NIBIO-forsker Hilde K. Wam er med i en europeisk forskningsgruppe. De har sammenstilt 20 års forskning på hvordan klimaendringene sannsynligvis vil påvirke hjortedyr som lever i Europa, Asia og Nord-Amerika.

I den vitenskapelige artikkelen fra sin studie gir de en oversikt over hvilke globale trender de så, og hvordan klimaendringer påvirker fysiologien, atferden og dynamikken i populasjonene til de artene av hjortevilt som lever helt eller delvis i skogen på den nordlige halvkule, skriver Nationen og Forskning.no.

Det viktigste forskerne har funnet ut, er at endringer i sommerværet trolig vil ha mer å si for framtidas hjortedyr enn endringer i vinterværet.

– Stigende globale temperaturer betyr generelt mildere vintre. Det kan være lokalt gunstig for mange hjortedyr: De trenger mindre energi for å holde seg varme, og det kan være lettere å finne mat, så lenge snøen ikke erstattes av is, forklarer Wam.

Hun mener at på den annen side vil varmere somre og endret nedbør trolig overskride grensene for hva enkelte bestander tåler.

– På kort sikt vil dette stresset føre til at dyra blir i dårligere fysisk form. På lengre sikt kan det føre til at de sørligste bestandene dør ut. Arten trekker da nordover og endrer dermed sitt utbredelsesområde, sier Wam, som påpeker at elgen er spesielt følsom for det hun kaller «varmestress».

Klimaforskeren innrømmer at resultatet av studien deres er noe de tror, ikke noe de vet.

– Det er vanskelig å si eksakt hvordan fremtidens klima blir og hvordan dette vil påvirke hjorteviltet. Vi gir på ingen måte fasitsvar, men så langt er dette den største sammenstillingen av kunnskap vi har om hjortevilt med relevans for Norge, avslutter Wam.

 

Kjøp e-boken av Kent Andersen her!

 

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som e-bok.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.