Det er med en blanding av undring og bekymring at vi nå ser hvordan klimadebatten har utviklet seg til å bli en av vår tids mest polariserende spørsmål.

I løpet av det siste tiåret har vi vært vitne til fremveksten av det som kan beskrives som et klimahysteri – en kollektiv oppfatning av at kloden står på randen av katastrofe, hvor overdrivelser, fryktpropaganda og politisk opportunisme synes å dominere diskursen.

Men hva ligger egentlig bak denne utviklingen, og hvordan har den fått fotfeste i vår kultur og politikk?

Klimaforskningens grunnlag

Klimaalarmismen har oversett nyanser og delte meninger blant forskere. Noen mener at menneskelig aktivitet, spesielt utslipp av klimagasser, bidrar til global oppvarming, mens andre benekter dette igjen. Da er det essensielt å påpeke at vitenskap er dynamisk, og at vår forståelse av klimavariabler er i konstant utvikling.

Debatten om omfanget av menneskelig innflytelse og mulighetene til å tilpasse seg eller mitigere klimaeffektene er langt fra avsluttet.

Illustrasjonsbilde. Foto: Pexels

Mediene som agenda-settere

Det er i denne bakgrunnen mediene spiller en avgjørende rolle. De har, i stor grad, overtatt rollen som grandiose historiefortellere; de presenterer klimaendringer som den ultimate katastrofen, hvor meteorologiske anekdoter fra Europas hete sommerer eller Californisk tørke brukes som symboler på en verden i krise.

En slik vinkling fremmer ikke nødvendigvis en rasjonell debatt, men snarere en atmosfære hvor kritiske meninger blir stigmatisert. Ekkokamre av ensidig informasjon, som i massemedier, forsterker denne virkeligheten ytterligere.

Politisk instrumentalisering

Klimahysteriet gir samtidig en form for politisk legitimitet. Grønn politikk har blitt en sentral del av mange partiers plattform. Den har også åpnet døren for omfattende regulering, skatter og subsidier, som i sin tur kan føre til en atmosfære av frykt og skyld blant både enkeltpersoner og bedrifter.

Politiske eliter bruker «klimakrisen» som et verktøy for å manipulere offentlige meninger og villede diskusjonen bort fra mer presserende sosioøkonomiske spørsmål, i stedet for å tilby løsninger som er realistiske, blir vi blendet av ideer om hurtig omstilling og urealistiske målsettinger.

EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen. Foto: AP /Virginia Mayo

Det økonomiske dilemma

Det økonomiske aspektet ved klimahysteriet er også av betydning. Økt regulering og overgang til såkalte «grønne» alternativer har sine følgesvenner i form av utgifter som det norske folk i stor grad må bære.

De økte kostnadene ved energi og leveomkostninger undergraver handlefriheten for mange. Når vi ser på hvor store summer som investeres i klimaprogrammer, må vi også stille spørsmålet:

Er dette penger godt brukt? Er det alternativer vi går glipp av i vår jakt på grønn politikk?

Det menneskelige elementet

Klimahysteriet berører ikke bare politikk og økonomi, men også det menneskelige elementet. Frykten for fremtiden har skapt en generasjon som er preget av angst og usikkerhet. Barn og unge opplever daglig en bevissthet om at klimaet er i krise.

Dette kan føre til en katastrofalisme som hemmer kreativitet og innovasjon – to essensielle byggesteiner for en produktiv fremtid. Hvordan skal de neste generasjoner navigere i denne frykten uten at det preger deres livskvalitet?

Illustrasjonsbilde. Foto: Pexels

Klimahysteriet representerer en kompleks sammensetning av vitenskap, politikk, økonomi og menneskelig psyke. Det er avgjørende å behandle spørsmålet med en nyansert og kritisk tilnærming.

Vi må forplikte oss til en debatt preget av åpenhet og respekt for ulike synspunkter, og unngå den fyldige støyen av ekkokamre og skremselsretorikk. For i vår søken etter sannheten ligger løsningen som kan bringe oss sammen, fremfor å splitte oss ytterligere i en av de mest presserende spørsmålene vi står overfor i vår tid.

Klarer vi å lykkes i dette, kan vi kanskje skape en produktiv fremtid for både vår planet og for den menneskeheten som har skyldt på oss selv i flere tiår.

Kjøp eboken av Kent Andersen her!

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som ebok.