Korrupsjon og partiskhet har gjort FN irrelevant

Beskyldninger om at FN har finansiert Hamas’ terrorinfrastruktur ved å overføre 1,3 milliarder dollar til organisasjonen, hvorav noe ble brukt til å finansiere innkjøp av våpen som ble brukt i angrepene den 7. oktober i fjor, vil bare forsterke synet om at FN ikke lenger er egnet til å fylle den rollen organisasjonen opprinnelig var tiltenkt.

I et søksmål som er innlevert til en føderal domstol i USA av ofrene for Hamas-angrepene 7. oktober i fjor, rettes det sterke beskyldninger mot FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) for å ha vært involvert i en storstilt hvitvaskingsoperasjon som terrororganisasjonen har dratt nytte av.

I søksmålet hevdes det at betydelige beløp av humanitær bistand til Gazas innbyggere ble videresendt til Hamas.

Gavriel Mairone, advokaten som representerer saksøkerne, hevder at disse sjokkerende påstandene viser at UNRWAs nettverk for distribusjon av bistand i mer enn et tiår har vært involvert i omfattende svindel og korrupsjon. I søksmålet hevdes det at dette ikke bare har beriket Hamas, men også finansiert terrorisme og spilt en sentral rolle i angrepene den 7. oktober.

På et arrangement i regi av Jerusalem Press Club tidligere i år forklarte Mairone hvordan spesialiserte sikkerhetsbiler fraktet millioner av dollar i kontanter inn i Gaza.

Noen av de fysiske kontantbetalingene til våpensmuglere går tilbake til før 2018. Etter dette begynte Qatar å overføre 10 millioner dollar i kontanter hver måned, og UNRWA bidro med ytterligere 20 millioner dollar, noe som utgjorde to tredjedeler av kontantstrømmen.

Et sentralt element i Mairones sak er at mens de palestinske selvstyremyndighetene betaler sine ansatte i Gaza via bankoverføringer, ble betalingene til Hamas gjort i kontanter, noe som har ført til spørsmål om hvorfor det var nødvendig med ulike betalingssystemer.

«Spørsmålet er hvorfor kontanter [dollar] brukes på dette ene stedet, mens de bruker lokal valuta på alle de andre stedene?» spurte Mairone.

Søksmålet fra ofrene for angrepene 7. oktober vil ytterligere øke presset FN står overfor på grunn av sin respons på angrepene og beskyldningene om institusjonell anti-israelsk partiskhet.

I det minste understreker anklagene mot UNRWA det presserende behovet for robust tilsyn og mekanismer for å forhindre misbruk av humanitære midler, og dermed sikre integriteten til bistandsoperasjoner og velferden til sårbare befolkningsgrupper.

FNs anseelse som en uavhengig dommer i globale anliggender har allerede nådd et historisk lavmål som følge av både organisasjonens tilknytning til Hamas og den åpenbare anti-israelske politikken den har ført siden angrepene 7. oktober i fjor, da Hamas-terrorister drepte 1200 mennesker og tok ytterligere 251 til fange.

De første fellende bevisene på FNs medvirkning til det verste terrorangrepet i Israels historie kom etter at Israels militære rapporterte at 450 UNRWA-ansatte var «militære agenter fra Hamas og andre væpnede grupper», og at de har delt denne informasjonen med FN.

«Over 450 UNRWA-ansatte er militære agenter i terrorgrupper i Gaza. Dette er ikke bare en tilfeldighet. Dette er systematisk. Det går ikke an å hevde at «vi visste det ikke»,» sa IDFs talsmann Daniel Hagari.

Avsløringen av at FN-ansatte var involvert i planleggingen av det barbariske angrepet, fikk mange vestlige regjeringer, deriblant USA og Storbritannia, til å fryse sine donasjoner, selv om noen av disse restriksjonene senere har blitt lempet på av enkelte vestlige ledere etter press fra venstreorienterte, pro-palestinske aktivister.

Kravet om at UNRWA skal få tilbake midler, fikk Det hvite hus til å bekrefte i forrige måned at de støtter en gjenopptakelse av finansieringen av FN-organisasjonen, forutsatt at det iverksettes hensiktsmessige tiltak for å sikre ansvarliggjøring.

Dette skjer etter at progressive krefter i Representantenes hus har fremmet et nytt lovforslag om å gjenopprette finansieringen av UNRWA. Kongressen vedtok i fjor et lovforslag som stanser USAs støtte til organisasjonen frem til mars 2025.

John Kirby, kommunikasjonsrådgiver i Det hvite hus, bekreftet at USA fortsatt støtter en prinsipiell gjenoppretting av finansieringen.

«I lys av det faktum at det fortsatt er en pågående krise i Gaza og den viktige rollen UNRWA spiller i distribusjonen av livreddende bistand, fortsetter vi å støtte finansieringen av UNRWA, med passende sikkerhetstiltak, med åpenhetstiltak innebygd og med ansvarlighet som en del av dette», sa Kirby.

Nylig ble det avslørt at forbudte terrorgrupper som Hamas og Hizbollah kan infiltrere FNs rekker, da det ble oppdaget at en høytstående Hamas-kommandant som ble drept i et israelsk luftangrep i Libanon i forrige måned, hadde jobbet som FN-lærer.

Det har også blitt stilt spørsmål ved FNs troverdighet som uavhengig megler i kjølvannet av angrepene den 7. oktober, på grunn av FNs åpenbare anti-israelske forutinntatthet, som kommer til uttrykk i FNs omfattende historikk når det gjelder urettmessig utskjelling av Israel, samt historikken til FNs generalsekretær António Guterres.

Listen over «FNs forbrytelse mot menneskeheten» og demonisering av Israel er for lang til å liste opp, men man kan få et glimt av den her, her, her, her, her, her og her. Den vedvarende kritikken mot Israel fra Guterres, en tidligere sosialistisk statsminister i Portugal, har fått israelerne til å ta det enestående skrittet å forby FN-sjefen å besøke Israel.

Israels utenriksminister Israel Katz kunngjorde besøksforbudet og erklærte Guterres persona non grata og en «anti-israelsk generalsekretær som gir støtte til terrorister» fordi han tilsynelatende rettferdiggjorde terrorisme da han hevdet at det uprovoserte angrepet fra Gaza mot Israel 7. oktober 2023 «ikke skjedde i et vakuum».

Den israelske aksjonen er i hvert fall dypt pinlig for en organisasjon som FN, som ikke er fremmed for kontroverser.

I 2002 var FN involvert i sex-for-mat-skandalen. En 84 sider lang rapport bekreftet at FN i 16 år hadde visst at ansatte i mer enn 40 organisasjoner i Afrika leverte mat til barn i bytte mot sex.

Et år senere, i 2003, etter Irak-krigen, ble FNs daværende generalsekretær Kofi Annan sterkt kritisert for sin rolle i å tillate Iraks diktator Saddam Hussein å drive en svært lønnsom oljesmugling for å holde regimet sitt ved makten.

Etter FNs egen knusende rapport om korrupsjonsskandalen i Irak, sa FN at organisasjonen ville gjennomføre en omfattende reform for å sikre at den var immun mot korrupt praksis.

Den voksende skandalen rundt organisasjonens involvering i Hamas, sammen med dens institusjonelle anti-israelske forutinntatthet, tyder på at en slik reform ikke har blitt gjennomført, og at hele organisasjonen ikke lenger er egnet for formålet.

USAs tidligere nasjonale sikkerhetsrådgiver John Bolton skapte overskrifter i forbindelse med Irak-skandalen ved å hevde at hvis de ti øverste etasjene i organisasjonens hovedkvarter i New York ble fjernet, ville ingen merke noen forskjell.

Med tanke på organisasjonens bedrøvelige håndtering av Midtøsten i den senere tid, ville det vært en bedre idé å rive hele infrastrukturen til dette korrupte og institusjonelt partiske organet.

Con Coughlin er redaktør for forsvars- og utenrikssaker i The Telegraph og Distinguished Senior Fellow ved Gatestone Institute.