi motstanden mot å fryse russiske midler for lengre perioder av gangen. I dag må det gjøres et vedtak hver tredje måned.
Bøyer Ungarn av, vil det bli mulig å komme i mål med G7-hjelpepakken til Ukraina på 45 milliarder euro før årsskiftet.
I slutterklæringen vil det trolig også komme en klar beskjed til Georgia:
Veien mot et EU-medlemskap blir stengt om ikke landet endrer kurs og snarest omgjør flere kontroversielle lover.
– Det er svært viktig å sende et sterkt signal både til det georgiske folket og til georgiske myndigheter, sier den ene av EU-diplomatene.
(©NTB)
