Ukraina har siden 24. februar 2022 kjempet en desperat forsvarskrig mot Russland. Men stridsevnen svekkes av den utbredte korrupsjonen i landet, og frontsoldatene betaler prisen.

Derfor kjemper Ukraina i praksis en krig på to fronter, skriver The Times.

Et eksempel er Tetiana Krupa. Som leder av et statlig medisinsk senter vest i Ukraina hadde hun en lønn på 1.500 pund i måneden. Men under en razzia fant politiet pengesedler til en verdi av 5,5 millioner dollar stappet inn i skap og skuffer.

I tillegg eier hun eiendommer til store verdier som inkluderer feriehus i Østerrike, Tyrkia og Spania.

Omfanget av den påståtte korrupsjonen og den tilsynelatende forbindelsen til militærnekting har skapt sjokk og sinne i Ukraina.

En følelse av oppgitt resignasjon sprer seg. Krupa-saken er bare den siste i rekken av en rekke høyt profilerte korrupsjonsskandaler som har dukket opp jevnlig.

Alle nivåer av embetsverket er rammet, fra lavtstående funksjonærer som Krupa til statsråder og dommere.

Mykola Solskyj, tidligere landbruksminister, og Vsevolod Kniaziev, tidligere leder for høyesterett, er begge anklaget for svindel i millionklassen. Begge nekter all skyld.

Før krigen var det velkjent at Ukraina var et av de mest korrupte landene i Europa, noe som kan være en forklaring på det ekstremt lave nivået på økonomien.

Ukraina hadde i 2021 en BNP per capita på 4.110 dollar. Til sammenligning: Hviterussland 7.490 dollar, Russland 11.760 dollar, Norge over 90.000 dollar.

Ukraina: Jo lenger krigen varer, jo større blir korrupsjonen

Å få bukt med korrupsjonen var hovedtemaet i presidentvalgkampen som førte Volodymyr Zelenskij til makten i 2019. Etter at krigen brøt ut er dette viktigere enn noen gang, siden utenlandske støttespillere kan miste lysten hvis store deler av støtten forsvinner i lommene på korrupte tjenere.

Republikanerne i USA er blant de som har pekt på den omfattende korrupsjonen som et argument for å ikke godta en støttepakke til Ukraina. Uten støtte fra USA er krigen så godt som tapt.

Viktor Pavlushchyk leder det nasjonale byrået for korrupsjonsbekjempelse (NACP). Han mener at avsløringene av gjentatte skandaler ikke er nedslående, men et tegn på at Ukraina er på rett vei i kampen mot korrupsjon.

– Hvis vi ser ti år tilbake i tid, hvem ville noen gang ha trodd at lederen for selv en regional domstol kunne bli anklaget for bestikkelser, for ikke å snakke om en så høytstående person som Kniaziev, sier han.

– Men nå vet folk at det ikke er straffefrihet i Ukraina, og at alle som begår bestikkelser vil bli straffeforfulgt.

Pavlushchyk ble utnevnt til stillingen tidligere i år, og det statlige antikorrupsjonsprogrammet forventes å forhindre 4 milliarder dollar i årlig tap for staten som følge av korrupsjon. Så langt er 1 milliard samlet inn.

Ukraina ønsker å bli medlem av EU på sikt, og da må korrupsjonen reduseres betydelig. Men dette gir også Kiev en motivasjon for å lykkes med arbeidet.

Dét mener blant andre Tetiana Shevchuk fra Anti-Corruption Action Centre, en ikke-statlig organisasjon med base i Kiev.

– Selv om vi mener at det har vært god fremgang, har det ikke alltid gått like raskt, sier Shevchuk.

– Særlig etter den russiske invasjonen reagerer samfunnet svært sterkt på enhver form for urettferdighet, så toleransen for korrupsjon er svært lav, og kravet om endring er stort. Myndighetene vet at de ikke har noe annet valg enn å handle.

Men enn så lenge fortsetter krigen på to fronter.

Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her! Kjøp eboken her.