I Kiel har en gruppe Ukraina-flyktninger i flere måneder terrorisert bydelen Wik med vold, tyverier, bråk og forsøpling. Folk i bydelen er sinte og redde, men problemene vedvarer uten at lokalmyndighetene får gjort noenting, melder Die Welt.
En rapport om saken er tidligere blitt offentliggjort av lokalpressen.
Ifølge Gerwin Stöcken, leder for sosialkontoret, er gruppen av bråkmakere allerede klart identifisert, og det samme er bakgrunnen deres: Ifølge ham har personene flyktet til Tyskland fra Ukraina, men tilhører en minoritet. «Vi vil kategorisere dem som romfolk. Andre kommer fra det bulgarske grenseområdet mot Tyrkia og snakker relativt godt tyrkisk, men de fleste av dem er analfabeter,» sier Stöcken i et intervju med avisen Kieler Nachrichten.
646 flyktninger med 17 forskjellige nasjonaliteter er plassert i en felles innkvartering som er episenter for problemene, og det eneste aktuelle virkemiddelet er å flytte på og spre personene det gjelder.
Nå undersøker delstatshovedstaden om gruppen kan fordeles til ulike overnattingssteder i andre deler av byen. «Vi tar bekymringene og frykten til beboerne i Wik-distriktet på største alvor», understreker en talsperson for byen.
Nærmere en tredjedel av flyktningene har begått kriminalitet:
Fra begynnelsen av oktober 2023 til slutten av september ble rundt 200 personer som var registrert i innkvarteringen, kjent for kriminelle handlinger, opplyser en talsperson for politiet. «Noen av dem var kjent for et stort antall lovbrudd.»
Die Welt skriver i kode at over 100 av dem har begått voldslovbrudd og et noe høyere antall vinningsforbrytelser:
Mellom oktober og slutten av september innledet politiet et tresifret antall etterforskninger mot personer med ikke-tysk statsborgerskap som var registrert i innkvarteringen på gjerningstidspunktet. «Ikke alle disse personene bor der fortsatt», sier en talsperson. Ifølge politiet var rundt en tredjedel av lovbruddene vinningsforbrytelser som butikktyveri. Et lavt tresifret antall var aggresjonslovbrudd som legemsbeskadigelse og fornærmelser. Det var også lovbrudd i forbindelse med ulovlig ferdsel eller trafikkforseelser på et høyt tosifret antall.
Ifølge sosialsjef Gerwin Stöcken sier sosialetaten til de kriminelle flyktningene at de må dra sin vei, men det affiserer dem ikke:
«Noen ganger må vi også fortelle folk at de må reise tilbake til hjemlandet sitt fordi de ikke følger våre regler. Men de sier til oss: ‘Vi bryr oss ikke om hvordan dere behandler oss. Det er fortsatt bedre her enn der vi kommer fra.’ Derfor fører alle forsøk på å sende dem tilbake frivillig til ingenting,» sier sosialsjefen.
30 av flyktningene regnes som verstinger.
Stöcken sier: «Vi er bundet av lov og orden. Vi kan ikke si i gammel sheriffstil: Forlat byen vår! Det ville kanskje være mulig i et autokratisk land. Der ville disse 30 menneskene holde fred, men vi ville alle ofre vår frihet», fremholder han. Det ville heller ikke være juridisk mulig å utvise dem fra de gamle boligene, ettersom migrantene kunne bli truet med hjemløshet.
Den tyske staten trer heller ikke støttende til, bemerker lokalmyndighetene.
Ifølge Landkreistag oppleves denne gruppen som «ekstremt vanskelig» på bakken. Det er ikke uvanlig at folk blir pålagt å forlate landet, men faktisk ikke kan tas ut av landet. Det ville være ønskelig at staten tok et ansvar her, blir det sagt.
Lokalpressen synes folk bør konfrontere de aggressive flyktningene. Kieler Nachrichten skriver:
«Vi er kommet til et punkt der også nabolaget selv kan engasjere seg. Vi trenger nok folk til å engasjere seg: For eksempel folk som tør å gå hjemmefra og fortelle folk at det ikke er noen god idé å skru opp musikken på plenen etter kl. 22. Eller noen som ringer politiet.»
Men i praksis vedvarer ukulturen. Bild har snakket med folk i bydelen som sier at de ikke lenger føler seg trygge der, og flere kvinner har sluttet å gå til supermarkedet om kvelden.
Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir»! Du kan også kjøpe den som e-bok.