Oljefondet er ikke for oss vanlige folk. Når politikere og aktivister får styre, så ender det med en massiv sløsing av vår nasjonale formue.

Det mangler ikke på ideer om hvordan oljepengene kan brukes på absolutt alle andre enn etniske nordmenn. Seniortanken, som blant annet inneholder tidligere finansminister Gunnar Berge (Ap), mener at vi bør gi 1000 milliarder kroner til Ukraina. Flere andre politikere og profesjonelle godhetsposører mener det samme.

Mener Norge bør gi 1000 milliarder til Ukraina

Erling Holmøy fra SSB hevdet for noen år siden at kostnadene innvandringen påfører oss i løpet av noen tiår vil spise opp hele oljeformuen samt verdien til aksjene i Statoil (nå Equinor). Problemet er bare at hele Oljefondet allerede er lovet bort i fremtidige pensjoner, så egentlig er det ikke penger igjen.

Men et enkelt regnestykke kan illustrere hva som skjer når man åpner landet for nye borgere. Oljefondet er i dag på rundt 19.000 milliarder kroner. Delt på antall etniske nordmenn utgjør dette 4,4 millioner kroner per nordmann, fra spebarn til dement.

Men siden vi har sluppet inn rundt 1,2 millioner utlendinger, er andelen redusert til rundt 3,45 millioner per person. Med andre ord: En normal familie med to barn og to voksne har opplevd et tap i sin andel av Oljefondet på rundt 3,8 millioner kroner.

Dessuten er det verre enn som så, siden særlig innvandringen fra ikke-vestlige land har vært et gigantisk underskuddsprosjekt. Så kommer verdens «rauseste» bistand i tillegg. Dessuten koster en sykelig overvektig stat enorme summer, her er vi faktisk verdensmestere. Det er som kjent lett å være raus med andre folks penger.

Nå skal Oljefondet redde klimaet

Så å si alle klimatiltak viser seg å være gigantiske underskuddsprosjekter. Selv om Støre sa i 2019 at Vi skal leve av å redde klima, så fungerer ikke dette i praksis. For samtlige hårete klimamål forutsetter massive subsidier, og de eneste synlige resultatene er ødelagt natur og borkastede milliarder av våre skattepenger.

Unntaket er de fra næringslivet som har spesialisert seg på tilkaringsvirksomhet, og noen utvalgte politikere som får skattefrie millionlønninger i en eller annen overnasjonal stilling etter at den politiske karrieren er slutt.

Gir Norges store oljeformue oss et særlig moralsk ansvar? Dette spørsmålet stiller Agenda Magasin, som er magasinet til LOs egen tankesmie. Du vet: LO, som en gang i tiden jobbet for arbeiderfolkets beste. Nå? Not so much. 

Det så vi blant annet ta LO-sjef Peggy Fløsvik jublet under LO-kongressen 2022 over at hennes fagorganiserte og bedriftene de jobbet for ikke fikk gleden av lavere strøm, og dermed måtte tåle høy inflasjon, høyere rente og betydelig redusert kjøpekraft. For en god del ble krisen forsterket ved at arbeidsgiveren måtte kaste inn håndkleet.

Agenda ramser opp en rekke stemmer som mener at Oljefondet må brukes på klimatiltak.

• Harald Nordvik, tidligere Statoil-sjef, har sammen med tidligere Statnett-sjef Auke Lont og forsker Petter Mellby etterlyst et oljefondet 2.0
• Gordon Brown, tidligere britisk statsminister (Labour), mener Norge som oljerik stat sitter på nøkkelen for å få på plass økte klimainvesteringer
• Erik Solheim, tidligere miljøvernminister (SV), har med henvisning til oljeformuen og klimakrisen spurt: «Hvorfor gjør vi ikke det som betyr noe?»
• Steinar Holden, økonomiprofessor ved UiO, har argumentert for at Norge har en særlig moralsk forpliktelse til å bruke mer av oljeinntektene på klimafinansiering i tillegg til å bidra til Ukraina
• Leif Sande og Idar Herland, to topptillitsvalgte blant oljearbeiderne, har argumentert for å bruke betydelige deler av kontantstrømmen fra olja til klimatiltak internasjonalt

I en serie artikler skal Agenda forsøke å finne ut hvordan Norge kan kvitte seg med oljepengene raskest mulig. I første artikkel har de blant annet snakket med Bård Vegar Solhjell. Som Norad-direktør er han jo ekspert på å bruke penger på nyttesløse prosjekter.

Solhjell mener økt innsats for klima også har en diplomatisk begrunnelse.

– Verdens syn på Norge er i bevegelse. Jeg opplever at presset på Norge som oljenasjon er annerledes nå enn før.

Selvsagt er presset på Norge stort, av to grunner: For det første har vi en styrtrik stat, noe befolkningen dessverre merker lite til. Dessuten er denne pengebingen kontrollert av verdenshistoriens mest naive politikere. Å få penger fra norske myndigheter er som å stjele sukkertøy fra småunger.

Thomas Hornburg og Ole Jacob Sending fra NUPI hevdet i en artikkel at Norges posisjon som oljenasjon var en omdømmerisiko. En realpolitiker ville vel bare sagt: So what? Hvem bryr seg egentlig om hva andre mener om oss? Hvem kritiserer egentlig Japan fordi de ikke tar inn muslimske migranter?

Solhjell frykter klimarettssaker. Vel, som selvstendig nasjon har vi faktisk mulighet til å melde oss ut av idiotiske, overnasjonale juridiske institusjoner.

Agenda viser til flere rapporter fra såkalte eksperter, som i denne sammenheng er en eufemisme for klimahysterikere, som viser hvor enorme penger som må investeres for å unngå den katastrofen de tror venter oss hvis mengden  CO₂ i atmosfæren øker.

Ifølge IEA må kapitalen til grønne investeringer i utviklingsland syvdobles om vi skal nå målet om nullutslipp i 2050.

Disse enorme beløpene skal selvsagt i hovedsak deles ut til utviklingsland, ifølge Norfund-direktør Tellef Thorleifsson.

– Utfordringen i disse landene er ikke som her hos oss, å omstille til en grønn økonomi. Utfordringen er primært å sørge for at veksten – som kommer – ikke blir brun, sier Thorleifsson.

Omstilling til grønn økonomi er så langt en ren katastrofe for vestlige land, men også fattige land som Sri Lanka er rammet av galskapen.

Så kommer Siri Kalvig på besøk på Agenda-kontoret. Den tidligere værmelderen leder Nysnø Klimainvesteringer, som heller ikke akkurat har fått til så mye mer enn å suge penger fra statskassa.

Nysnø sin første «klimasuksess» i full kollaps på børsen

Men Kalvig har ikke mistet motet.

– Verden bør investere mye mer i utvikling av ny, grønn teknologi. Å skalere opp eksisterende teknologi – mer sol- og vindkraft, for å si det litt enkelt – er kjempeviktig.

Kalvig tenker selvsagt ikke på egen vinning her, siden selskapet Nysnø stort sett investerer i slike klimatiltak, og statlige subsidier gjerne fører aksjekursen opp i været, før kursen snur og ender i bånn.

Steffen Kallbekken, forskningsleder for klimaøkonomi ved Cicero – Senter for klimaforskning, har en spesiell tilnærming.

– Omtrent 80 prosent av klimafinansieringen til nå har gått til utslippskutt. Rike land nyter jo selv godt av kutt i utslipp.

Norske husholdninger og bedrifter er kanskje ikke enige. Konkursene i norsk næringsliv vokser kontinuerlig, og husholdningene har blitt betydelig fattigere etter de hersens kablene til Tyskland og England ble åpnet i 2021. Akkurat som forventet av de av oss som skjønner opp/ned på en kalkulator.

Norsk og tysk kraft kobles sammen, nå kommer strømsjokket

Kalvig mener oljeformuen symboliserer et paradoks.

– Vi har tjent nasjonalformuen vår på å lage et problem. Og den superprofitten har utstyrt oss med en spesiell evne til å løse problemet. Evnen forplikter.

Værmelderen burde legge ned selskapet og heller aktivisere seg i Just Stop Oil. Trolig vil dette bli langt billigere for den norske stat.

Hun bør dog huske på at hvis Just Stop Oil får viljen sin, så vil opp mot 6 milliarder mennesker trolig dø i løpet av et års tid. Men da er vel klimaet reddet?

Kjøp «Et varslet energisjokk»!