I 2023 hentet 212 000 nordmenn ut til sammen 17,5 millioner døgndoser reseptbelagt og avhengighetsskapende nervemedisin i benzodiazepin-familien.

Nå advarer kommuneoverlege Line Kamilla Heimestøl om utviklingen i en kronikk i Dagens Medisin.

På toppen av alle dosene med benzodiazepiner kommer bruken av såkalte Z-hypnotika, som Zopiklone, som har sammenfallende bruksområde. Disse stoffene er ikke med i tallmaterialet fra Folkehelseinstituttet.

Z-hypnotika har ikke noe med hypnose å gjøre, men er også beroligende nervemedisiner, som virker på tilsvarende måte som benzodiazepin, uten like mange kjente bivirkninger.

Alle stoffer i benzodiazepin-familien er på narkotikalisten. Hvis du ikke har resept er de ulovlige å bruke i Norge. Har du resept, er det ulovlig å bestille de fra utlandet.

Ulovlig innførte piller av denne typen omsettes i store mengder i rusmiljøet, ikke minst blant unge misbrukere. De er relativt billige og lette å få tak i, enkle å bruke og enkle å pakke og frakte. De blandes ofte til dødelige cocktailer med andre narkotiske stoffer og alkohol, der pustestans i dyp rus er en typisk dødsårsak.

Brukes gjennomsnittlig i 82 døgn

Medisinene i benzo-familien skal egentlig bare unntaksvis skrives ut av norske leger. Likevel utstedes det altså hundre tusenvis av lovlige resepter årlig.

Hver reseptmottaker går på benzodiazepin-piller i 82 døgn i gjennomsnitt.

Noen av variantene som selges som piller Norge er alprazolam (Xanor), diazepam (Stesolid, Vival) og klonazepam (Rivotril). De er sterkt vanedannende, kroppens toleranse går opp og stoffet hoper seg opp i kroppen. Avgifting blir vanskeligere og tar lenger tid jo lenger man bruker dem.

Med én enkeltdose på 2 milligram diazepam kan det ta hele 75-220 timer før man igjen kan kjøre bil lovlig.

Legemiddelboka.no skriver:

Ikke førstevalg annet enn i akutte situasjoner.

• Angstlidelser – kortvarig behandling.
• Søvnvansker ledsaget av angst – kortvarig behandling.

Det er ikke indikasjoner for bruk hos barn og ungdom ved angst eller depresjon. Krampeanfall. Preoperativ sedasjon. Ved alvorlige depresjoner kan benzodiazepiner være indisert i noen tid inntil effekten av den antidepressive medikasjon begynner å gjøre seg gjeldende. Alkoholisk delir og benzodiazepindelir er de eneste absolutte indikasjonene for bruk av benzodiazepiner.

Kommuneoverlegen i Porsgrunn, Line Kamilla Heimestøl, leder i Norsk legevaktforum, stiller spørsmål ved den utstrakte bruken. Hun har vansker med å tro at forekomsten av diagnosene som krever benozodiazepin er så utbredt som antallet resepter tilsier.

Fra 1969 til 1982 var diazepam det mest solgte legemiddelet i USA, og først etter flere års bruk ble befolkningen gjort oppmerksom på at legemidlene var avhengighetsskapende. I Norge gikk ikke bruken nedover før utpå 1990-tallet.

Dokumentarer og straffesaker har avdekket at legemiddelselskaper i stor skala har bestukket og premiert leger som skriver ut beslektede preparater, spesielt smertestillende, syntetiske opioider. Skadevirkningene ble dysset ned. Det blir anslått at den såkalte opioid-krisen og det syntetiske opiatet fentanyl de siste 25 årene har tatt livet av langt over en million amerikanere.

Kan øke voldsbruken

Kommunelegen viser til studier som viser at fryktresponsen hos mennesker som er disponert for aggressivitet kan svekkes av benzodiazepiner og dermed senke terskelen for fysisk voldsbruk.

– Vi forskriver gjerne benzodiazepiner til personer med angst, uro og akutte kriser. Disse trenger verktøy til å mestre livet sitt. Men ved bruk av benzodiazepiner, reduseres deres mulighet til å lære seg nye strategier. Vår forskrivning fratar pasienten muligheten til å gjenoppnå funksjonsevnen, skriver Heimestøl.

Et annet paradoks er at den kjemiske abstinensreaksjonen gjerne gir angstlignende symptomer. Men dette er jo et legemiddel som gjerne gis mot angst. Dermed kommer angsten tilbake i form av abstinens.

Benzodiazepiner ble funnet i 3000 rusprøver (PDF) av bilsjåfører allerede i 2010. Hvor mange som kjører i pillerus på norske veier i 2024 er et åpent spørsmål.

Resepter for å fremstå som gode?

– Foreskriver vi vanedannende legemidler fordi det er en enkel løsning, og fordi det kjennes behagelig å bli likt av pasienten? Er reseptblokka en vei til å fremstå som et godt menneske, spør Heimestøl.

I flere saker hvor leger har blitt fratatt autorisasjonen [har] legene vært fremstilt som «gode», med «særlig omsorg for de rusavhengige», med «omsorg for de svake i samfunnet»

Legen peker også på at ingen helseregioner klarte å holde seg til målet om maksimalt 40 dager ventetid for psykisk helsevern. Snittet ligger på 52 dager. En mulighet er derfor at legene skriver ut piller i mangel av bedre alternativer, ifølge kommunelegen.

Avslutningsvis foreslår Heimestøl flere mulige tiltak. Statlige informasjonskampanjer, bedre tilsyn fra Statsforvalteren, bedre bemanning og opplæring og mer erfarne leger som går foran som gode eksempler for yngre og mer usikre leger, er blant tiltakene.

Dessuten foreslår hun at legevakter ikke lenger skal dele ut benzo-piller til hjemmebruk, men kun bruke medikamentene intravenøst og rektalt mens pasienten er på stedet.

 
 
Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her! Kjøp eboken her.