Batterifabrikken Northvolt i Sverige har hatt økonomiske vanskeligheter helt siden oppstarten, og har fått overført 88 milliarder av skattebetalernes penger for å holdes flytende samtidig som visjonene og planene bare har blitt større og større. Nå nærmer også dette politiske prestisjeprosjektet seg konkursen som kan inntreffe så tidlig som 14. oktober.

Det er nettavisen Friatider.se som skriver om saken, som omfatter 28,2 millioner i arbeidsgiveravgift og 33,9 millioner skatt – tilsammen 62.1 millioner svenske kroner. Dette må betales inn innen 14. oktober, elles vil styrets faste medlemmer Carl-Erik Lagercrantz, Susanna Campbell, Tom Johnstone og Barbara Frei-Spreiter bli stående personlig ansvarlig for beløpet i følge svensk aksjelov.

Det kan virke komisk at staten pøser ut milliarder til et aksjeselskap, og samtidig kan presse det til konkurs over slike «småpenger», men som alle som har drevet med næringsdrift vet: Er det en ting man ikke utsetter eller tuller med, så er det offentlige avgifter og skatter. Der er staten fullstendig nådeløs på hver krone, og bryr seg null om konsekvensene.

Dette gir styret i aksjeselskapet tre valg: Enten finne pengene og betale i tide. Sende inn en konkurssøknad før 14. oktober. Eller søke om restrukturering av selskapet. Hvis en domstol da finner at selskapet har langsiktig levedyktighet, kan den innvilge søknaden, og dermed slipper selskapet å betale gjelden sin. De fleste selskaper som forsøker dette går uansett konkurs til slutt.

En gigafabrikk uten markedsgrunnlag

Det er politikere som står bak det grandiose påfunnet om en kjede av giga-batterifabrikker fra nord til sør i Skandinavia. For å virkeliggjøre denne visjonen har politikere selv valgt å finansiere påfunnet med offentlige skattepenger. Dette har gitt de verdiløse aksjeselskapene falske verdier, som igjen tiltrekker seg ekte investorer, som igjen skaper stor optimisme og tro på luftslottene. Derfor ble Northvolt grunnlagt i 2015 – samme år som Paris-avtalen ble undertegnet.

Problemet er altså at det ikke finnes noen naturlige markedsmekanismer eller etterspørsel bak batterisatsingen, bare klimapolitikk, og det er vanskelig å få business til å lønne seg uten kunder. Det gjelder ikke minst i en uhyre konkurranseutsatt kjemisk næring som batteriproduksjon, hvor asiatiske land sitter med råvarer, ressurser, knowhow, kontakter, kontrakter, kunder, logistikkjede og tiår med forskningsinnsats, mens «batterieventyret» i EU starter fra null.

Dette er åpenbart ekstremt riskabelt, noe vi har påpekt i årevis som her i 2023, og her i 2020, – i motsetning til finanspressen som ikke lenger ser ut til å forstå forskjellen på forretningsdrift og klimaaktivisme. For å holde sitt eget politiske luftslott oppblåst har politikerne valgt å pumpe mer og mer av andres penger inn i egne drømmer: Så sent som i januar fikk Northvolt overført hele 10 milliarder kroner fra EU, uten at det forandrer det minste på de systemiske og fundamentale problemene. Derfor har de største eierne fått nok, og vil ikke love mer penger til selskapet, og det vil heller ikke politikerne.  Og en såkalt «restrukturering» vil neppe åpne lommebøkene igjen.

Batteribilmarkedet har kollapset i EU, kundene uteblir, for også den raske overgangen til batteribiler var et politisk påfunn uten fundament. Derfor er gigafabrikken tom for penger og har nylig sagt opp 1600 ansatte: 1000  i Skellefteå, 400 i Västerås og 200 i Stockholm. Nå truer konkursen de resterende 4900 ansatte i selskapet som aldri har tjent penger. Men grønn industri er jo ikke som vanlig industri, så vi følger spent med på neste krumspring.

Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her! Kjøp eboken her.