Foto: Wikimedia Commons.

Et forbud mot søskenbarn­ekteskap er rasistisk, i alle fall hvis du spør Aftonbladet, som igjen har spurt Fatme, som er gift med sin fetter Nabil. Hun mener at regjeringens forslag er rasistisk, «fordi det er rettet mot en gruppe mennesker som tror på det». Men å redusere lidelse kan aldri være rasistisk.

Det lukter rasisme

Forslaget om å forby søskenbarn­ekteskap fra 1. juli 2026 kommer etter en lang etterforskning og har som mål å bekjempe æresvold og de alvorlige genetiske defektene som oppstår etter generasjoner med søskenbarn­ekteskap. Men Aftonbladet har selvsagt vinklingen klar:

I tisdags föreslog en statlig utredning ett förbud mot kusinäktenskap, eftersom det ”bedöms kunna bidra till att motverka hedersförtryck”. Fatme tycker det luktar rasism.

– Det känns som att regeringen är ute efter muslimer [—], säger Fatme och fortsätter:

– Hedersvåld finns, det är sant. Och det är mest muslimer som utsätts för det. Men det har sjunkit jättemycket. Jag tror inte att muslimska tjejer som växer upp i Sverige i dag känner sig tvingade att gifta sig med någon.

Æreskultur rammer (minst) én av ti ungdommer

Ikke det? Aftonbladet glemmer selvsagt å nevne at æreskulturens krav er et betydelig problem i dagens Sverige. Studien Heder och samhälle. Det hedersrelaterade våldets och förtryckets uttryck och samhällets utmaningar utført i 2017–2018 viste at nesten hver tiende ungdom i Stockholm, Malmö og Göteborg ble utsatt for æresrelatert vold og tvang. Tror vi problemet er blitt mindre siden den gang? Da organisasjonen «GAPF – Ikke glem Pela og Fadime» presenterte studien Förskolans möte med hederskulturen mandag, var det nok ikke noe reelt behov for det. Æreskultur allerede i førskolen? Nei, forskerne skrev det nok mest fordi det var gøy …

Og hvorfor ødelegge en anklage om rasisme? Allerede i begynnelsen av artikkelen klarer de til og med å nevne hvor vanskelig det er for den libanesiske familien i Helsingborg, «nå som Israel stadig bomber regionen» hvor ekteparet vokste opp.

«Risiko for små misdannelser»

La oss for enkelhets skyld nøye oss med Fatmes forklaring: Å ikke få lov til (eller bli tvunget til) å gifte seg med sin fetter er rasistisk. Men hvordan skal vi forklare de faktiske resultatene av søskenbarn­ekteskap – nemlig de omfattende og ofte alvorlige fysiske og psykiske defektene som rammer mange av barna født i slike ekteskap? Aftonbladet lar selvfølgelig Fatme sette også disse i perspektiv.

– Det finns en risk att barnen får lite missbildningar. Och risken för problem ökar om man är andra generationen som gifter sig, sier Fatme.

«En risiko» for «små misdannelser»? Ifølge en studie publisert i The Lancet er risikoen for at barn lider av misdannelser mer enn dobbelt så høy hvis foreldrene er søskenbarn. Men risikoen øker med antall generasjoner, og mange generasjoner med fetterinnspill gjør arvestoffet så snevert at barna til slutt nesten garantert får skader – og da snakker vi ikke om en ekstra lillefinger eller skjelende øyne.

En rapport utført i 2007 av Folkehelse­instituttet viste økt risiko for dødfødsel, plutselig spedbarnsdød og medfødte misdannelser, men også økt risiko for død fra ett år og frem til voksen alder blant disse barna. Barna som overlever, trenger ofte omfattende medisinsk behandling og assistanse.

Illustrasjon: Skjermbilde Aftonbladet

Kulturen viktigere enn konsekvensene

Document har snakket med en sykepleier som i mange år har jobbet på en av Sveriges største intensivavdelinger for tidligfødte. Hun forteller at hun og kollegene begynte å gjøre sine egne undersøkelser etter å ha observert hvordan de samme familiene kom tilbake til avdelingen etter gjentatte ganger å ha fått tidligfødte barn eller babyer med alvorlige misdannelser. Det viste seg da at barnas foreldre i prinsippet alltid var søskenbarn, og at det ikke var uvanlig at søskenbarn­ekteskap har vært praktisert i mange generasjoner.

Hvilke problemer hadde barna vi snakker om?

– Det kan være hva som helst: De kan være født veldig tidlig eller ha for eksempel alvorlige hjerteproblemer og ulike misdannelser i organene. Når vi snakket med foreldrene, fikk vi nesten alltid høre hvordan de tidligere hadde hatt flere spontanaborter og ofte hadde større barn som også hadde fysiske eller psykiske funksjons­hemninger. Vi ser bare den fysiske skaden, det er først senere du kan oppdage at barnet kanskje aldri kan gå på en vanlig skole, eller ikke engang kan lære å snakke.

Skyldes skadene at foreldrene var søskenbarn?

– Det kan vi selvfølgelig ikke bevise, men i en familie som ble utrolig hardt rammet av spontanaborter, dødfødte barn og medfødte skader, viste det seg at foreldrene var sjette generasjon søskenbarn som giftet seg med hverandre. I praksis har man altså vært søsken i flere rekker, genetisk sett.

Visste foreldrene at søskenbarn­ekteskap kan være farlig for barna som ble født?

– Både ja og nei. Ofte visste de at det ikke var bra, men alle foreldrene jeg har snakket med, har prioritert tradisjon fremfor medisin. Jeg husker at jeg spurte en mor som hadde blitt veldig hardt rammet av spontanaborter og dødfødsler, og som også hadde flere barn som trengte 24/7 assistanse, om hun ønsket et friskt barn? Selvfølgelig ville hun dét, men da jeg da sa at hun måtte skilles og få barn med en mann hun ikke var i slekt med, takket hun nei.

Men brydde de seg ikke om barna?

– Selvfølgelig! Foreldrene elsket barna sine, men de klarte ikke å bryte med kulturen. Presset var for stort. Så da valgte de å snakke om skjebnen, å holde fast ved at alt var Guds vilje. «Insh’a Allah» har jeg hørt en del ganger nå …

Forbud sender meldinger

Livet er fullt av usikkerhet og fare. Det er ingen garantier. Men i mine øyne er det uansvarlig, til og med ondskapsfullt,  bevisst å sette et barn i stor risiko for aldri å kunne leve et rimelig normalt liv, eller til og med aldri kunne leke og le. Eller for å opprettholde et system basert på tvang, begrensning og en pervertert tolkning av begrepet «ære» som fører til enorme menneskelige lidelser.

Faktisk ønsker mange som lever under æreskulturen å bryte ut av den. Det er sannsynligvis tusener på tusener av kvinner og menn i Sverige som ville ønske et forbud mot søskenbarn­ekteskap velkommen – fordi et slikt forbud ville hjelpe dem og deres barn til å leve et friere og sunnere liv.

Skal man være mer krass, kan man selvsagt også peke på de økonomiske konsekvensene for samfunnet når tradisjonen med å opprettholde søskenbarn­ekteskap får konsekvenser som krever avansert medisinsk behandling for barna som blir født – kanskje gjennom hele barnets liv – og innsats i form av bistand og spesialtilpasninger.

Et svensk forbud mot søskenbarn­ekteskapp vil selvsagt ikke på magisk vis få slutt på fenomenet. Tradisjonen er i øyeblikket for sterk til det. Men dét er ikke noe argument for å gi avkall på et slikt forbud. Hvis «det kommer til å fortsette uansett», var et legitimt argument, ville vi aldri ha forbudt verken ekteskapelig voldtekt, familievold eller overgrep mot barn. Men det gjorde vi, for et forbud sender en melding: Slik skal vi ikke ha det i Sverige!

Forbudet mot søskenbarn­ekteskap har derfor ingenting med rasisme å gjøre. På den annen side er forbudet en forutsetning for at alle barn født i Sverige skal ha så god sjanse som mulig til å leve sunne og frie liv, uavhengig av opprinnelsen. Det burde selv Aftonbladet innse.

Kjøp Ruud Koopmans’ bok!

Ytringsfriheten er under angrep. Abonner på frie og uavhengige Document.