Mange sier det er en stor overraskelse at regjeringen «innrømmer» at den ikke vil nå sine egne klimamål. Men dette er ingen overraskelse, det er akkurat som forventet.

Blant annet Documents Kent Andersen har i årevis sagt at klimamålene er rene luftslott som aldri kan nås. Nå viser statsbudsjettet at også regjeringen må krype til korset og innse at slaget er tapt.

Det vil si: Statsminister Støre fortsetter å spille for galleriet, og sier han fortsatt håper.

– Jeg rekker gjerne hånden i været og sier, ja, jeg tror vi kan nå de målene, sa statsministeren og strakk hånden i været inne i stortingssalen onsdag formiddag.

De selvpålagte og hårete klimamålene fra Hurdalsplattformen sier at Norge skal kutte utslippene med 55 prosent fram mot 2030. Enda verre: Alle kuttene skulle tas på hjemmebane.

Dette kalte de for «omstillingsmålet», og er medvirkende til håpløse prosjekter som elektrifisering av sokkelen, og deretter denne utbredte myten om at Norge vil mangle energi om noen få år.

Alle med litt fornuft forstår at hvis sokkelen hadde fortsatt å få sin elektrisitet fra gassen, og kablene til Tyskland og England ikke pumpet mengder av energi ut av landet, så hadde Norge aldri manglet strøm.

I tillegg pøses mengder av strøm til batterifabrikker og datasenteranlegg. Denne konstruerte og selvpåførte mangelen på energi skal geniene løse ved massiv utbygging av vindkraft på land og til havs.

En ting er at milliardene spruter ut av statskassa, men verre er de vanvittige ødeleggelsene av norsk natur. Alt dette for noe som leverer strøm kun deler av tiden. Dermed kreves balansekraft, som gjør vindkraften helt unødvendig.

Norske politikere virker å tro at Norge lever i en helt egen atmosfære. Men selv klimahysterikere forstår vel at hvis karbonutslipp er et problem, så er det et globalt problem.

Det selvpålagte omstillingsmålet har til nå betydd at vi ikke kunne kjøpe klimakvoter fra land utenfor EØS-området. Kommentator Hilde Øvrebekk i Stavanger Aftenblad er som vanlig kritisk til norsk klimapolitikk.

Norge skulle være best i klassen og sette det mest ambisiøse målet. Nå viser det seg at det ikke var så enkelt, og at målet om å ta alle kuttene hjemme, er veldig vanskelig eller nærmest umulig.

Derfor har regjeringen satt av 300 millioner kroner i statsbudsjettet til kvotekjøp i utviklingsland. Regjeringen forklarer at dette «i en situasjon der EU-samarbeidet i sum ikke fører til en utslippsreduksjon på 55 prosent, kan samarbeid med andre land om utslippsreduksjoner utenfor EØS-området brukes for å dekke det som mangler for å oppfylle Norges mål under Parisavtalen».

Regjeringen er koblet fra virkeligheten

Disse kvotekjøpene er neppe til særlig hjelp for klimaet heller, men det fører i det minste til at regjeringen kan ljuge på seg utslippskutt, og dermed spare noen milliarder her hjemme, som de da kan bruke på Ukraina, innvandring, bistand eller andre prioriterte tiltak.

Uansett tolkes dette av både miljøbevegelsen og såkalt grønne partier som at regjeringen har gitt opp å nå klimamålet i 2030. Men det er kun dette omstillingsmålet som rammes, ikke løftene vi har gitt i forbindelse med Parisavtalen.

Mandag la regjeringen, sammen med statsbudsjettet, fram sin tredje klimastatus- og plan. Denne kaller de Grønn bok.

På Dagsrevyen mandag avviste Støre at regjeringen hadde gitt opp klimamålene, og i Politisk kvarter tirsdag sa statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Sigrun Aasland, akkurat det samme.

Begge mener at den grønne boka kun forklarer hva som vil skje hvis man fortsetter med dagens politikk. For å nå klimamålet vil det derfor i årene framover komme flere og nye tiltak som regjeringen mener vil kunne føre oss til målet.

Dette blir neppe billig. Her lukter det enorme summer på karbonfangst og -lagring, for eksempel. Og planen om å nå målene ved å ta alle kuttene her hjemme er forkastet, en gang for alle.

Dette er et klart brudd på løftene i Hurdalsplattformen. Men selv om det er for snilt å kalle dette en klok beslutning, så er det i alle fall en ørliten forbedring av det massehysteriet som preger den sittende regjering og de aller fleste på Stortinget.

Man kan litt ondsinnet si at regjeringen har beveget seg fra fullstendig økonomisk og matematisk galskap til bare alvorlige sinnslidelser i de samme feltene.

Finansminister Vedum har byttet ut sin magiske kalkulator med en som fungerer. Nå mangler det bare å lære seg hvordan en kalkulator virker.

Ellers fortsetter spillet som normalt. I forrige uke sendte regjeringen  et forslag om endring av klimaloven ut på høring.

«I tråd med Parisavtalen skal Norge melde inn nye klimamål for 2035. I dag er klimamålene for 2030 og 2050 lovfestet. Regjeringen ønsker å lovfeste Norges nye klimamål», heter det der.

Regjeringen åpner for at det nye klimamålet kan være så høyt som 80 prosent, sammenlignet med utslippsnivået i 1990. Regjeringen foreslår at dette målet kan gjennomføres ved nasjonale utslippskutt, og ved at vi deltar i EUs kvotesystem.

Men regjeringen åpner for at det umulige målet «kan nås ved at vi kjøper utslippsreduksjoner fra andre land og med ytterligere samarbeid med EU».

«Klimapolitikken skal ikke være moraliserende, og den må være rettferdig. Slik bevarer vi et samfunn med små forskjeller og sikrer bred, folkelig støtte til klimapolitikken», står det i Hurdalsplattformen.

«Dette er kanskje ikke så lett å få til, når verken målene, uttalelsene eller forklaringene i klimapolitikken er mulige å forstå,» avslutter Øvrebekk.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som ebok.