Et uføretrygdet ektepar staten mener er jordanere, fikk asyl i Norge som statsløse palestinere på 1990-tallet. De ble fradømt statsborgerskapet, men vant ankesaken. Nå går saken til Høyesterett.

Hvis ekteparet skulle miste statsborgerskapet, vil også NAVs vedtak fra 2022 være gyldig. Der kreves mer enn 2,4 millioner kroner i uføretrygd fra hver av ektefellene tilbakebetalt.

Familien søkte asyl i Norge i 1990, da det eldste av de tre barna var 10 år gammelt. Barna har nå fått egne barn.

Borgarting lagmannsrett fastslo i sin dom fra juni 2024 at det vil være i strid med den europeiske menneskerettighetskonvensjonens (EMK) artikkel 8 om rett til familieliv å frata foreldrene det norske statsborgerskapet, og pekte blant annet på at de nå har barnebarn.

Uenighet blant dommerne

Lagdommerne delte seg i et flertall på to som mente inngrepet mot ekteparet var uforholdsmessig, og et mindretall på én dommer, som mente tilbakekallelsen av statsborgerskapet er korrekt.

Domstolene og Utlendingsnemnda (UNE) er ikke vesentlig uenige i sakens faktum, men er uenige om hvordan kongeriket Norge skal forholde seg til en asylbløff som ligger 34 år tilbake i tid og burde vært oppdaget da statsborgerskapet ble innvilget.

Saken har pågått siden 2016. Første varsel om at det norske passet hang i en tynn tråd, ble sendt ut så tidlig som i 2012.

Var journalist, fikk problemer med Fatah

Faren i familien fortalte til UDI at han er født i Jordan, men flyttet til Syria med familien da han var fire år gammel. Han sa at han var journalist i et palestinsk nyhetsbyrå og at han hadde fått problemer med Fatah og i tillegg var forfulgt av syriske myndigheter. Konen opplyste at hun er en statsløs palestiner fra Irak som på et tidspunkt ble fengslet og senere utvist etter å ha deltatt i en politisk diskusjon.

Familien kom til Norge med det som ble oppgitt til å være et illegalt syrisk reisedokument som var anskaffet mot betaling.

Men allerede i 1995 fikk staten nyss om at familien sannsynligvis var jordanske statsborgere, og ikke statsløse palestinere. UDI og den norske ambassaden i Amman mente reisedokumentene var ekte, noe som ga «sterke indikasjoner på at søkeren [familiefaren] ikke har vært forfulgt av syriske myndigheter».

Likevel fikk hele familien innvilget norsk statsborgerskap året etter, i 1996. Lagmannsretten skriver ikke noe om hvorfor det gikk 16 år fra ambassaden i Jordan avga sin rapport, til saken ble vurdert på nytt.

Ektemannens forklaring var at faren hans hadde skaffet ham jordansk statsborgerskap ved hjelp av bestikkelser, uten å informere ham.

Kostbar advokatbistand

Siden staten hadde sannsynliggjort at familiens historie var oppdiktet, men likevel ikke ga avslag på statsborgerskapet, mente flertallet i lagmannsretten at det er for sent å gjøre noe med saken nå.

Ekteparets advokat André Møkkelgjerd krevde sakskostnader med kr 1.185.000 inkl. mva. fra anken i tingretten for 328 timers arbeid. I lagmannsretten kom advokatkostnadene på kr 404.875 inkl. mva. Kravet gjelder salær for 133 timers arbeid.

Samlet har advokaten fakturert kr 1.589.875 inkl. mva.

Summen var så høy at Borgarting fant det nødvendig å avkorte summen staten/UNE ble dømt til å betale med mer enn 600.000 kroner.

Høyesterett legger opp til at saken skal behandles sammen med en lignende sak om en utenlandsk mann som har bodd i Norge siden 1990-tallet. Den skal behandles i januar 2025. Også i den saken er det advokat André Møkkelgjerd som er forsvarer.

Palestinere vant i lagmannsretten og får beholde norsk statsborgerskap

Kjøp billetter til lesermøtet onsdag 16. oktober her!